Hopp direkte til meny Hopp direkte til meny Hopp direkte til innhold Hopp direkte til Søk

Inntekt under sykdom

Dersom du blir syk kan du ha rett til sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd.

Sykepenger

Dersom du blir syk og må være borte fra arbeid skal dette dokumenteres med egenmelding eller sykmelding.

Sykepenger fra arbeidsgiver og NAV

Blir du syk og det antas at fraværet vil ha viss varighet vil ofte legen din sykemelde deg. Du kan da ha rett på sykepenger. Sykepenger skal erstatte tapt arbeidsinntekt når du må være borte fra arbeid på grunn av sykdom eller skade. De første 16 dagene av fraværet kalles arbeidsgiverperioden og i denne perioden er det arbeidsgiver som dekker sykepengene. For å ha rett til sykepenger fra arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden må du ha arbeidet hos arbeidsgiver i minst fire uker. Vanligvis betaler arbeidsgiver ut sykepengene i hele sykepengeperioden og får refundert utgiftene fra NAV i etterkant.

Hovedregelen er at NAV dekker fra 17. dag. Dersom man ikke har opparbeidet seg rett til sykepenger fra arbeidsgiver, men fyller vilkårene for sykepenger fra folketrygden dekker folketrygden sykepengene fra første dag.

Vilkår

Det er flere vilkår som må være oppfylt for at du skal kunne ha rett til sykepenger fra NAV :

  • Du må som hovedregel ha vært i arbeid i minst fire uker umiddelbart før du blir arbeidsufør.
  • Du må være minst 20 prosent arbeidsufør grunn av sykdom eller skade
  • Inntektsgrunnlaget for sykepenger må utgjøre minst 0,5 G, herunder 46 817 kroner. Dette gjelder ikke i arbeidsgiverperioden der arbeidsgiver dekker sykepengene (første 16 dager). Det gjelder egne regler for selvstendig næringsdrivende og frilansere og særskilte grupper.
  • Er du mellom 67 og 70 år kan du ha rett til sykepenger i inntil to måneder (60 dager).

Sykemelding

Det er legen som normalt sykemelder deg. Sykemeldingen består av flere deler. Del A av sykemeldingen sender legen (eventuelt kiropraktor eller manuellterapeut som også kan sykemelde i noen tilfeller) til NAV. Del B er den sykmeldtes kopi. Den sykmeldte skal lever del C til arbeidsgiver. Ved fravær i inntil 16 dager skal arbeidsgiver også ha del D. Ved fravær utover 16 dager skal den sykmeldte sende del D direkte til NAV eller arbeidsgiver (avhengig av hvem som skal betale ut sykepengene fra 17. dag) Stadig flere sykemeldte arbeidstakere kan nå få digital sykemelding.

Hva kan du få?

Sykepenger utgjør vanligvis din vanlige lønn, men er begrenset oppad til 6G, herunder 555 456 kroner. Sykepenger gis i inntil 52 uker (260 virkedager). Tidsbegrensingen er den samme enten du er helt eller delvis sykmeldt. Dersom du har brukt opp sykepengerettighetene dine må du være helt arbeidsfør og jobbe 100 prosent i din stillingsprosent i 26 uker sammenhengende for å få ny rett til sykepenger (opptjeningstid). Bruk av egenmelding, sykemelding i arbeidsgiverperioden, totalt 16 dager, eller bruk av opptjente feriedager avbryter ikke opptjeningstiden. Dersom du fortsatt er syk og/eller under behandling og sykepengeåret snart er ferdig, må du i god tid før sykepengene løper ut søke arbeidsavklaringspenger.

Sykemelding for enkeltstående behandlingsdager

Dersom du får behandling som gjør at du ikke kan arbeide samme dag, kan legen sykemelde deg på behandlingsdagen. Sykmelding for enkeltstående behandlingsdager godkjennes kun for hele dager og gjelder kun for en behandlingsdag i uken. Du må være 100 prosent sykmeldt den aktuelle dagen du er til behandling. Sykemelding for enkeltstående behandlingsdag telles som en dag, og ikke i uker slik en gradert sykemelding gjør.

Er du i et behandlingsopplegg med flere behandlingsdager i samme uke, skal legen benytte gradert sykmelding. Les mer om sykemelding for enkeltstående behandlingsdager på NAV.

