Hopp direkte til meny Hopp direkte til meny Hopp direkte til innhold Hopp direkte til Søk

Kostråd til kreftpasienter

Behandlingen kan gi bivirkninger som påvirker matlyst, smak og fordøyelse. Noen føler seg kvalme eller slappe, og enkelte kreftformer kan gjøre det vanskelig å tygge og svelge maten.

Hva slags mat du bør spise er relatert til hvilken kreft du har, hva slags behandling du skal igjennom og ulike bivirkninger behandlingen gir eller sykdommen i seg selv gir. Derfor er det viktig at du snakker med lege eller klinisk ernæringsfysiolog om hva slags mat du bør eller ikke bør spise.

Det er ingen grunn til å endre på kostholdet hvis du ikke går ned i vekt eller ikke har bivirkninger av behandlingen. Ved å spise allsidig og å følge kostråd mot kreft sikrer du at du får i deg næringsstoffene kroppen trenger. Før behandlingen starter, vet du ikke om den vil gi deg bivirkninger. Men kreftbehandling kan kreve mye energi som du bør forsøke å få igjen gjennom maten du spiser. Få kostråd i ventetiden før behandling.

Kreftbehandlingen er rettet mot kreftcellene, men friske celler vil også påvirkes. For å bygge opp nye friske celler og for å styrke immunforsvaret, er det viktig at kroppen din får tilstrekkelig og riktig næring. Det er viktig at du spiser nok slik at du får krefter til å orke mer, at du tolererer behandlingen og for at risikoen for infeksjon skal gå ned.

Spis allsidig

Ingen enkelt matvare eller grupper av matvarer inneholder all den næringen som kroppen trenger. For at kroppen skal fungere godt trenger den vitaminer, mineraler og næringsstoffene proteiner, karbohydrater og fett som gir energi. Det er sammensetningen i kostholdet ditt som betyr mest.

Hva er allsidig kost?

Spis litt fra hver av disse gruppene hver dag, så har du et allsidig kosthold.

  • Frukt og grønnsaker. Rå, kokte eller moste grønnsaker, frukt og bær inneholder viktige vitaminer, mineraler og fiber som kroppen trenger.
  • Fisk, kjøtt, egg og nøtter. Fisk, skalldyr, kylling og kalkun, egg, ost, bønner og nøtter gir proteiner i tillegg til viktige vitaminer og mineraler.
  • Fullkornsprodukter. Brød, pasta, ris, frø, grøt og frokostblandinger gir karbohydrater, proteiner, fiber, vitaminer og mineraler.
  • Meieriprodukter. Melk og andre meieriprodukter som ost, smør og yoghurt gir tilskudd av proteiner, fett, vitaminer og mineraler.

Et allsidig og balansert kosthold vil minske risikoen for tilbakefall av kreft. Er du usikker på hva som er de sunne alternativene? Se etter nøkkelhullsmerket når du handler mat og få tips til å ta noen små grep som kan utgjøre stor forskjell. 

Tallerkenmodellen er en hjelp til deg for å få i deg de næringsstoffene du trenger. 1/3 av tallerken bør være grønnsaker og frukt, 1/3 fullkorn og poteter og 1/3 fisk, kjøtt og egg.

Så langt det går anbefaler vi deg som er kreftpasient å spise allsidig og variert. Kreftbehandlingen og sykdommen kan imidlertid påvirke hva og hvor mye du klarer å spise. Da kan det for en periode være viktig at maten du spiser er tilpasset dette.

Spis regelmessig

Du bør spise minst fem måltider for dagen, tre hovedmåltider og to mellommåltider. Når du er syk er det ekstra viktig med en god måltidsrytme. Spis helst hver tredje time, for å holde vekten stabil og for fordøyelsens skyld. Sykdommen i seg selv eller behandlingen du får, kan gi nedsatt matlyst eller problemer med å spise. Matlysten påvirkes også av hvilken krefttype du har og hva slags behandlingsforløp du går gjennom.

Hold vekten

Når du er syk bør du helst ikke gå ned i vekt. Vekttap i forbindelse med sykdom er ikke gunstig, uansett om du føler at du har noen kilo for mye eller ikke. Sykdom vil ofte både øke næringsbehovet og redusere matlysten.

Vær spesielt oppmerksom på å spise nok om du har en KMI (kroppsmasseindeks) under 20. Det bør du også være hvis du går uventet ned i vekt. For å opprettholde vekten bør du spise mer energi- og proteinrik mat enn du pleier, selv om det betyr at du velger mindre sunne matvarer enn ellers.

Bør jeg ta kosttilskudd?

Kosttilskudd kan være vitaminer og mineraltilskudd, tran eller andre næringsstoffer i konsentrert form. Vi anbefaler at du ikke tar kosttilskudd. Et allsidig kosthold gjør at de fleste får i seg det de trenger av næringsstoffer gjennom maten de spiser. 

