Sykdom og behandling, men også bekymring, angst og depresjon kan påvirke matlysten og evnen til å spise. Noen ganger kan også sykdommen i seg selv gjøre at du trenger mer mat enn normalt.

Manglende matlyst?Se vår brosjyre med gode råd til deg som opplever uønsket vekttap eller som synes det å spise er blitt et strev.

Selv om du ikke har lyst på mat, er det viktig at du gjør det du kan for å få i deg nok energi, protein og væske i tiden før og under kreftbehandling. Det gjelder også for deg som i utgangspunktet har et ønske om å gå ned i vekt.

Dette er ikke tiden for å slanke seg. Nok energi og næring kan bidra til at du føler deg bedre og opprettholder styrke og energi. Det kan også bidra til at du tåler behandlingen bedre og til at du kommer deg raskere etter behandlingen.

Matlyst og smakSe vår brosjyre med kostråd og informasjon til kreftpasienter, pårørende og helsepersonell i pdf.

Gode råd når det å spise er et strev

  • Er du sjelden sulten? Se på klokken og prøv å få i deg noe omtrent hver tredje time. Da minner du kroppen på at den trenger å spise
  • Blir du fort mett?  Da kan det være lurt å spise lite og ofte. Små mellommåltider gir viktig påfyll. Husk at litt mat er bedre enn ingen mat. Juice, melk og annen drikke med energi kan også bidra til at du får i deg litt mer
  • Spis mer når du er sulten
  • Frister ikke favorittmaten? Det er lurt å unngå favorittretten om du er kvalm og uvel, slik at den fortsatt frister når du blir frisk igjen
  • Spis noe rett før du legger deg og så fort du har stått opp om morgenen. Slik unngår du at kroppen er uten mat i alt for lang tid
  • Ha snacks/småretter lett tilgjengelig slik at du kan spise når du har lyst. Ost, iskrem, tørket frukt, nøtter, peanøttsmør, kjeks, muffins, cottage cheese og sjokolademelk er gode alternativer. Ikke vær bekymret for mye fett og sukker. Når matlysten er tilbake kan du vende tilbake til vanlig, sunn mat
  • Frister kald mat? Kald eller romtemperert mat kan virke mer appetittvekkende i perioder, særlig om matlukt oppleves plagsomt
  • Skap en hyggelig atmosfære rundt måltidet. Behagelig musikk, frisk luft og et hyggelig dekket bord kan være med på å skjerpe appetitten. Spis sammen med noen om du har muligheten. Maten smaker ofte bedre i selskap med andre
  • Gå en tur. Fysisk aktivitet kan stimulere matlysten

Energi- og næringstett mat

Det er lurt å velge matvarer som er naturlig rike på energi og protein hvis du orker lite eller har gått ned i vekt. Energitett mat inneholder i små porsjoner mange kalorier som er viktig for å holde vekten. Protein er blant annet viktig for å bevare muskler og opprettholde et godt immunforsvar.

Mat med høyt energiinnhold: Avokado, planteoljer, mandler, nøtter, frø og tørket frukt, fet fisk, helfeite meieriprodukter, sjokolade, marsipan, kaloririke desserter, peanøttsmør.

Mat med høyt proteininnhold: Egg, meieriprodukter, fisk og skalldyr, ost, fjærkre og kjøtt, nøtter, belgvekster.

Mer næring i maten

Har du en spiseskje nøytral olje i yoghurten din, tilfører du kroppen dobbelt så mye energi. Dette kalles berikning av mat. Yoghurten smaker det samme, men verdien for kroppen din er dobbelt så stor. Ved å berike mat og drikke øker du energi- og eventuelt proteinmengden i maten uten å øke porsjonsstørrelsen.

Olje er et eksempel på en matvare du kan tilsette maten for å få i deg mer energi og næring. Et tips er derfor å berike de fleste av måltidene du spiser i løpet av dagen. Da får du i deg mye mer energi og næring – uten å måtte spise mer.

