Hvem har ansvar for begravelsen?

Alle som er over 18 år har rett til å bestemme selv hvem som skal ta ansvar for begravelsen etter at en er død. Dette må gjøres med en skriftlig erklæring som må være undertegnet og datert.

Hvis det ikke foreligger en slik erklæring har den avdødes nærmeste etterlatte over 18 år rett til ordne begravelsen i følgende rekkefølge:

  • ektefelle/partner/samboer i stabilt ekteskapslignende eller partnerskapslignende forhold
  • barn
  • foreldre
  • barnebarn
  • besteforeldre
  • søsken
  • søskens barn
  • foreldres søsken

Oppstår det uenighet, avgjør kommunen hvem som skal gjøre dette. Hvis de etterlatte ikke følger opp eller der det ikke finnes etterlatte er det kommunen som ordner begravelsen.  

Råd fra fagfolkKreftlinjen har spesialsykepleiere, jurister og sosionomer som kan svare deg.Ring800 57 338Mandag - fredag: 09.00 - 15.00Send epostEpostSvar innen 72tChatChatMandag - fredag: 09.00 - 15.00

Frister

Fristen for å gravlegge eller kremere noen er senest ti dager etter dødsfallet. Urnenedsettelse må skje senest seks måneder etter dødsfallet.

Begravelsesbyrå

Du kan ordne alt ved en begravelse selv, men de fleste velger å kjøpe tjenester fra et begravelsesbyrå. Begravelsesbyrået har oversikt over de fleste trossamfunn. Du kan avtale med begravelsesbyrået hva du eventuelt ønsker å gjøre selv som for eksempel å vaske og stelle den døde eller å velge musikk eller blomster. 

Byrået skal uoppfordret tilby en prisliste og gi et prisoverslag over de tjenestene du ønsker. Hvis prisen for eksempel blir høyere enn du ønsker kan du be om et nytt tilbud eller be om tilbud fra andre byråer. Noen velger å spare inn litt ved å gjøre noe selv, for eksempel annonsering og pynting. Du kan søke Nav om støtte til gravferden. Denne støtten er økonomisk behovsprøvd når avdøde var over 18 år og er på maksimalt 23 337 kroner.

Behovsprøvingen tar utgangspunkt i formuesforhold i siste tilgjengelige ligning. Dersom eventuell formue er brukt opp, er det mulig å be likningskontoret om forhåndsligning før eller i forbindelse med at kravet om stønad blir satt frem.

Dette kan begravelsesbyrået bistå med:

  • kontakt med prest, taler, musikere, sangere, ansvarlige for kirkegård
  • nødvendige papirer til tingrett, politi, NAV-kontor
  • melding og oppgjør med NAV-kontor
  • anskaffelse av kiste og utstyr
  • stell av den døde
  • transport
  • annonsering
  • tilrettelegging og deltakelse under sørgehøytiden
  • trykking av program og takkekort
  • bestilling av blomster og dekorasjoner
  • minnesamvær
  • nedsetting av urne
  • gravsten eller inskripsjon
  • forsendelse av båre i inn- eller utland

Fakturaen på begravelsesbyråets tjenester er sammen med andre gravferdsutgifter noe som kan belastes boet.

Hvis man ikke bruker begravelsesbyrå, må man uavhengig av tro eller livssyn ta kontakt med kirkevergen i kommunen. 

Planlegging av seremonien

Det er flere nettsteder som kan være til hjelp ved planlegging av begravelsesseremonien. Her finner du råd for å planlegge seremonien, velge sted for seremonien, huskeliste, musikalske innslag osv.

Dødsfall i utlandet

Hvis en person dør i utlandet, kan det være kostbart å få vedkommende hjem. Du kan undersøke om reiseforsikringen dekker utgiftene til hjemtransport. Man kan også ha rett til båretransport fra Nav.  Ved kremasjon i utlandet må Den norske ambassaden eller konsulatet godkjenne innførsel av urnen til Norge, deretter kan urnen tas med i håndbagasje på fly. Ulike land har ulike skikker når det gjelder balsamering og når gravferden skal finne sted. Begravelsesbyrået kan bistå deg med mer informasjon om dette

Grav, gravsted og spre asken

Gravstedet kan være en festegrav, en fri grav, familiegrav eller anonymt i en minnelund.

Alle har rett til en såkalt fri grav i kommunen de bor i når de dør, såfremt det gjelder en enkelt grav. En «fri grav» er kun fri for avgift i 20 år (se gravferdsloven § 6 og § 19). Ved eventuell gravlegging av askeurne i samme grav innenfor tidsrommet på 20 år, regnes ny fri gravperiode fra gravleggingen av askeurnen.

20 år etter gravleggelsen kan kommunen gi tillatelse til at andre blir gravlagt i den samme graven, men som etterlatt kan du hindre dette ved å betale en avgift, eller «feste graven» når friperioden er over.

Den som er ansvarlig for fri grav – fester – skal gis anledning til å feste graven ved fredningstidens utløp, og har ansvar for at dette eventuelt blir gjort. Kirkevergen sender ut varsel om forfall til den som står som ansvarlig. Dersom feste ikke er opprettet innen seks måneder etter forfall, faller graven tilbake til kirkegården. Det er festers plikt å melde adresseforandring.

Ingen kan gravlegges i festet gravsted uten samtykke av festeren. Dersom festerens samtykke ikke kan innhentes, kan kirkelig fellesråd ta avgjørelse om gravlegging.

Ønsker du gravlegging i en annen kommune enn bostedskommunen kan Kirkelig fellesråd godkjenne dette, men det kan medføre ekstra kostnader.

Kremasjon kan medføre en avgift. Jordbegravelse av kiste på gravlund i egen kommune er kostnadsfritt.

Dersom det er ønske om at asken spres for vinden, kan en søke fylkesmannen i fylket der en ønsker at asken skal spres om dette. 

Klage på begravelsesbyrå

Du kan klage på begravelsesbyrået. Ta først opp med byrået hva du ikke var fornøyd med. En klage sendes til klagenemnda for gravferdstjenester.

Var denne siden nyttig?