Å spise godt betyr i denne sammenhengen å spise variert og nok til å holde kroppsvekten. Ingen enkelt matvare eller grupper av matvarer inneholder all næringen kroppen din trenger. For at kroppen skal fungere godt, trenger den næringsstoffer som inkluderer protein, karbohydrater, fett, vitaminer, mineraler og vann. 

Om du spiser litt fra hver av disse gruppene hver dag, har du et variert kosthold.

  • Frukt og grønnsaker. Rå, kokte eller moste grønnsaker, frukt og bær inneholder viktige vitaminer, mineraler og fiber som kroppen trenger.
  • Fisk, kjøtt, egg og nøtter. Fisk, skalldyr, kylling og kalkun, egg, ost, bønner og nøtter gir proteiner i tillegg til viktige vitaminer og mineraler.
  • Fullkornsprodukter. Brød, pasta, ris, frø, grøt og frokostblandinger gir karbohydrater, proteiner, fiber, vitaminer og mineraler.
  • Meieriprodukter. Melk og andre meieriprodukter som ost, smør og yoghurt gir tilskudd av proteiner, fett, vitaminer og mineraler.

Er du usikker på hva som er sunne valg? Se etter nøkkelhullsmerket når du handler. 

 

Om du har nedsatt matlyst og ikke klarer å spise som du pleier, er det andre råd som gjelder. Da kan du følge kostråd ved nedsatt matlyst og vekttap  fram til matlysten er tilbake, og vekten har stabilisert seg.

Råd fra fagfolkKreftlinjen har spesialsykepleiere, jurister og sosionomer som kan svare deg.Ring800 57 338Mandag - fredag: 09.00 - 15.00Send epostEpostSvar innen 72tChatChatMandag - fredag: 09.00 - 15.00

Før behandling

Kreftbehandling kan kreve mye energi som du bør forsøke å få igjen gjennom maten du spiser. Bruk tiden før behandling til å forberede deg.

Er du undervektig fra før eller har mistet mye vekt i løpet av kort tid, bør du forsøke å legge på deg før behandlingen starter. Som et eksempel kan vi si at en kvinne som normalt veier 70 kg og mister 3,5 kg i løpet av en måned, har et stort vekttap. Les mer om kostråd ved nedsatt matlyst og vekttap.

Det kan virke forvirrende å skulle spise mat med mye energi og protein fordi matvarene kan oppfattes som usunne. Det er imidlertid kun i den korte perioden rett før og under aktiv behandling at du bør endre kostholdet for å holde vekten.

Du bør være forsiktig med å utelate enkelte typer matvarer fra kostholdet uten at du har fått anbefalt dette fra en fagperson. Om du eksempelvis slutter å spise meieriprodukter som melk, yoghurt og ost, vil du miste hovedkilden til kalsium.

Det kan også være uheldig å få i seg for mye av bestemte næringsstoffer, spesielt gjennom tabletter. I enkelte tilfeller kan det gjøre mer skade enn nytte

Du bør også være forsiktig med å følge dietter som hevder å kunne bekjempe kreft. Dietter innebærer ofte at du må kutte ut en rekke matvarer, noe som igjen kan føre til uønsket vekttap.

Noen nyttige tips:

  • Undersøk mulighetene for å få mat bragt hjem i perioden du er under behandling.
  • Gå til tannlegen før behandlingen starter; kreftbehandling (spesielt stråling) kan gi økt infeksjonsrisiko i munnen, i tillegg til at bivirkninger av behandling kan påvirke munnhelsen.
  • Lag porsjoner med mat som du kan fryse ned, eller undersøk om det er noen som kan hjelpe deg med matlaging. Du kan også finne frem oppskrifter på mat som har myk konsistens og god sammensetning av næringsstoffer.
  • Har du kreft i hals, munn eller mage– og tarmsystemet, kan behandlingen påvirke fordøyelsen. Da kan du få behov for å tilpasse matens konsistens, og en blender eller stavmikser vil være nyttig.

Under behandling

For å bygge opp nye friske celler og styrke immunforsvaret, må kroppen få riktig og tilstrekkelig næring. Spiser du nok, orker du mer, tåler behandlingen bedre og reduserer risikoen for infeksjoner.

Matlyst og smakSe vår brosjyre med kostråd og informasjon til kreftpasienter, pårørende og helsepersonell i pdf.

Kreftpasienter reagerer ulikt på behandlingen. Hvordan kroppen og matlysten påvirkes, varierer: Noen går ned i vekt, noen holder vekten og andre legger på seg av behandlingen. Når du går i gang med kreftbehandling, bør du følge med på vekten.

Etter behandling

Når behandlingen er avsluttet vil mange bivirkninger etter hvert kunne forsvinne. Noen ernæringsrelaterte senskader som redusert matlyst, munntørrhet og smaksendring kan imidlertid vare en stund etter behandlingen.

Noen trenger veiledning for å lindre ernæringsplager etter behandling. Om du har gått mye ned i vekt, eller vært gjennom kirurgi i mage- og tarmsystemet, bør du få hjelp av lege eller klinisk ernæringsfysiolog til å sette sammen kostholdet som er best for deg.

Næringsdrikker og proteinpulverNæringstilskudd kan du få på blå resept dersom sykdommen eller behandlingen har innvirkning på munn, svelg eller spiserør eller hindrer deg å få i deg mat og viktige næringsstoffer.

Det er mange helsefordeler med å spise godt, men vi kjenner ennå ikke godt nok til matens betydning for forebygging av tilbakefall. Forskningen tyder imidlertid på at det er en sammenheng mellom overvekt og manglende fysisk aktivitet, og økt risiko for tilbakefall av enkelte krefttyper.

Vi anbefaler derfor at du etter kreftbehandling følger rådene våre for fysisk aktivitet og kostråd for å forebygge kreft. Rådene innebærer å:

  • Spise minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag,
  • Velge grove kornprodukter
  • Velge magre meieriprodukter/matoljer og myk margarin i stedet for hard margarin og smør.
  • Spise fisk til middag to til tre ganger i uken, og gjerne også som pålegg.
  • Velge rene kjøttprodukter, som fileter og renskåret kjøtt, begrense mengden rødt kjøtt og unngå bearbeidede kjøttprodukter som bacon, kjøttdeig og pølser, så langt det er mulig.
  • Unngå mat og drikke med mye sukker
  • Være forsiktig med salt og salt mat.
  • Velg vann som tørstedrikk og begrense mengden alkohol.

 

Var denne siden nyttig?