Kreftformer som ofte påvirker seksuallivet for menn

Testikkelkreft er en av de vanligste kreftformene hos yngre menn.

Å få fjernet en testikkel påvirker sjelden seksualfunksjonen fysisk sett. Den friske testikkelen vil danne tilstrekkelig med sædceller og mannlig kjønnshormon til å kompensere for den manglende testikkelen. En eventuell manglende sexlyst, ereksjonsproblemer, tretthet og svingninger i humøret kan tyde på et noe lavt testosteronnivå. Det kan kontrolleres ved en blodprøve.

En engelsk studie viser at de fleste kvinnene i parforholdet var like fornøyd med seksuallivet med mannen sin som før han ble syk. Det som opptok kvinnene, var om mannen fremdeles var fertil (fruktbar), spesielt dersom ikke paret hadde barn fra før. Derfor er det ekstra viktig at spørsmål om seksualitet og fruktbarhet blir skikkelig drøftet mellom lege og pasient. Kvaliteten på sædproduksjonen kan være redusert den første tiden, 6 måneder til 1 år, etter behandlingen. Det anbefales å vente med å lage barn 1–2 år etter avsluttet behandling.

Tiltak
For menn som ønsker å erstatte den manglende testikkelen, finnes testikkelproteser som kan opereres inn i pungen som dermed bevarer et normalt utseende. Protesen kan av noen oppleves som litt i veien i forbindelse med fysisk aktivitet.

Andrologisk laboratorium ved Rikshospitalet, Haukeland universitetssykehus, St. Olavs Hospital og Universitetssykehuset i Nord-Norge gir et tilbud om nedfrysning av sæd dersom dette er ønskelig. Les mer om dette under diagnosen testikkelkreft her på kreftforeningen.no.

Dersom begge testikler blir fjernet (svært sjeldent), vil mannen kunne få tilført testosteron som gelé eller som injeksjoner. Vanligvis opplever ikke mannen nedsatt lyst eller nedsatt seksuell evne og kan fortsatt få orgasme.

Tretthet, slapphet, humørsvingninger, ereksjonsproblemer og nedstemthet kan tyde på et for lavt
innhold av testosteron i blodet. Dette sjekkes lett ved en blodprøve.

Hvis du i en periode har for liten testosteronproduksjon, kan du få tilskudd av testosteron foreskrevet av legen din.

Peniskreft forekommer svært sjeldent, men kreftsvulst(er) i penis kan oppstå. Små kreftsvulster kan fjernes ved hjelp av strålebehandling eller brakyterapi og får, rent fysisk, lite å si for mannens lyst og seksuelle evne. Normalt påvirker heller ikke sykdommen eller behandlingen evnen til å få barn.

Dersom strålebehandling ikke er tilstrekkelig, fjernes penis delvis eller helt (penektomi). Ved delvis fjerning av penis kan mannen teoretisk sett fortsatt få ereksjon og gjennomføre et samleie. Den innerste delen av penis, roten, er stort sett følsom nok til å få en orgasme. En penisamputasjon vil direkte berøre en manns følelse av manndom og kan oppleves sårt og krenkende.

Trygghet og gjensidig tillit er viktig og vil bidra til en god seksuell opplevelse mellom partene.

Tiltak
Mannens evne til å tilfredsstille, for eksempel, en kvinne er ikke totalt fraværende i og med at det er de ytre deler av kvinnens vagina som er de mest følsomme. Det er viktig å merke seg at sex ikke bare omhandler penetrering. Når hele penis er borte, må seksuell stimulering konsentreres om andre følsomme steder på kroppen. Dette skal likevel ikke bagatelliseres. Partnere, uansett mann eller kvinne, er forskjellige og har ulike lyster og behov også på det seksuelle området. Der mannen har vært i et stabilt og langvarig forhold, vil paret ofte finne ut av dette på en god måte. Mer problematisk kan det være der forholdet er nytt, eller der nye forhold skal etableres.

Åpenhet og kommunikasjon med eventuell partner er viktig for å unngå forestillingen om at sex i dette tilfellet er en umulighet.

Menn som har fått behandling for lymfekreft, har i studier vist et høyt nivå av tretthetsfølelse (fatigue) og andre kroppslige symptomer som til en viss grad kan påvirke seksualiteten.

Usikkerhet rundt fruktbarhet kan gi følelsesmessige påkjenninger og reaksjoner som igjen kan virke hemmende på mannens seksualitet.