Noen ganger kan kosttilskudd gjøre mer skade enn nytte. Overdosering av kosttilskudd eller flere tilskudd med samme næringsstoff kan gi helseskader. Store doser av enkelte antioksidanttilskudd, også vitaminer og mineraler, kan for eksempel redusere behandlingseffekten av cellegift og stråling.

Noen kreftpasienter tar større doser av kosttilskudd i håp om at det kan bidra til å drepe kreftcellene. Det er ikke vitenskapelig dokumentert. 

For noen er kosttilskudd likevel nyttig:

  • Dersom du ikke får dekket energibehovet ditt bør du ta tilskudd av vitaminer og mineraler (multivitamineraltablett) og/eller tran.
  • Hvis du spiser lite fet fisk bør du ta tran eller omega 3.
  • Etter kirurgi eller stråling, som omfatter mage- og tarmsystemet, kan du også behøve ekstra tilskudd av enkelte næringsstoffer.
  • Hvis du må være forsiktig med soleksponering av huden etter stråling kan du ha behov for tilskudd av D-vitamin. (Dette må du snakke med legen din om).

Hvis du tar medisiner (uansett om det er kreftmedisiner eller andre) eller er under kreftbehandling bør du informere lege, sykepleier og klinisk ernæringsfysiolog om kosttilskuddene du tar, selv om du tenker at de kan være harmløse. Selv om kosttilskudd kan kjøpes uten resept eller omtales som naturlig, er de ikke nødvendigvis gunstige for deg i din situasjon.

Sukker og kreft

Fordi vi spiser tusenvis av næringsstoffer fra maten hver dag, er det vanskelig å forstå sammenhenger mellom enkelte næringsstoffer og kreft. Det kan være en sammenheng mellom sukker og utvikling av kreft, men det trengs mer forskning på området. 

Alle cellene i kroppen trenger sukker i form av glukose som finnes i blodet for å fungere normalt. Men å spise sukker får ikke kreftceller til å vokse raskere.

Et unntak er hvis matlysten er redusert eller det er vanskelig å spise. Da blir det viktigere at du spiser enn hva du spiser. Slik kan du dekke energi- og proteinbehovet og hindre at du går ned i vekt. For å ha et tilstrekkelig næringsinntak kan det da være riktig å spise energirike matvarer eller tilskudd som inneholder sukker.

Ernæringsrelaterte problemer under kreftbehandling:

Vekttap

Du kan oppleve å gå ned i vekt, uten at du forsøker. Det kan skyldes at du får i deg for lite mat eller at sykdommen i seg selv gjør at du trenger mer mat enn normalt. Du bør veie deg hver uke for å følge med på om du går ned i vekt.

Vekttapet kan også skyldes andre plager du opplever, som gjør det vanskelig å spise. Hør med legen din eller en klinisk ernæringsfysiolog for å få noen tips til hva du kan gjøre.

Dårlig appetitt

Har du dårlig appetitt eller føler deg mett etter noen få munnfuller, bør du prøve å fordele maten på flere små måltider.

  • Spis mat med to-tre timers mellomrom.
  • Spis det du har lyst på - litt mat er bedre enn ingen mat.
  • Velg energi­- og proteinrike matvarer.
  • Vent med å drikke til etter du har spist, ofte kan det gjøre at du kjenner deg mett og derfor får i deg mindre mat.
  • Hvis du har mulighet til det, så spis sammen med noen. Maten smaker ofte bedre i selskap med andre.
  • Fargerike matretter kan også skjerpe appetitten.
  • Vær i bevegelse.

Smaksforandringer

Mange opplever smaksforandringer og at ingenting smaker som før. Dette kan vare gjennom hele behandlingsløpet, men også i noen måneder etter at behandlingen er avsluttet.

  • Velg de matvarene du har lyst på og som ikke gir deg ubehag. Hvis du ikke har lyst på rødt kjøtt, prøv andre proteinrike matvarer som fisk, skalldyr, kylling, kalkun, egg, melk, ost, bønner, erter og nøtter.
  • Bruk marinader eller urter og krydder, gjerne typer du vanligvis ikke bruker.
  • Prøv bacon, skinke eller løk for å tilføre grønnsaker mer smak.
  • Velg fargerike matvarer og mat som lukter godt.
  • Server maten romtemperert.

Strålebehandling mot munnhulen kan føre til at smaken forsvinner helt. De som har fått slik behandling, forteller at å spise føles som å tygge bomull eller sagmugg. Hvis luktesansen i tillegg er tapt eller svak, kan det være vanskelig å få lyst på mat. Fargerik mat kan hjelpe noe. Du kan også prøve å anrette maten i små delikate porsjoner.

