Hopp direkte til meny Hopp direkte til meny Hopp direkte til innhold Hopp direkte til Søk

Hvordan forklare kreft til barn og ungdom?

Alle studier og all erfaring viser at barn og ungdom bør få informasjon om hva som skjer når noen får kreft, enten det er dem selv eller andre. Her finner du gode svar.

Dersom et barn eller en ungdom selv blir syk, blir de forklart hva som skjer av helsepersonell. Men det kan være andre barn i familien, eller det kan være barn som er pårørende til et familiemedlem som er sykt. I tillegg kommer klassekamerater, venner og foreldrenes venners barn. Disse bør også bli forklart hva som skjer.

De fleste av oss har en forestilling om hva kreft er og kanskje også om hva cellegiftbehandling og strålebehandling er. Likevel er det mange voksne som synes det er vanskelig å skulle forklare dette for barn og ungdom.

For å kunne forklare noe komplisert på en enkel og lettfattelig måte, må man ha en god forståelse av temaet selv.

Vår erfaring er at mange lurer veldig på hvordan de skal klare å forklare all denne nye informasjonen på en god måte. Under finner du forklaringer som er skrevet for barn. Du kan bruke disse til inspirasjon eller la barna lese det selv.

Hva er kreft?

Kreft er et fellesnavn på nesten 200 forskjellige sykdommer. De forskjellige kreftsykdommene har mange ting som er like, men også mange ting som gjør at de er forskjellige.

Det betyr at to mennesker som har kreft, kan oppleve sykdommen ganske likt eller helt forskjellig.

Kroppen vår er bygd opp av millioner av celler. Alle celler har en helt spesiell jobb de skal gjøre i kroppen. For eksempel skal noen celler være hudceller, andre skal være blodceller og noen skal være muskelceller eller nerveceller.

Cellene lever ikke så lenge som et menneske, og derfor lager kroppen nye celler hele tiden.

Dessverre hender det at noe går galt når de nye cellene blir laget. Det hender at kroppen lager noen nye celler som ikke får en spesiell jobb i kroppen, og det kan lage problemer.

Disse cellene blir ofte veldig mange og de kan dytte vekk friske celler slik at de friske cellene ikke får gjort jobben sin.

Disse syke cellene kaller vi kreftceller.

Kreftcellene kan bli veldig mange veldig fort, og noen ganger samler de seg i store klumper som vi ofte kaller svulster.

En svulst kan vi få overalt i kroppen. For eksempel kan vi få en svulst i magen, foten, lungene eller hodet. Kreftcellene kan også være i blodet.

Fordi kreftcellene blir veldig mange på kort tid, klarer ikke kroppen å få de bort selv, og kroppen må derfor få hjelp til å kvitte seg med alle kreftcellene. Kreftceller kan vi få bort ved å skjære bort en kul (svulst). Det kalles på sykehuset operasjon eller kirurgi. Vi kan også ta bort kreftcellene med veldig sterke medisiner som kalles cellegift, eller vi kan bruke noe som kalles stråling.

Mange som får kreft må både operere, få cellegift og få strålebehandling for å bli friske.

Kreft kan ikke smitte fra en person til en annen. Det er derfor ikke farlig å være sammen med, eller klemme og kose med en som har kreft.

Operasjon

Når noen får kreft, kan vi ofte operere bort kulen. Hvem som kan opereres og hvem som ikke kan opereres bestemmes av legen.

Kreft begynner i en celle som igjen blir til mange celler. Til sammen kan disse kreftcellene lage en stor kul (svulst) et eller annet sted i kroppen. Når man opererer skjærer man bort hele denne kulen.

Noen ganger, for eksempel når kulen er i hodet, kan vi ikke alltid ta bort hele kulen, bare mesteparten av den. Hvis legen er redd for at kreftcellene har spredt seg litt utenfor selve kulen, kan man ta bort litt av det friske rundt kulen også.

Inne i kroppen har vi mange organer, for eksempel lunger, nyrer, magesekk, lever og tarmer. Noen ganger kan legen fjerne et helt organ som det vokser en kreftsvulst inni.

Noen organer har vi to stykker av. Hvis det for eksempel vokser en kreftsvulst i en lunge, kan legen ta bort hele den syke lungen, og vi kan leve helt fint med én frisk lunge. Hvis svulsten sitter i tarmen, kan legen ta bort en del av tarmen. Magen fungerer likevel fint.

