Det kan være godt å vite at selv om kreftsykdom er en stor belastning på familien og på barna, klarer de aller fleste seg svært godt.

Når mor eller far får kreft, betyr det ofte store forandringer i barn og unges liv. Hverdagen blir brått og i lang tid preget av engstelse og bekymring. En kreftdiagnose fører som oftest til et stort sjokk og en krise for både pasient og nær familie. I tillegg kan det føre til en rekke følelsesmessige, praktiske og økonomiske utfordringer.

Ung KreftOrganisasjonen Ung Kreft har flere tilbud til barn og unge som er kreftsyke eller pårørende.

Mange bekymrer seg for hvordan de skal ivareta barna hjemme når de selv må være på sykehuset. Hvordan vil barna mine takle dette følelsesmessig? Hvem skal hente og bringe, lage mat, følge opp lekser og alt det andre av praktiske utfordringer i hverdagen?

Antall barn og unge med kreftsyke foreldre

I Norge lever mange barn og unge – ofte over flere år – med kreft tett inn på seg.

  • Flere enn 34 000 barn og unge under 18 år har en forelder som har eller har hatt kreft.
  • Nærmere 31 000 unge voksne mellom 19 og 25 år har en forelder som har eller har hatt kreft.
  • Hvert år opplever nesten 3 500 barn og unge under 18 år at en av foreldrene får kreft.
  • Hvert år opplever om lag 2 300 unge voksne mellom 19 og 25 år at en av foreldrene får kreft.
  • Rundt 700 barn og unge under 18 år vil miste en forelder av kreft i løpet av ett år, og det er mer vanlig å miste en far enn en mor.
  • Antallet unge voksne som mister en mor eller en far i løpet av et år er rundt 800.

Barn trenger informasjon

I tillegg til sin egen belastning må foreldre også ivareta barnas behov for støtte og informasjon.

For en mor eller far med kreft, eller for den «friske» pårørende, kan det være vanskelig å vite hvordan en skal fortelle barna om sykdommen og hvilken informasjon en skal gi. Hvilke behov har barna og hvilke reaksjoner kan vi forvente, ikke bare hjemme, men blant venner og på skolen?

Treffpunkt er et tilbud til barn og ungeFor de som har noen i familien som har kreft, eller som er død av kreft. Se mer om våre tilbud og arrangementer

Barn trenger informasjon for å forstå hva som skjer og for å mestre en ny livssituasjon med kreft i familien. De trenger informasjon om sykdommen og hvordan den kan påvirke hverdagen.

Selv om dere ikke selv vet så mye i starten, er det viktig at barna får informasjon så tidlig som mulig. Slik føler de seg involvert og betydningsfulle i det som skjer. Det er viktig at barna får den informasjonen de trenger og at de får mulighet til å stille spørsmål. Kreftforeningen har gjort et kartleggingsarbeid som tar for seg hvilke behov barn har som pårørende til en med kreft. Det har resultert i brosjyren «Se meg, hør på meg og snakk med meg».

App for barn og unge som er pårørendeAppen er en videreføring av den populære boken «Meg også – bok for barn og ungdom som opplever sykdom i familien».

Boken «Da pappa fikk kreft» forklarer voksne hvordan de kan snakke med barn når en forelder får kreft. Forfatteren beskriver lille Astrids tanker og opplevelser når  pappaen får hjernesvulst.

Hvordan snakke med barn om kreft?

  • Forbered barna på en viktig beskjed. Du har rett til å få hjelp av helsepersonell når du skal informere barna dine. I helsepersonelloven kan du lese mer.
  • Bruk ordet kreft.
  • Snakk om hvordan behandlingen vil påvirke den som er syk.
  • Fortell at kreft er en alvorlig sykdom som må behandles.
  • Formidle tro og håp på at medisinen og behandlingen virker.
  • Snakk om hvordan hverdagen vil bli for barna.

Når mamma eller pappa ikke kan bli frisk

De aller fleste blir friske av kreft, men noen ikke blir det. Med dagens medisiner kan mange leve lenge med sykdommen. Mange foreldre blir usikre på hvordan barna skal informeres og involveres.

Barn bør få informasjon om endringene de opplever slik at de forstår det som skjer. Dersom den syke fortsatt får behandling og en har håp om å kunne holde sykdommen i sjakk en stund, må barna få ta del i det håpet.

Krise og sorgreaksjoner hos barn og ungdomNoen barn vil ha mange og sterke reaksjoner, andre viser mindre synlige reaksjoner. Selv om barn ikke viser store reaksjoner er de ikke uberørt av det som skjer.

En trøstetanke for barn kan være: «Selv om det i dag ikke finnes medisiner som kan gjøre mamma eller pappa frisk, så forskes det hver dag i Norge og i verden for å finne nye medisiner.»

Det kan være vanskelig for barn å «vente» i måneder og år på at den som er syk skal dø.