  • Raps og solsikkeolje er nøytrale på smak og egner seg derfor godt til å øke næringsinnholdet i mat
  • Et godt alternativ til olje er fløte. 1 dl fløte tilsvarer en liten middag i ren energi. Samtidig inneholder fløte flere næringsstoffer enn olje, blant annet protein, kalsium og vitaminer
  • Når du lager mat kan du erstatte rundt halvparten av vannet eller melken som står i oppskriften med fløte. Da får du mer energi inn i maten uten at du får større volum
  • Du kan bruke både olje og fløte i suppen
  • Andre eksempler på matvarer som egner seg til å berike maten med er egg, smør, majones, malte nøtter, cottage cheese, rømme og crème fraiche
  • Bruk godt med olje og dressinger på salater, og tilsett gjerne matvarer som ost, frø, nøtter, avokado, egg, oliven og krutonger
  • Bruk gjerne dobbelt med pålegg på brødskiven
 

Næringsrik drikke

Det er mye energi i god drikke. Du kan med fordel bytte ut vannet med juice, drikkeyoghurt, melk, sjokolademelk, vørterøl eller smoothie fra butikk eller en hjemmelaget variant. En liten skvett fløte i kaffen eller tekoppen gir deg ekstra energi.

Drikk gjerne mot slutten av måltidet, så blir du ikke så fort mett. Eller bruk drikke som et mellommåltid. Drikk det du liker best og styr unna lettprodukter. 

SmoothiesoppskrifterEnkle oppskrifter på smakfulle smoothies

 

Ernæringsprodukter fra apotek

Næringsdrikker og berikningspulver finnes i mange forskjellige smaker og varianter. Enkelte inneholder vitaminer, mineraler og andre næringsstoffer slik at de fungerer som et fullverdig måltid alene, mens andre er ment som et tillegg til måltidet. Næringsdrikker kan nytes som de er rett fra flasken, eller som ingrediens i matlagingen.

Du kan få legen din til å søke Helfo om å få refundert utgifter til næringsmidler på blå resept. Snakk med en fagperson og finn ut hvilke ernæringsprodukter som passer best for deg. 

 

Råd fra fagfolkKreftlinjen har spesialsykepleiere, jurister og sosionomer som kan svare deg.Ring800 57 338Mandag - fredag: 09.00 - 15.00Send epostEpostSvar innen 72tChatChatHverdager

Til deg som er pårørende eller venn

Det kan være vanskelig å vite hvordan man kan hjelpe en man er glad i som har dårlig matlyst eller vanskeligheter med å spise. Hvor mye mat man klarer å spise og hva som faller i smak, kan endre seg fra dag til dag.

Det kan være dager hvor den som er syk ikke har lyst på favorittmaten sin eller til og med synes den smaker vondt. Mat som i det ene øyeblikket frister, smaker kanskje ikke når du har tilberedt og servert retten. Det må du ikke ta personlig. Med tiden, når situasjonen har endret seg, faller kanskje retten i smak igjen.

Her finner du informasjon om ernæringsrelaterte plager etter kreftbehandling.

Ta deg tid til å spørre hva som frister og respektér ønskene til den du lager mat til. Ved å snakke sammen om måter du kan hjelpe til på, kan dere begge ta mer kontroll over situasjonen.

Når du går på sykebesøk, kan du ta med noe fristende:

  • Hjemmebakt brød eller proteinrike rundstykker
  • Energirike vafler med rømme og syltetøy
  • Fristende desserter
  • Eksotiske frukter og friske bær 

I tillegg til å lage eller medbringe mat, kan du gi god støtte ved å delta på måltidet. Maten smaker ofte bedre i selskap med andre.

Skap gjerne hyggelig atmosfære rundt måltidet: Behagelig musikk, frisk luft og et hyggelig dekket bord kan være med på å skjerpe appetitten. Fysisk aktivitet kan hjelpe til med å stimulere matlysten – kanskje du kan foreslå at dere kan gå en tur før dere spiser sammen? På Kreftforeningens nettside lameghjelpe.no kan du gi et gavekort på praktisk hjelp.

Du kan også undersøke om det finnes noen lokale tilbud i din kommune som kan hjelpe dere, for eksempel ordningen «spisevenn», som tilrettelegger for at hjemmeboende eldre kan spise middag sammen med andre.

Var denne siden nyttig?