Veldig mange som får kreft kan operere bort kreften sin. Men mange må få litt mer behandling før kreften er helt borte. Noen ganger gir legen også litt ekstra behandling, for sikkerhets skyld.

Slik ekstra behandling kan være cellegiftbehandling eller strålebehandling.

Cellegiftbehandling

Cellegiftbehandling kalles også kjemoterapi eller cytostatikabehandling, men alle disse tre tingene er akkurat det samme.

Når noen får cellegiftbehandling, får de en medisin som inneholder stoffer som dreper eller skader kreftceller. Cellegiften er en medisin som gjør at kreftcellene ikke kan dele seg lenger, og på den måten vil medisinen stoppe kreften fra å vokse videre utover.

Cellegift kan vi enten få rett i blodet gjennom en tynn plastslange, eller vi kan ta det som tabletter.

Det som er litt dumt med cellegift er at den også dreper og skader noen av de friske cellene vi har i kroppen. Cellegiften skal drepe celler som deler seg veldig fort. Det gjør kreftcellene, så det er bra. Men en del av de friske cellene vi har i kroppen deler seg også veldig fort.

For eksempel deler hårceller seg veldig fort, og derfor dreper ofte cellegiften hårcellene. Det gjør at veldig mange av de menneskene som får cellegiftbehandling også mister håret. Det synes de fleste er dumt, men det er viktig å huske på at håret vokser ut igjen når vi slutter med cellegiften.

Inne i magen og tarmene våre har vi slimhinner som har celler som deler seg veldig fort. Derfor dreper og skader ofte cellegiften slimhinnecellene. Det gjør at mange kan ha litt vondt i magen eller føle seg kvalme og kanskje kaste opp etter at de har fått cellegiften.

De aller fleste som får cellegift føler seg ofte slitne og trøtte. Mange trenger å hvile mye og orker ikke like mye som før.

"Kjemomannen Kasper" er en bok som på en god måte forklarer hva som skjer med kroppen når en får cellegift. Bestill boken gratis her.

Kjemomannen Kasper
Kjemomannen Kasper

Strålebehandling

Når noen har kreft, får de ofte strålebehandling for å bli friske.

Strålene vi bruker i strålebehandling er de samme strålene vi bruker når vi tar røntgenbilde. Den eneste forskjellen er at de strålene vi får ved strålebehandlingen er mye sterkere.

Når vi får strålebehandling mot kreft, dreper eller skader strålene kreftcellene slik at de dør. Når en kreftcelle blir skadet, kan den ikke reparere seg selv og da vil den dø.

Derfor kan strålebehandling gjøre at kreftsykdommen blir borte eller slutter å vokse videre utover i kroppen.

Når noen får strålebehandling, ligger de på en benk som henger sammen med strålemaskinen.

Strålemaskinen har en stor ”arm” som blir plassert i lufta over den som er syk. Det er veldig viktig at den syke ligger akkurat på samme måte hver gang de får strålebehandling, slik at strålene treffer kreftcellene hver gang. Derfor må man også ligge helt stille.

Når man får strålebehandlingen, merker man ingenting. Maskinene kan dure og bråke litt, men det er ikke vondt. Selve strålebehandlingen tar bare noen minutter hver gang.

Når man får strålebehandling, må man gjøre det mange dager på rad. Da virker strålebehandlingen best. Når man har fått strålebehandling i mange dager, kan man bli litt sår i huden akkurat som om man er solbrent.

Mange blir veldig slitne og trenger å hvile mye når de får strålebehandling.

"De gode strålene" er en barnebok som forklarer hvordan strålebehandling foregår. Bestill boken gratis.

Spørsmål og svar

Her finner du svar på spørsmål som andre barn og ungdommer har stilt tidligere.

Siden pappa har kreft - kan mamma også få det? Kan jeg få det?

Alle mennesker kan få kreft, også barn. Det som er viktig å vite, er at de fleste som får kreft er gamle mennesker. Derfor har pappaen din vært veldig uheldig som har fått kreft når han er ung. Det er derfor veldig liten sjanse for at mammaen din skal få kreft. Barn kan også få kreft, men det er heldigvis veldig sjeldent.

Er det vondt å få strålebehandling?

Det er ikke vondt å få strålebehandling. Man må ligge helt stille på en benk og man kjenner ingenting. Det som kan skje er at man blir litt rød og sår i huden etter hvert som man har tatt strålebehandling mange ganger. Det kan nesten se ut som man har blitt solbrent. Da kan man smøre seg med litt god krem.