Når den siste tiden nærmer seg, må barna få informasjon om det som skjer. Når de får følge den som er syk og ser den som blir dårligere, blir det lettere å forstå det som skjer. Barna får forberedt seg på at mamma eller pappa skal dø og får tatt avskjed med den de mister.

Det er også viktig at barna får ta del i fellesskapet med resten av familien. Det at barn blir involvert og tatt på alvor vil kunne hjelpe dem videre i sorgen. Det kan også gi gode minner i en vanskelig situasjon som de deler med resten av familien.

Når foreldre dørEn brosjyre om hvordan man kan hjelpe barn når de mister en av sine foreldre

Sørg for å få støtte fra andre

Familie, venner, naboer og foreldre til barnas venner og klassekamerater kan være en stor ressurs for familier som opplever dødsfall og sorg.

I tillegg kan fastlege, kreftsykepleier eller kreftkoordinator være til støtte eller henvise videre ved behov. For barna kan lærere og helsesøster være en de kan snakke med og som bryr seg.

Barn kan ha mange spørsmål og tanker om hva som skjer med den døde. Det er ikke alltid like enkelt å forklare, men barn aksepterer også at den voksne ikke vet.

Boken «Hva skjer når vi dør» av Atle Dyregrov kan være fin å bruke når man skal forklare hva som skjer ved dødsfall, begravelse og bisettelse.

Besøk på sykehus

På sykehuset er det barneansvarlige som har et ekstra ansvar for barna. De kan hjelpe dere med oppfølging og støtte både på sykehuset og i kommunen der dere bor.

Barn har ofte et skremmende bilde av sykehus og kan ha forestillinger om hva som skjer som kan være annerledes enn virkeligheten. Det er viktig at barnet får komme på besøk så tidlig som mulig.

Det kan være lurt å avtale med sykehuset når det passer best at barna dine kommer. Dette er en god anledning for den barneansvarlige eller sykehuspersonalet til å treffe barna dine.

Barn under 14 år kan få dekket reiseutgifter for å besøke foreldre på sykehus når oppholdet har vart over 14 dager.

Filmen "Se meg" Hvordan alvorlig sykdom påvirker barn og ungdoms skolehverdag.

Barnehage og skole

Barnehage- eller skolehverdagen påvirkes av familiens sykdomssituasjon.

Normale reaksjoner på sorg og krise kan være en utfordring i barnas skolehverdag og det er derfor viktig at lærerne og personalet i barnehagen vet hvilken situasjon dere er i:

  • Problemer med å konsentrere seg
  • Glemmer mye
  • Urolig
  • Stresset – tåler mindre
  • Trøtt
  • Engstelige
  • Triste
  • Sinte

Mange foreldre sliter med de samme reaksjonene.

Foreldre avgjør selv om lærerne skal få informasjon. Vi anbefaler alltid at skolen blir informert ved alvorlig sykdom i familien.

Last gjerne ned vår lærerveiledning om barn og ungdom i krise (pdf). Dette kan være til hjelp for barnehagen og skolen.

Når lærer/barnehagepersonell får god informasjon, kan de være med på å se barnet og gi det støtte i en vanskelig tid. Kanskje barnet vil trenge litt ekstra oppfølging og hjelp til lekser?

Bør klassen få informasjon?

I barn og ungdoms hverdag spiller skolen og vennene en sentral rolle. Mange barn synes det kan være godt at klassen vet om sykdommen og hvordan det er hjemme hos dere nå. Andre barn ønsker ikke noe oppmerksomhet rundt dette og synes det er nok at de nærmeste vennene har informasjon.

Barn er forskjellige og må få lov til å bestemme over hvem som får informasjon om familiens situasjon, og på hvilken måte informasjon blir gitt.

Filmen «skal klassen få vite?» gir gode råd om forberedelse til klasseromssamtale.

Både medelever og lærere kan ha mange ting de lurer på. Erfaringsmessig vet vi at skolebesøk er en fin måte å informere medelever og lærere på for å skape forståelse for elevens nye situasjon. Hensikten med et skolebesøk er å oppklare mulige rykter og misforståelser rundt sykdommen og gjøre elevens skolehverdag bedre.

Dere kan få hjelp til å snakke med skolen fra helsesøster, kreftkoordinator, sykehuset eller Kreftlinjen.

Tre filmer om barn og unge som pårørende til kreft

Vi har laget tre filmer som gir råd og inspirasjon til hvordan vi kan ivareta barn og unge som er pårørende til noen med kreft.

Råd fra fagfolkKreftlinjen har spesialsykepleiere, jurister og sosionomer som kan svare deg.Ring800 57 338Mandag - fredag: 09.00 - 15.00Send epostEpostSvar innen 72tChatChatMandag - fredag: 09.00 - 15.00

 

Barn som pårørende

Last ned undervisningsmateriell for helsepersonell

 

Barn i sorg

Last ned undervisningsmateriell for helsesøstre og lærere

 

Ungdom som pårørende og etterlatt

Last ned undervisningsmateriell for helsepersonell og lærere

Var denne siden nyttig?