Hva gjør du dersom du ikke får til å spise? 

Du bør forsøke å få i deg nok næring gjennom kostholdet. Går ikke det kan du bruke kosttilskudd/ernæringstilskudd som energipulver eller næringsdrikker. Dersom plagene blir for store og du har behov for å få næringen på andre måter, så er alternativene sondeernæring eller intravenøs ernæring:

  • Sondeernæring er flytende næring som tilføres magesekken eller tarmen via en slange gjennom nesen din. Du kan også få sondeernæring direkte til magesekken gjennom en PEG, en "knapp" på magen. Har du gått veldig ned i vekt, har vanskeligheter med å svelge eller av andre grunner ikke får i deg nok næring ved å spise er sondeernæring mulig løsning. Etter kirurgi i mage- og tarmsystemet kan det også hende at du ikke kan spise normalt på en stund.
  • Intravenøs ernæring er å tilføre næring rett i blodet ditt. Dette er kun nødvendig dersom mage- og tarmsystemet ditt ikke fungerer som det skal, for eksempel der deler av tarmen er operert bort eller det ikke er passasje i tarmen din.

Tørr munn

  • Du bør drikke mye, minst to liter hver dag. Sitronvann og te med sitron er gode alternativer.
  • Drikk næringsrike drikker som sure melketyper (kefir, Cultura og skummet kultur), sportsdrikker, frukt- og grønnsakssaft og juice.
  • Fukt munnen ofte med vann.
  • Spis myk eller moset mat, grøt, supper og eggeretter.
  • Spis mat med mye saus og salat med dressing.
  • Tygg sukkerfri tyggegummi eller sug på sukkerfrie pastiller og syrlige drops.
  • Hold leppene myke med leppepomade.
  • Lag eller kjøp såkalt fysiologisk saltvann (1 teskje koksalt i 1 liter vann) og skyll munnen før og etter hvert måltid.
  • Sørg for godt munnstell. Puss tennene med myk tannbørste, før og etter hvert måltid, og skyll munnen ofte.
  • Hvis du er plaget av seigt spytt kan det hjelpe å drikke lunkent vann eller lunken te med sukker. Tynne, klare drikker er ofte bedre enn tykke drikker (som melk). Eventuelt kan du bruke slimløsende medikamenter som kan kjøpes på apotek.

Sår munn

Noen typer mat kan irritere hvis du har sår munnhule, og gjøre det vanskelig å tygge og svelge.

  • Velg mat med myk konsistens, som suppe (gjerne kalde) og mat som er myk eller lar seg mose. Kokt laks, lakseboller, fiskesuppe og kjøttkaker er retter du kan prøve.
  • Vær forsiktig med sitron og annen syrlig mat, og krydder.
  • Spis is, milkshake og annen mild og kald mat. Sug på runde isbiter.
  • Drikk kalde næringsdrikker og bruk et sugerør når du drikker.
  • Spis maten kald eller romtemperert (varm mat kan irritere munnhule og svelg).
  • Skjær maten i små biter.
  • Lag isbiter av næringsdrikker.
  • Bland maten med smør, kraft eller saus slik at den blir lettere å svelge.
  • Snakk med legen eller tannlegen din om hva hun kan anbefale av spesialprodukter som kan lindre sår munn.
Du finner mange oppskrifter på supper, smoothie og pureer på Frukt.no.

Svelgevansker

Bruk stavmikser eller sil maten for å tilpasse konsistensen, så unngår du klumper i maten som er vanskelig å svelge.

  • Finn fram til den konsistensen som passer best. Saus og most mat kan være et godt alternativ.
  • Det kan hjelpe å bøye hodet fremover eller bakover ved når du svelger. Sitt godt oppreist når du spiser.
  • Dersom det er vanskelig å svelge vanntynne drikker, bruk maisenna eller fortykningspulver (kjøpes på apoteket) for å få tykkere konsistens.
  • For å få nok kalorier i maten kan du bruke helfete matvarer som fløte, helmelk, seterrømme, majones og margarin eller smør. Spør eventuelt etter berikningspulver på apoteket.
  • Bruk mellommåltider som er lett å svelge, for eksempel gele, is, puddinger, fromasjer, grøter, eggedosis, smoothies, næringsdrikker osv.
  • Ta små munnfuller, slik at det blir lettere å kontrollere svelgingen, og bruk god tid på måltidet.

Kvalme og oppkast

Noe mat gir mindre kvalme enn annen:

  • Unngå stekte og fete matretter, sterkt krydret mat og mat med mye lukt.
  • Enkel, mild og kald mat tåles ofte best (frukt, grønnsaker, fisk, magert kjøtt).
  • Spis tørr mat som kjeks og ristet brød, og salt mat som drikkebuljong og saltstenger. Syrlig mat som sure agurker, drops, vann med sitron, frisk frukt og yoghurt kan være bra.
  • Drikk mye - særlig mellom måltidene.