Bruk av egenmelding

Egenmelding betyr at du som arbeidstaker kan melde fra til arbeidsgiveren din, uten at du må legge frem sykemelding fra lege, at du ikke kan komme på jobb på grunn av sykdom eller skade. Du må ha arbeidet hos arbeidsgiveren din i minimum to måneder for å kunne bruke egenmelding. Hvor lenge du kan være borte fra arbeid med egenmelding avhenger av om arbeidsplassen din er en IA-bedrift eller ikke:

  • Dersom du jobber i er en IA-bedrift, kan du bruke egenmelding i opptil åtte kalenderdager av gangen, totalt 24 kalenderdager i løpet av en 12-måneders periode.
  • Dersom du ikke jobber i en IA-bedrift kan du være borte med egenmelding i inntil 3 dager, som hovedregel totalt fire ganger i løpet av en 12-måneders periode.
  • Du kan ikke bruke egenmelding dersom du er gradert sykemeldt eller har arbeidsavklaringspenger.

Dersom du er tilbake i arbeid og opptjener ny rett til sykepenger vil ikke bruk av egenmelding avbryte opptjeningstiden. I perioder der du ikke har rett til å benytte egenmelding må du ha sykemelding fra lege, f.eks. i perioden før du har opparbeidet seg rett til å bruke egenmelding.

Ferie og feriepenger

Noen ytelser fra NAV gir rett til ferie og/eller feriepenger. Her kan du se om dette gjelder deg og hva du må gjøre hvis du skal på ferie.

Klagerettigheter

Har du fått helt eller delvis avslag på en ytelse, eller det er andre feil ved vedtaket, kan du klage. Klagefristen vil normalt være tre eller seks uker og det er viktig at denne overholdes. Les derfor all informasjonen i vedtaket nøye. Du kan få en fullmektig til å hjelpe deg om nødvendig. Dette kan være et familiemedlem, en venn eller en advokat. Du kan også få hjelp hos NAV.

Arbeidsavklaringspenger 

Hvis du har brukt opp sykepengerettighetene dine og fortsatt er sykemeldt eller du ikke har rett til sykepenger, kan du ha rett til arbeidsavklaringspenger (AAP). Du går ikke automatisk over på AAP når sykepengene går ut. Saksbehandingstiden varierer noe fra fylke til fylke, men det anbefales å søke i god tid. De fleste NAV-kontor har en saksbehandlingstid på 8-11 uker. Arbeidsavklaringspenger gis som hovedregel tidligst fra den dagen du søker. Les mer om overgangen fra sykepenger til arbeidsavklaringspenger.

Det kom endringer i reglene for arbeidsavklaringspenger fra 1. januar 2018. Dette vil først og fremst påvirke de som søker etter denne datoen, men det vil også medføre noen endringer for de som allerede mottar arbeidsavklaringspenger. Les mer om hvordan de nye reglene påvirker deg som allerede mottar arbeidsavklaringspenger her.

Vilkår

Det er ulike vilkår som må være oppfylt for at du skal ha rett til arbeidsavklaringspenger:

  • Arbeidsevnen må være nedsatt med minst 50 prosent på grunn av sykdom eller skade
  • Ved yrkesskade/yrkessykdom må arbeidsevnen være nedsatt med minst 30 prosent
  • Sykdommen/skaden er en vesentlig årsak til den nedsatte arbeidsevnen
  • Det må være utsikter til bedring gjennom behandling, arbeidsrettede tiltak eller annen oppfølging fra NAV. Hovedmålet er at du skal komme tilbake til arbeid.
  • Du kan også få arbeidsavklaringspenger i inntil 8 måneder mens du vurderes/avklares for uføretrygd.

Du kan få arbeidsavklaringspenger mens du gjennomfører aktiviteter for å komme i arbeid som:

  • Medisinsk behandling/rehabilitering
  • Arbeidsrettede tiltak 
  • Når du trapper opp arbeidsinnsatsen din etter sykdom
  • Mens du som student får medisinsk behandling for å komme tilbake til studiet. I unntakstilfeller kan studier godkjennes som et arbeidsrettet tiltak.

