Hopp direkte til meny Hopp direkte til meny Hopp direkte til innhold Hopp direkte til Søk

Smerte

Smerte er noe du selv kan merke og kjenne graden av. Den kan være både psykisk og fysisk. Smerter kan oppleves forskjellig, og kan komme av kreftsykdommen selv, behandlingen eller tanker rundt.

Fysiske smerter

Fysiske smerter er det du kan kjenne et sted i kroppen. Smertene du merker i skjelettet, huden eller bindevevet (det vil si vevet som holder organene sammen) er lettest å kjenne intensiteten av. Smertene er ofte stikkende eller murrende.

Smerter i indre organer er vanskeligere å kjenne hvor er. De er ofte mer diffuse og derfor kan det noen ganger være vanskelig å finne den direkte årsaken, eller stedet som utløser smerten.

Ved nerveskader beskrives smertene som verkende, brennende, sviende eller skjærende. De kan komme spontant, anfallsvis eller vare over tid. Enkelte typer cellegift kan gi denne formen for smerte.

Noen smerter varer jevnt gjennom døgnet, med små variasjoner. Mens andre kommer plutselig med høy intensitet, og er kanskje kortvarige. Det kalles “gjennombruddssmerter” og kan være en blanding av de ulike smertetypene. Gjennombruddssmertene kan være en stor utfordring for smertelindringen. Da må den generelle dosen med smertestillende økes, for å ta høyde for smertetoppene. Hvis smertene øker ved spesifikke aktiviteter eller på samme tidspunkt, kan smertestillende gis på forhånd.

Behandling for smerte

Det er viktig at du sier ifra om smerter du har tidlig i forløpet, for å unngå at smerten blir kronisk og vanskeligere å behandle.

Smerter i forbindelse med kreft blir som oftest behandlet med smertestillende medisin som for eksempel morfin (pdf). Får du ingen behandling for smertene dine, kan det gi flere tilleggsplager som kvalme, angst, depresjon og søvnproblemer.

Det finnes medisiner som kan hjelpe ved forskjellige symptomer og forbedre smertebehandlingen og livskvaliteten, som for eksempel kvalmestillende og angstdempende medisin.

Når smerter er sammensatte, må helsepersonell kombinere medikamenter som virker på ulike områder. Morfin alene er ikke godt nok ved for eksempel kreft med spredning til skjelettet. Smertebehandlingen må evalueres underveis, for smertebildet kan forandre seg fort.

Hjelpemidler til å kartlegge smertene

For å få kartlagt smertene, er det viktig at du beskriver smerteopplevelsen, hvilken intensitet, varighet og karakter smertene har.

Ikke vær redd for å spørre de som behandler deg om smerter og smertelindring, og skriv gjerne ned det du lurer på i forkant av samtaler og møter. For å få en trygg og god smertelindring, er det viktig å vite hvem som har ansvar for smertebehandlingen.

De vanligste hjelpemidlene for å kartlegge smerte:

  • ESAS (Edmonton Symptom Assessment Scale) er et nyttig verktøy for symptomregistrering, som i tillegg til smerter omhandler symptomer som slapphet, kvalme, matlyst og tung pust. Den spør også om hvordan din psykiske tilstand er. 0 representerer ingen symptomer og 10 er verst tenkelig.
  • Smertekart hvor du markerer hvor smertene sitter og beskriver type og intensitet.
  • Smertedagbok hvor du skriver inn hva du opplever av smerte dag for dag. Dagboken gir nyttige opplysninger om hva som for eksempel forsterker smertene og hva som lindrer. Du registrerer medikamenter du tar ved behov, hvor mye søvn du har, hvordan mage- og tarmfunksjonen er og generelt hvordan du har det.

Psykisk smerte

Psykisk smerte er ofte en reaksjon på alvorlig sykdom. Angst, depresjon og fortvilelse kan forsterke smerten. Uforutsigbarheten ved sykdommen og mangel på kontroll over egen livssituasjon, kan gjøre vondt.

Sosial smerte

Mange kan også kjenne på en ensomhet når man er i en livskrise. Forholdet til familie, venner og kollegaer kan forandre seg. På grunn av sykdom kan det være vanskelig å jobbe, som igjen kan få konsekvenser for inntekt og kan gi ekstra bekymringer.

Eksistensiell og åndelig smerte

Hvis man ikke blir frisk av kreftsykdommen kan tanker rundt meningen med livet melde seg. Tanker om fremtiden er noe som kan tynge. Man kan også bli opptatt av religiøse spørsmål som “finnes det et liv etter døden” og “er dette en straff for noe jeg har gjort?”.