Har han fått kreft fordi han røyker?

I dag så vet vi at røyking kan gjøre at du får kreft, men det gjelder ikke alle typer kreft. Kreft er egentlig mange forskjellige sykdommer, og den kreftsykdommen vi vet helt sikkert kan komme av røyking, er lungekreft.

Hvorfor dør noen av kreft?

Vi har flere måter vi kan bli frisk av kreft på. Man kan bli operert og skjære bort kreftkulen. Vi kan også gi cellegift som er en veldig sterk medisin eller vi kan gi strålebehandling som også dreper kreftcellene.

Ganske ofte må den som har kreft gjøre alle disse tingene for å bli frisk. Dessverre er det noen ganger at ingen av medisinene virker godt nok. Kreftcellene er så sterke og blir så mange at vi ikke klarer å få bort alle. Da kan man dø av sin kreftsykdom.

Hvorfor blir jeg så sint?

Det kan være mange ting som gjør at du er sint. Når noen man er glad i får en alvorlig sykdom, blir de fleste av oss lei oss, og kanskje også redd. Kanskje du sover dårlig om natten fordi du er redd for hvordan det skal gå med den du kjenner som er syk, eller kanskje du er redd for hvordan det skal gå med deg hvis den som er syk dør.

Å være redd og engstelig er slitsomt, og når vi er slitne har vi ofte lettere for å bli sint. Sinne kan være en måte å få ut mange andre følelser på også. Noen blir sint i stedet for å gråte.

Hvorfor er det så vanskelig å konsentrere seg?

Når noen vi er glad i blir alvorlig syk kan vi bli både redd, sint, lei oss og fortvilet. Dette er følelser som er helt vanlige å ha i en slik situasjon. Men det er slitsomt å være redd og lei seg hele tiden, og det kan også gjøre at man sover dårlig om natten fordi man har mange ting å tenke på. Alt dette gjør at mange synes det er vanskelig å konsentrere seg enten de går på skole eller jobber. Man klarer ikke å konsentrere seg fordi man hele tiden tenker på den som er syk eller kanskje man er redd for at den som er syk skal dø.

Hvorfor vil ikke mamma spise når hun får cellegift?

Når man får cellegift er det veldig mange som ikke orker å spise noe særlig. Det kan komme av flere ting. Noen blir veldig kvalm og uvel når de får cellegift, selv om de får medisiner som skal gjøre at de ikke blir kvalm.

Veldig mange synes at maten smaker veldig rart når de får cellegift og derfor får de ikke lyst på mat. Mat som de før syntes var kjempegodt, smaker plutselig ikke godt mer.

Dessuten er det noen som har en del vondt i kroppen når de får cellegift og når man har vondt mister man ofte lysten på mat. Noen mister også matlysten rett og slett fordi de er syk og lei seg og derfor ikke har lyst på mat.

Hvorfor snakker legen så vanskelig språk?

De som jobber på sykehuset bruker ofte mange vanskelige ord. Det er fordi mange ord som brukes på sykehuset er på et annet språk, nemlig latin. Når legen skal snakke med deg skal han/hun snakke et språk som du forstår og hvis han/hun ikke gjør det må du si ifra.

Det er veldig fint hvis du sier i fra at nå forstår ikke jeg hva du mener så du må forklare det en gang til. Det kan mamma og pappa også gjøre. Det er viktig at dere forstår det legen forteller dere.

Hvorfor blir mamma så trøtt?

Man kan også bli veldig sliten av å få strålebehandling. Kroppen får mye å jobbe med når man får cellegift og stråling og derfor blir man sliten. Dessuten er det mange som ikke orker å spise så mye når man får cellegift og stråling og derfor kan de bli slappe og slitne av det.

Hvorfor må det komme så mange sykepleiere hjem til oss?

Jeg kan godt forstå at du blir lei av at det kommer mange fremmede mennesker hjem til dere. Det hadde vært veldig fint hvis alltid den samme kom slik at dere kunne bli godt kjent. Men de sykepleierne som kommer hjem til dere jobber kanskje ikke hver dag, noen ganger må de jobbe på kvelden og natten, og noen ganger jobber de i helga og da har de fri noen dager midt i uka.

Det gjør at det blir flere forskjellige som kommer hjem til dere. Men det er lov til å be om at det er de samme som kommer, selv om det er flere, så blir dere i hvert fall kjent med de alle sammen.