Hovedreglen fra 1. januar 2018 er at maksimal stønadsperiode er 3 år. Hvis særskilte vilkår er oppfylt, kan du få AAP i opptil 2 år utover maksimal ordinær stønadsperiode.

Hva kan du få?

Arbeidsavklaringspengene beregnes ut i fra inntekten din året før arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten eller gjennomsnittet av de tre siste årene før arbeidsevnen ble nedsatt. Året arbeidsevnen ble nedsatt er som hovedregel året du ble sykemeldt. Den beregningen som gir deg høyest utbetaling skal benyttes. Beregningsgrunnlaget er begrenset til seks ganger folketrygden grunnbeløp (6G)som er 561 804 kroner. Utbetalingen utgjør 66 prosent av beregningsgrunnlaget.

Hvis du fyller vilkårene for både sykepenger og AAP, har du rett til å velge den høyeste ytelsen.

Forsørger du barn under 18 år, får du et barnetillegg på 27 kroner per barn fem dager i uken. Du kan også få barnetillegg for barn som du har bidragsplikt for.

Har du ikke hatt lønnsinntekt eller mottatt andre ytelser før arbeidsevnen din ble redusert med minst 50 prosent, vil du likevel kunne få AAP. Minsteytelse er på 2 ganger grunnbeløpet (G), herunder 187 268 kroner per år.

Blir arbeidsevnen din nedsatt før du fyller 26 år, kan du søke etter reglene om «ung ufør». Da er den årlige minsteytelsen 2,44 ganger grunnbeløpet. Den årlige minsteytelsen på 2,44 G får du ikke utbetalt før du fyller 20 år.

Det er egne regler for beregning av AAP når din arbeidsevne er nedsatt på grunn av yrkesskade eller yrkessykdom.

Tilleggsstønader

I enkelte tilfeller kan du ha rett til tilleggsstønader til dekning av:

  • læremidler  
  • daglige reiseutgifter
  • reiser til obligatoriske samlinger  
  • utgifter til hjemreiser
  • flytteutgifter
  • barnetilsyn  
  • ekstrautgifter til bolig
  • utgifter til pleie og tilsyn av familiemedlemmer

Les mer om tilleggsstønader og hvordan du søker.

For mange er det tøft økonomisk å gå over på arbeidsavklaringspenger, da det  innebærer en reduksjon i inntekten. Med nedgang i inntekt bør du se på om du kanskje kan settes ned skattetrekket ditt. Her kan du få flere råd om privatøkonomi.

Meldekort

Arbeidsavklaringspenger utbetales på grunnlag av meldekort som du sender hver 14. dag. Meldekortene må fylles ut og sendes til rett tid, hvis ikke kan du miste utbetalingen for den aktuelle perioden. Det er derfor viktig å avklare med NAV hvordan du skal fylle ut meldekortene i tilfeller der du for eksempel har hatt arbeidsinntekt, skal ta ut ferie eller blir syk i tiltaket du følger/arbeidet ditt. Les mer om hvordan du fyller ut meldekortene.

Du kan søke om fritak for å sende meldekort, hvis det er særlig vankelig for deg å følge opp. Ta kontakt med NAV dersom dette er aktuelt for deg.

AAP og arbeid

Mange mottar AAP mens de trapper opp arbeidsinnsatsen gradvis på arbeidsplassen sin. Dersom du jobber inntil 60 prosent vil du få redusert utbetalingen din. Dersom du arbeider mer enn 60 prosent, vil AAP inkludert eventuelt barnetillegg falle helt bort for den aktuelle meldeperioden.

Dersom du er nær ved å komme tilbake i fullt arbeid kan du jobbe inntil 80 prosent, og samtidig motta 20 prosent AAP uten reduksjon i inntil ett år. Dette må avklares med NAV i forkant.

Ferie og feriepenger

Noen ytelser fra NAV gir rett til ferie og/eller feriepenger. Her kan du se om dette gjelder deg og hva du må gjøre hvis du skal på ferie.

Klagerettigheter

Har du fått helt eller delvis avslag på en ytelse, eller det er andre feil ved vedtaket, kan du klage. Klagefristen vil normalt være tre eller seks uker og det er viktig at denne overholdes. Les derfor all informasjonen i vedtaket nøye. Du kan få en fullmektig til å hjelpe deg om nødvendig. Dette kan være et familiemedlem, en venn eller en advokat. Du kan også få hjelp hos NAV.