Tiltak
Dersom du er usikker på om sædkvaliteten din er god nok, kan du få den testet. Det gjøres på andrologiske sentre og andrologiske avdelinger på sykehus. Kontakt fastlegen din for henvisning. Det finnes også tester på nett man kan bestille, men det er usikkert hvor sikre disse er.

Leukemibehandling fører også ofte til en utpreget tretthet lenge etter avsluttet behandling. Det kan være snakk om måneder, og i noen tilfeller år. Denne trettheten, og følelsen av utmattelse, vil kunne påvirke seksualiteten.

Mange av leukemipasientene er relativt unge og har ennå ikke startet med familieplanlegging, eller de er i den alder der familieplanlegging står i fokus. Usikkerhet omkring fruktbarhet kan også her virke hemmende på mannens seksualitet.

Tiltak
Problemer med fruktbarheten er et økende problem ved økende alder og type behandling. Dersom du er usikker på om sædkvaliteten din er god nok, kan du få den testet. Det gjøres på andrologiske sentre og andrologiske avdelinger på sykehus. Kontakt fastlegen din for henvisning. For de som har fått frosset ned sæd på forhånd, kan det være aktuelt med assistert befruktning. Noen av de yngre pasientene er fremdeles fruktbare, men dette er svært uvanlig etter benmargsutryddende stamcelletransplantasjon.

Nedfrysning av sæd, er av og til det eneste alternativet for å kunne få barn senere. Dersom dette gjøres etter start av cellegiftbehandling, må dette gjøres så tidlig som mulig så ikke sædkvaliteten blir dårligere. Selv om man får frosset ned sæden sin, gir ikke dette automatisk rett til assistert befruktning. Denne avgjørelsen blir tatt av behandlende lege etter retningslinjene i lov om assistert befruktning.

Sæden kan fryses ned i inntil tre prøver, som bør tas med et par dagers mellomrom. Mannen bør heller ikke ha sædavgang mindre enn to døgn før hver prøve.

Prostatakreft er den kreftformen hvor seksuallivet hos menn har vært mest studert. Behandlingsmulighetene for denne kreftformen er kirurgi, strålebehandling utenfra og/eller gjennom radioaktive nåler satt inn i prostatakjertelen (brachyterapi) samt hormonbehandling som motvirker testosteronproduksjonen, eventuelt sammen med strålebehandling. Av og til gis cellegift.

En norsk spørreundersøkelse viser at 91 prosent av norske menn som får prostatakreft, oppgir at de får ereksjonsproblemer. Hvor mange av disse som hadde problemer med ereksjon i forkant av sykdommen, fremkommer ikke.

Ereksjonsproblemer kommer ganske umiddelbart etter kirurgi og er størst like etter inngrepet, men kan bedres i mange tilfeller i løpet av de første 1–2 årene etterpå. Det er en noe mindre forekomst av ereksjonsproblemer rett etter strålebehandling. Det viser seg imidlertid at etter to år er ereksjonsproblemer etter strålebehandling like utbredt som ereksjonsproblemer etter kirurgi.

Ved kirurgi skyldes ereksjonssvikten nerveskade, og derfor prøver man så langt det lar seg gjøre å utføre nervesparende operasjoner. Ved utvendig strålebehandling er det blodårene til penis som ofte blir skadet slik at penis ikke får den nødvendige blodtilførselen for å få ereksjon. Jo høyere stråledosen er, desto større er risikoen for ereksjonsproblemer.

Pasienter med svulster begrenset til prostatakjertelen kan få tilbud om nervesparende operasjon, dette for å minimere bivirkninger i form av inkontinens og ereksjonssvikt etter behandlingen.

Etter fjerning av prostatakjertelen kan det være at blærehalsen ikke reagerer/fungerer som før. Hvis det er urin i blæren vil det kunne lekke urin ved utløsning. Rådet er derfor å late vannet før seksuell aktivitet.

Siden testiklene også vil bli utsatt for en stråledose, kan dette føre til nedsatt produksjon av det mannlige kjønnshormonet testosteron, noe som igjen kan påvirke sexlysten. Dette forsterkes ytterligere dersom du har fått hormonbehandling gjennom lengre tid sammen med eller etter strålebehandlingen.

Det er også viktig å være klar over at en del menn har fått ereksjonsproblemer allerede før kreftbehandlingen. Ikke bare påvirkes mannen mentalt av å ha en kreftsykdom, men selve sykdommen kan også ligge slik til at det fysisk sett kan vanskeliggjøre en ereksjon.

