Hopp direkte til meny Hopp direkte til meny Hopp direkte til innhold Hopp direkte til Søk

Inntekt under sykdom

Du kan ha rett til sykepenger, arbeidsavklaringspenger (AAP) eller uføretrygd hvis du blir syk, og er medlem av folketrygden.

Sykepenger

Sykepenger skal erstatte arbeidsinntekt som faller bort ved sykdom. Det er flere vilkår som må være oppfylt for at du skal kunne ha rett på ytelsen.

  • Du har vært i arbeid i minst fire uker umiddelbart før du blir arbeidsufør.
  • Du må være arbeidsufør (minst 20 prosent) på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes egen sykdom eller skade. 
  • Inntektsgrunnlaget for sykepenger må utgjøre minst 0,5 G (46 288 kr.). Dette gjelder ikke i arbeidsgiverperioden.
  • Sykemeldingens del C må leveres til arbeidsgiver. Flere sykemeldte arbeidstakere kan nå motta og sende sykemelding elektronisk. Arbeidsgiveren vil finne den i Altinn.
  • Krav om sykepenger (del D) må fylles ut og leveres/sendes til den som utbetaler sykepengene (arbeidsgiver eller NAV Forvaltning). Arbeidsgiver betaler som hovedregel sykepenger de første 16 kalenderdagene (arbeidsgiverperioden).
  • Er du mellom 67 og 70 år kan du ha rett til sykepenger i inntil to måneder. Du bør også undersøke om du kan ha rettigheter gjennom avtaleverket på jobben din.

Sykepenger utbetales som lønnsinntekt, men er begrenset oppad til 6G (555 456 kr). Ytelsen kan tilstås i inntil 52 uker. Etter dette må du være helt arbeidsfør i 26 uker sammenhengende, før du får ny rett til ytelsen (opptjeningstid). 

Du vil få tilbud om samtale hos NAV når opphør for sykepengene nærmer seg. Du kan også be om en samtale ved behov. 

Egenmelding

Du må ha arbeidet hos arbeidsgiveren din i minimum to måneder for å ha rett til å benytte egenmelding ved egen sykdom (inntil tre dager om gangen). Hvis du arbeider i en IA-bedrift kan du benytte egenmelding i inntil åtte kalenderdager sammenhengende (maksimalt 24 kalenderdager i løpet av de siste 12 måneder). I perioder der du ikke har rett til å benytte egenmelding må du ha sykemelding fra lege.

Arbeidsavklaringspenger 

Hvis sykepengeretten din er brukt opp eller du ikke har rett til sykepenger, så kan du ha rett til arbeidsavklaringspenger. Arbeidsevnen må være nedsatt minst 50 prosent. Du kan ha rett til ytelsen i ulike situasjoner, for eksempel når du er under aktiv behandling, deltar på arbeidsrettede tiltak, eller vurderes for uføretrygd.

Arbeidsavklaringspenger kan som hovedregel tilstås tidligst fra den dagen du søker. Det er derfor viktig å søke om ytelsen, og sende inn relevante vedlegg i god tid, slik at du ikke får opphold i utbetalingene dine. 

Ytelsen beregnes ut fra inntekten din året før arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten, eller gjennomsnittet av de tre siste kalenderårene før samme tidspunkt, hvis det gir en høyere utbetaling (begrenset oppad til 6G). Utbetalingen er 66 prosent av dette. Ytelsen kan som hovedregel tilstås i maksimalt fire år. Du kan kontakte Skatteetaten eller benytte MinID, for en vurdering av skattetrekket ditt ved endring i inntekt.

I enkelte tilfeller kan du ha rett til tilleggsstønader. 

Meldekort

Arbeidsavklaringspenger utbetales på grunnlag av meldekortene du sender hver 14. dag. Meldekortene må fylles ut og sendes til rett tid, hvis ikke kan du miste utbetalingen for den aktuelle perioden. Du kan også søke om fritak for meldeplikten i perioder, hvis det foreligger bestemte forhold som gjør plikten unødig tyngende.  

Det er viktig å avklare med NAV hvordan du skal fylle ut meldekortene i tilfeller der du mottar andre ytelser/lønn i tillegg til arbeidsavklaringspenger, for eksempel sykepenger for deltidsstilling eller omsorgslønn.

Hvis du har spørsmål om meldeplikten, så kan du ta kontakt med NAV.

Uføretrygd

Uføretrygd skal sikre inntekt ved varig uførhet, men kan også kombineres med arbeid. Det er et krav at arbeidsevnen er nedsatt med minst 50 prosent, eller 40 prosent ved overgang fra arbeidsavklaringspenger. Ytelsen beregnes ut fra pensjonsgivende inntekt i de fem siste kalenderårene før uføretidspunktet. Gjennomsnittlig inntekt i de tre beste inntektsårene utgjør grunnlaget (begrenset oppad til 6G). Utbetalingen vil være 66 prosent av dette. 

Det er viktig at du sjekker hvor mye du kan tjene ved siden av uføretrygden (inntektsgrensen). Informasjon om dette finnes i vedtaket ditt. Overgangsregler kan gjelde hvis du tidligere (før 1.1.15) mottok uførepensjon.

Du kan også undersøke med NAV om du kan ha rett til honnørbillett. 

I selvbetjeningsløsningen på www.nav.no kan du melde fra hvor mye du forventer å tjene ved siden av uføretrygden. Ved tidlig å melde fra om endringer i inntekten din, så sikrer du riktige utbetalinger gjennom året. 

I selvbetjeningsløsningen for uføretrygd kan du:

  • Melde fra hvor mye du forventer å tjene i året
  • Se hvordan inntekt påvirker størrelsen på uføretrygden
  • Se hvor mye du får i uføretrygd og inntekt til sammen (før skatt)

I tillegg får du oversikt over utbetalinger, saksdokumenter og elektronisk kontakt med NAV. Du finner løsningen ved å logge deg inn på www.nav.no.

Du kan kontakte Skatteetaten eller benytte MinID, for en vurdering av skattetrekket ditt ved endring i inntekt.

Oversikt over saksbehandlingstider finnes her.

Ferie og ytelser

Her kan du sjekke hva du må gjøre hvis du ønsker å dra på ferie når du mottar ytelser fra NAV.

Klagerettigheter

Har du fått helt eller delvis avslag på en ytelse, eller det er andre feil ved vedtaket, kan du klage. Klagefristen vil normalt være tre eller seks uker og det er viktig at denne overholdes. Les derfor all informasjonen i vedtaket nøye.

Du kan få en fullmektig til å hjelpe deg om nødvendig. Dette kan være et familiemedlem, en venn eller en advokat. Du kan også få hjelp hos NAV.

Tjenestepensjon og forsikring

Ved sykdom kan du også undersøke om du har rett til utbetalinger fra pensjonskasser (SPK, KLP) eller private forsikringer, uavhengig av om du mottar ytelse fra NAV. Pensjonskassene kan ha andre vilkår for å tilstå ytelser enn reglene i folketrygdloven.