I forbindelse med alvorlig sykdom og plagene den eventuelt medfører, kan det være godt å snakke med noen. Det kan være vanskelig å fortelle om smerter til sine nærmeste fordi det er noe mange frykter. Da kan det være til god hjelp å kontakte profesjonelle i helsevesenet eller møte andre i samme situasjon og dele erfaringer.

Smertene kan deles opp i følgende årsaker:

  • Smertene kan være første symptom på kreftsykdommen. Svulsten kan trykke på vevet, skjelettet, organene eller nervene.
  • Både operasjon, strålebehandling og cellegift kan forårsake smerter og plager. Disse kan oppstå under behandling, umiddelbart etterpå eller mange år etter at du er ferdig behandlet.
  • Å få beskjed om at sykdommen ikke lenger kan helbredes, kan gjøre at du får psykiske smerter som kan være vanskelig å håndtere.
  • Har du en kronisk smertelidelse fra før, som for eksempel dårlig rygg, gikt eller diabetes, kan smertene forsterkes som følge av kreftsykdommen.

Medikamentinndeling

Ved enhver behandling er det viktig med god informasjon om virkning, bivirkninger og hva man skal være oppmerksom på. Du kan ha flere typer smerter samtidig, og det kan kreve ulike kombinasjoner av medikamenter. For å oppnå best resultat av smertelindringen, er det viktig at smertestillende tas til faste tidspunkter.

Om morfin

Bivirkninger av morfin kan være:

  • kvalme og oppkast
  • forstoppelse
  • døsighet og svimmelhet
  • forvirring og drømmeaktivitet
  • munntørrhet
  • hallusinasjoner
  • muskelrykninger
  • påvirkning av pusten

Døsighet, kvalme og oppkast er noe mange opplever i forbindelse med oppstart av morfin. Dette er bivirkninger som vanligvis forsvinner etter en stund, eller som kan behandles. Dersom plagene ikke går bort, kan du be om å få bytte til et annet medikament.

Forstoppelse er også en vanlig bivirkning. Derfor skal alle, med få unntak, starte med “Laksantia”, en medisin mot forstoppelse. I tillegg til morfinpreparater bidrar også lite aktivitet, fiberfattig kost og å spise og drikke lite til forstoppelse.

Morfin kan være avhengighetsskapende, men for kreftpasienter der bruken er smertelindring, blir man sjelden avhengig. Kroppen venner seg til morfinen etter en stund. Den slutter likevel ikke å være effektiv mot smerten selv om du har fått den en lang periode.

Utvikler kreften seg, kan det føre til sterkere smerter, og du trenger høyere dose. Det finnes ingen maksimaldose av morfin så lenge doseøkning leder til bedre smertelindring, og du ikke utvikler varige og plagsomme bivirkninger./p>

Morfin brukes gjennom hele forløpet av en kreftsykdom, alt fra kreftpasienten som fortsatt er i fullt arbeid, til den døende som takket være morfin kan få en verdig og fredfull avslutning på livet.

Det er veldig sjeldent at man ikke tåler morfin. Dårlig erfaring med morfin oppleves hyppigst i oppstarten av behandlingen, da man ofte trenger tid til å finne riktig dose.

Andre behandlingsformer for smerter

Akupunktur og transkutan nervestimulasjon (TENS)

Akupunktur og transkutan nervestimulasjon er gode behandlingsformer for smerter i skjelett, muskler, ledd og nerver. Ved transkutan nervestimulasjon brukes en svak elektrisk strøm som gjennom selvklebende elektroder på huden stimulerer nervesystemets egne smertelindrende mekanismer. Behandlingen kan man utføre selv.

Avspenningsteknikker

Avspenningsteknikker kan være bra å lære seg, spesielt om du har muskelspenninger som er smertefulle. Visualisering, massasje, og musikkterapi er ulike former for avspenningsteknikker.

Fysisk aktivitet

Å holde seg fysisk aktiv kan bidra til mindre smerter, ubehag og bedre livskvalitet. Tilpass aktivitetene til din fysiske form og ta hensyn til eventuelle begrensninger etter sykdommen. Hva som er riktig intensitet og varighet bør du snakke med legen din om.

Noen ganger kan smertene være så kompliserte at det er vanskelig å få de helt vekk, men vanligvis er det mulig å få nok lindring til å fungere i hverdagen.

Lenker