Tiltak
Ereksjon er et komplisert samspill mellom hormoner, nerveimpulser, muskler og fysiske og psykiske faktorer.

For å bevare ereksjonsevnen og sensibiliteten i penis er det viktig å opprettholde blodtilstrømningen til svamplegemet i penis. Dersom mannen ønsker å ta opp seksuell aktivitet så raskt som mulig etter behandlingen, er det bare en fordel. Det er heller ikke farlig å ha samleie
mens man er i behandling, men du skal være oppmerksom på at orgasme kan være ubehagelig og til tider smertefullt i denne perioden.

Bekkenbunnstrening er et tiltak mannen kan utføre selv. Denne øvelsen kan bidra til å opprettholde eller bedre ereksjonsevnen, samt stramme lukkemuskel for avføring og urin. Øvelsen utøves ved gjentatte ganger å bryte av strålen ved vannlating. Bekkenbunnstrening kan utføres uavhengig av vannlating – stående eller liggende, med eller uten klær. En måte å sjekke at du utfører øvelsen riktig, er å se at penis løfter seg, eller at du gjentatte ganger klarer å stanse urinstrålen for så å slippe strålen igjen og fortsette vannlatingen.

Det er ofte en fordel å starte med dette allerede før behandlingen da det kan virke forebyggende på både ereksjonsevnen og en eventuell urinlekkasje. Bekkenbunnstrening kan du lese mer om her på kreftforeningen.no under diagnosen prostatakreft.

Bedring av ereksjonsproblem er avhengig av hva som forårsaker problemene. Enkelte pasienter må leve med ereksjonsproblem resten av sitt seksuelt aktive liv, mens andre opplever stor bedring.

Årsaken til ereksjonssvikten er ikke nødvendigvis bare av fysisk art. Belastningen ved sykdom og behandling – engstelse, uro, dårlig selvbilde og nedsatt allmenntilstand – er nok til å miste lysten på sex.

I mange tilfeller kreves det en medisinsk undersøkelse for å fastslå om årsakene ligger på det fysiske eller det psykiske plan. Ikke nøl med å kontakte lege dersom du er i tvil.

Testosteron kan ha en uheldig påvirkning på prostatakreftceller ved at disse kan bli mer aktive, og derfor gis aldri testosterontilskudd for å øke lyst og energinivå under aktiv sykdom, slik man gjør ved testikkelkreft. Derimot finnes det seksualtekniske hjelpemidler og medikamenter. Hvilke hjelpemidler som velges, er avhengig av årsaken til ereksjonssvikten.

Tarmkreft er også en av de diagnosene hvor behandlingen kan påvirke mannens seksualitet. I mange tilfeller vil behandling for endetarmskreft medføre de samme problemene
som hos menn behandlet for prostatakreft.

Bekkenkirurgi generelt kan, ved å kutte nerver, gi visse problemer med ereksjonen. Det er ofte nødvendig å fjerne tykktarm eller endetarm, og det kan bli nødvendig å legge ut en del av tarmen gjennom en åpning på siden av magen (stomi). Nyere metoder innen kirurgi sørger for at færre pasienter må ha en permanent stomi. Den seksuelle funksjonsevnen påvirkes ikke av selve stomioperasjonen. Likevel synes mange stomiopererte at det kan være vanskelig å gjenoppta
seksuallivet. Mange er redd for hvordan partneren vil reagere på stomien, og om det skulle skje lekkasjer fra stomien, eller den gjenværende tarmstumpen.

Dersom svulsten sitter langt nede i endetarmen og nær endetarmsåpningen, vil det bli gjort en såkalt rectumamputasjon hvor endetarmen, eller deler av denne, fjernes og åpningen sys igjen. Dette kan bli en utfordring for par som praktiserer analsex.

Ved det kirurgiske inngrepet hvor den syke tarmen blir fjernet, hender det at nervebaner i underlivet blir skadet. Dette kan gi nedsatt følsomhet og sviktende ereksjon.

Endetarmsåpningskreft (ANI) er en foreløpig liten diagnose- gruppe, men hyppigheten er økende. Det er flere kvinner enn menn som er registrert med kreft i endetarmsåpningen, men man antar at antall menn som rammes er stigende. Behandlingen for denne diagnosen er hovedsakelig cellegift kombinert med strålebehandling. Kirurgi gjøres kun ved svært små svulster der ikke lukkemuskelen blir berørt. På denne måten bevares lukkemuskelen, og de fleste unngår å få stomi (utlagt tarm) og å få endetarmsåpningen sydd igjen (rectumsamputasjon).