Uføretrygd

Uføretrygd skal sikre inntekt når du har fått arbeidsevnen varig nedsatt og ikke lenger kan jobbe på grunn av sykdom eller skade. Det er cirka 8 måneder saksbehandlingstid på uføretrygd. Du kan ha rett på arbeidsavklaringspenger i påvente av at din søknad om uføretrygd blir ferdigbehandlet

Vilkår

For å ha rett til å få uføretrygd må du som hovedregel oppfylle disse vilkårene:

  • Du må ha vært medlem av folketrygden i de siste tre årene før du ble syk.
  • Du må være mellom 18 og 67 år.
  • Inntektsevnen din må være varig nedsatt med minst 50 prosent på grunn av sykdom og/eller skade. 40 % dersom du mottar arbeidsavklaringspenger på søknadstidspunkt.
  • Det er egne regler når uførheten skyldes yrkesskade eller yrkessykdom.
  • Sykdom og/eller skade må være hovedårsaken til at inntektsevnen din er nedsatt.
  • Behandling og/eller arbeidsrettede tiltak må være prøvd.

Hva kan du få?

Uføretrygden utgjør 66 prosent av gjennomsnittsinntekten din de tre beste av de fem siste årene før du ble syk. Det er kun inntekt inntil seks ganger folketrygdens grunnbeløp (6G) herunder 561 804 kroner som tas med i beregningen. Dersom du forsørger barn kan du ha rett til barnetillegg.

Du er sikret en minste årlig uføretrygd hvis dette gir deg en høyere utbetaling enn det du selv har opptjent. Dersom du var under 26 år da du ble syk kan du ha rett på ung ufør. Det er en ytelse som skal sikre mennesker som blir ufør i tidlig alder en minstesats.

Uføretrygd som er innvilget på grunn av godkjent yrkesskade eller yrkessykdom blir beregnet etter egne regler hvis det lønner seg for deg.

Innvilgelse av uføretrygd gir deg også rett til honnørkort som gir reduserte priser på reiser med kollektiv transport. Du kan også ha rettigheter til å få slettet hele eller deler av studielånet dersom du blir innvilget uføretrygd.

Uføretrygden blir skattlagt som lønnsinntekt. Det er ikke skattetrekk på utbetalingen av uføretrygd i juni og det er halvt skattetrekk i desember.

Arbeid og uføretrygd

Du kan jobbe så mye du har mulighet til ved siden av uføretrygden. Det er viktig at du sjekker hvor mye du kan tjene ved siden av uføretrygden. Informasjon om dette finner du i vedtaket ditt. Tjener du over inntektsgrensen vil du beholde inntekten, men uføretrygden reduseres noe. Samlet sett vil du sitte igjen med mer, fordi det bare er en andel av inntekten over inntektsgrensen som fører til reduksjon av uføretrygden. Det kan være lurt å melde fra tidlig om endringer i inntekten din, slik at du får riktige utbetalinger gjennom året. 

Hvor mye uføretrygden justeres ned, er individuelt. Hvis du vil se hvordan inntekt påvirker uføretrygden din kan du logge deg inn på Ditt NAV.

Ferie og feriepenger

Noen ytelser fra NAV gir rett til ferie og/eller feriepenger. Her kan du se om dette gjelder deg og hva du må gjøre hvis du skal på ferie.

Klagerettigheter

Har du fått helt eller delvis avslag på en ytelse, eller det er andre feil ved vedtaket, kan du klage. Klagefristen vil normalt være tre eller seks uker og det er viktig at denne overholdes. Les derfor all informasjonen i vedtaket nøye.

Du kan få en fullmektig til å hjelpe deg om nødvendig. Dette kan være et familiemedlem, en venn eller en advokat. Du kan også få hjelp hos NAV.

Tjenestepensjon og forsikring

Ved sykdom kan du også undersøke om du har rett til utbetalinger fra pensjonskasser (SPK, KLP) eller private forsikringer, uavhengig av om du mottar ytelse fra NAV. Pensjonskassene kan ha andre vilkår for å få ytelser enn reglene i folketrygdloven.