 

Diaré

Velg mager og lettfordøyelig mat når du har diaré, som kylling, kalkun og fisk. Kok grønnsakene og spis brød, ris eller pasta. Diaré kan føre til at du får for lite væske i kroppen. Det ser du tydelig hvis urinen din er veldig mørk. Prøv dovnet cola, farris, te med sukker og litt salt, buljong, eplemost eller blåbærsaft for å erstatte væsketapet.

  • Unngå å drikke mye søt melk (H-melk, lettmelk og skummet melk).
  • Velg lettfordøyelig kost og spis hyppige måltider.
  • Prøv litt ekstra salt i mat og drikke.
  • Prøv hjemmelaget rehydreringsløsning: Bland 1 liter vann, 2-3 ss sukker, 1 ts salt og 1/4 ts bakepulver.
  • Diaré kan behandles med stoppende medisiner. Kontakt lege før du starter med slike medisiner.

 

Forstoppelse

  • Drikk mye, det er viktig å få i seg minst to liter væske hver dag. Begrens bruken av søt melk.
  • Spis grovt brød og kornvarer.
  • Spis frisk frukt, fruktsalat, tørket frukt (spesielt svisker), kompotter, hermetisk frukt, grønnsaker og bær.
  • Sørg for daglig bevegelse og regelmessige toalettvaner.
  • Drikk syrnede melkeprodukter (Biola, Activia, Cultura, kefir, yoghurt).

Halsbrann

Halsbrann eller sure oppstøt er en betennelsesreaksjon i spiserøret som skyldes en svekkelse i lukkemuskelen i overgangen til magesekken. Reaksjonen forårsakes av at surt mageinnhold og magesyre kommer fra magesekken og opp i spiserøret. Gode tips er å:

  • spise små måltider ofte, gjerne hver andre-tredje time
  • ikke spise så mye at magen blir overfylt
  • unngå store, tunge ettermiddags- og kveldsmåltider
  • ta det med ro etter at du har spist
  • unngå å drikke mye alkohol og kaffe, som kan virke irriterende på magen og skape fordøyelsesplager
  • unngå å spise sjokolade, mint, sterkt krydret mat og fet mat
  • unngå røyking fordi giftstoffer fra røyken svelges ned i spiserøret
  • unngå stramme klær, spesielt i måltidssammenheng
  • hev hodeenden av senga med 15-20 cm, eller bruk ekstra hodepute
  • vær i aktivitet gjennom dagen - fysisk aktivitet bidrar til en forbedret fordøyelse

De fleste av disse problemene forsvinner etter at behandlingen er ferdig, men noen av problemene kan vare i lang tid etter behandlingen, som for eksempel munntørrhet relatert til strålebehandling eller endret fordøyelse etter kirurgi i mage- og tarmsystemet.

Veien videre

Når behandlingen er avsluttet vil de fleste bivirkninger etter hvert forsvinne. Noen ernæringsrelaterte problemer som redusert matlyst, munntørrhet og smaksendring kan imidlertid vare en stund etter behandlingen. Derfor kan det hende at du har behov for å følge kostråd for å lindre ernæringsplager også etter behandling. Etter endt kreftbehandling anbefales det ellers at du spiser allsidig, slik at kroppen får tilført alle næringsstoffene den har behov for i passe mengde.

Er du undervektig eller har gått mye ned i vekt i løpet av behandlingen kan det hende at du behøver å legge på deg. Hvis du har vært igjennom kirurgi i mage- og tarmsystemet som del av behandlingen, kan det hende at du må endre kostholdet for en lengre periode eller resten av livet. Da bør du få veiledning av lege eller klinisk ernæringsfysiolog til å sette sammen kostholdet som er best for deg.

Til deg som pårørende eller venn

Lag noe du tror kan friste og tilby det til den som er syk. Det er ikke lett for den som har dårlig matlyst å komme med ideer selv. Respekter ønskene til den du steller for, og la pasienten spise det hun eller han orker. Når du går på sykebesøk, kan du ta med noe fristende i matveien:

  • hjemmebakt brød
  • boller
  • hjemmelaget syltetøy
  • dessert
  • fristende pålegg
  • eksotiske frukter
  • friske bær

Ikke ta det personlig når den syke lar være å spise. Den maten som i det ene øyeblikket frister, smaker kanskje ikke når du har tilberedt og servert retten. Når det har gått en tid, og situasjonen har endret seg, faller kanskje retten i smak igjen.

Få informasjon og råd om hva du kan gjøre hvis du har forstoppelse