Både kvinner og menn har erogene soner rundt endetarmsåpningen. Stimulering av denne kan oppleves av mange som en viktig del av seksuell nytelse og derfor viktig å bevare i så god stand som mulig.

Som ved andre diagnoser vil det også bli bivirkninger og risiko for seneffekter etter behandling også ved denne diagnosen.

I tillegg til uopplagthet med kvalme og slapphet, er diaré og sterk sårhet på strålestedet og inni tarmen vanlige plager pasienten får.

Tiltak
Som ved andre diagnoser som gir utfordringer i seksuallivet, er det også her viktig først og fremst å legge problemstillingen frem for legen din – fastlegen eller kreftlegen – når du er på kontroller. På sykehus der det finnes sexolog anbefales det å kontakte denne for råd og veiledning.

For de fleste stomiopererte er et godt seksualliv mest et spørsmål om tilvenning og litt praktisk tilretteleggelse. Dersom man ikke har fast partner, kan det være fornuftig å fortelle en eventuell ny partner om stomien i god tid før en kommer til det stadiet der det blir aktuelt å kle av seg. På den måten blir det mulighet til å stille spørsmål og venne seg til tanken på noe som er uvant.

De fleste foretrekker å tømme stomiposen før intimitet. Stomiposen kan erstattes med en stomihette eller en mindre pose som ikke så lett kommer i veien. Selve stomien er ikke til hinder ved ulike samleiestillinger, men vil være mer merkbar og vil kunne utsettes for større påkjenninger ved noen stillinger enn i andre.

Noen velger irrigasjonsmetoden som alternativ til posesystem. Dette er kun aktuelt for dem som har fått utlagt tykktarm (colostomi). Irrigering vil si å tømme tarmen med klyster og kan praktiseres cirka 3 måneder etter operasjonen. Det vanlige er å irrigere hver 2. til 3. dag. Det tar gjerne 4–6 uker før tarmen reguleres, slik at det ikke kommer avføring mellom irrigasjonene, og du kan bruke små nette stomiposer/minposer eller stomipropp. Du vil få mer informasjon av stomisykepleier.

Stomipropp kan også benyttes for dem som ikke irrigerer, og som har utlagt tykktarm. Et kriterium er at avføringen er fast og formet. Stomisykepleier kan informere og hjelpe deg med å finne det stomiutstyret som passer best i intime situasjoner.

Mange som ikke har stomi, opplever lekkasje fra endetarmen. Dette kan være svært sjenerende og påvirke lysten på et seksualliv hos begge parter. Det kan da være verdt å prøve analpropp. Dette er en propp som settes inn i endetarmsåpningen og som utvider og former seg til å blokkere åpningen slik at lekkasje forhindres. Den finnes i to ulike størrelser. Analproppen kan være i bruk i opptil 12 timer og fjernes når du kjenner du skal på do.

Noen opplever i starten, at det er ubehagelig å bruke analpropp, på grunn av følelsen av at det er «noe» i endetarmen hele tiden. De fleste blir imidlertid vant til denne følelsen etter å ha brukt proppen i en periode. Andre sier at proppen er et effektivt produkt.

Analproppen anbefales å tas i bruk først etter opplæring av stomisykepleier, uroterapeut eller annet helsepersonell. Analproppen dekkes gjennom forhåndsgodkjent refusjon (blå resept).

Kirurgi ved blærekreft hos menn gir ofte konsekvenser som påvirker mannens seksualitet. Ereksjonssvikt, nedsatt sensibilitet i kjønnsorganer, fravær av sædvæske ved ejakulasjon, reduksjon av penislengden, urinlekkasje og smerter ved orgasme er tilbakemeldinger fra pasienter som er operert for blærekreft. Når blæren fjernes hos menn, fjernes også prostata (blærehalskjertelen).

Tiltak
Der hvor urinblæren må fjernes, blir urinveisåpningen lagt frem gjennom huden på magen slik at urinen kontinuerlig tømmes i en pose – urostomi. Uansett er det viktig å ta opp med lege om muligheten for operative inngrep for å avhjelpe noen av plagene. En vurdering av urolog kan ofte være til hjelp både med tanke på å høre hva som er normalt eller ikke, og med tanke på tips til hvordan lettere leve med urostomi. Av og til kan urologen ved små inngrep lette på plagene.