Sykepenger

Dersom du blir syk og må være borte fra arbeid skal dette dokumenteres med egenmelding eller sykmelding.

Sykepenger fra arbeidsgiver og NAV

Sykepenger skal erstatte arbeidsinntekten du taper, når du må være borte fra arbeidet på grunn av sykdom eller skade. De første 16 dagene av fraværet er det arbeidsgiver som har ansvar for å utbetale sykepengene (arbeidsgiverperioden), deretter overtar NAV fra 17. dag. Ofte utbetaler arbeidsgiver sykepengene i hele sykepengeperioden (inntil ett år),  og får refundert utgiftene fra NAV. Dersom du ikke har opparbeidet deg rett til sykepenger fra arbeidsgiver, men fyller vilkårene for sykepenger fra folketrygden, dekker NAV sykepengene fra første fraværsdag.

Hva kan jeg få?

Sykepenger utgjør vanligvis det samme som lønnen din, men er begrenset oppad til 6G, som er 581 298 kr. Sykepenger gis i inntil 52 uker (260 virkedager). Tidsbegrensingen er den samme enten du er helt eller delvis sammenhengende sykmeldt. Dersom du har brukt opp sykepengerettighetene dine, må du være helt arbeidsfør og jobbe fullt i 26 uker sammenhengende for å få ny rett til sykepenger (opptjeningstid). Bruk av egenmelding, sykemelding i arbeidsgiverperioden, eller bruk av opptjente feriedager avbryter ikke opptjeningstiden.

Dersom du fortsatt er syk og/eller under behandling når sykepengeåret nærmer seg slutten, må du i god tid før sykepengene utløper søke om arbeidsavklaringspenger.

Vilkår

Det er flere vilkår som må være oppfylt for at du skal kunne ha rett til sykepenger:

  • du må dokumentere sykefraværet med egenmelding eller sykemelding fra lege
  • du må være medlem av folketrygden
  • du må som hovedregel ha vært i arbeid i minst fire uker umiddelbart før du blir arbeidsufør
  • du må være minst 20 prosent arbeidsufør grunn av egen sykdom eller skade
  • inntektsgrunnlaget for sykepenger må utgjøre minst 0,5 G, som er 48 442 kr. Dette gjelder ikke i arbeidsgiverperioden (de første 16 dagene).
  • det gjelder egne regler for selvstendig næringsdrivende, frilansere og særskilte grupper
  • er du mellom 67 og 70 år kan du ha rett til sykepenger i inntil to måneder (60 dager). Du kan også undersøke med arbeidsgiveren din om du kan ha rett til ytterligere sykepenger etter avtaleverket som gjelder på din arbeidsplass.

Egenmelding

Egenmelding betyr at du som arbeidstaker kan melde fra til arbeidsgiveren din, uten at du må legge frem sykemelding fra lege, om at du ikke kan komme på jobb på grunn av sykdom eller skade. Du må ha arbeidet hos arbeidsgiveren din i minimum to måneder for å ha rett til å bruke egenmelding. Du må ellers ha sykemelding fra lege. Hvor lenge du kan være borte fra arbeidet med egenmelding avhenger av om arbeidsplassen din er en IA-bedrift eller ikke:

  • Dersom du jobber i er en IA-bedrift, kan du bruke egenmelding i opptil åtte kalenderdager av gangen, totalt 24 kalenderdager i løpet av en 12-måneders periode.
  • Dersom du ikke jobber i en IA-bedrift kan du være borte med egenmelding i inntil 3 dager, totalt 4 ganger i løpet av en 12-måneders periode.
  • Du kan ikke bruke egenmelding dersom du er gradert sykemeldt eller har arbeidsavklaringspenger.

Dager med egenmelding legges sammen, dersom det er under 16 kalenderdager siden forrige egenmeldingsperiode.

Sykemelding

Det er legen som normalt sykemelder deg. Har du flere arbeidsgivere, må du få en sykemelding til hver av dem. Sykemeldingen består av fire deler:

  • Del A av sykemeldingen sender legen (eventuelt kiropraktor eller manuellterapeut) til NAV.
  • Del B er den sykmeldtes kopi. Her står også diagnose.
  • Del C skal den sykmeldte sende til arbeidsgiver. Dette kan nå gjøres elektronisk. Du mottar en sms med en link etter legebesøket ditt.
  • Del D er selve kravet om sykepenger. Dette skal snarest mulig sendes til den som utbetaler sykepengene (arbeidsgiver eller NAV). Hvis du har en arbeidsgiver kan du sende den elektronisk, ellers må den foreløpig sendes til NAV på papir. Stadig flere sykemeldte får nå digital sykemelding.

Sykemelding for enkeltstående behandlingsdager

Dersom du får behandling som gjør at du ikke kan arbeide på behandlingsdagen, kan legen sykemelde deg for én dag. Sykmelding for enkeltstående behandlingsdager godkjennes kun for hele dager, og gjelder kun én behandlingsdag i uken. Du må være 100 prosent sykmeldt den aktuelle dagen du er til behandling. Sykemelding for enkeltstående behandlingsdager telles som én dag per uke på den totale sykemeldingsperioden på ett år. Er du i et behandlingsopplegg med flere behandlingsdager i samme uke, skal legen benytte gradert sykmelding. Les mer om sykemelding for enkeltstående behandlingsdager på NAV.

Ferie og feriepenger

Noen ytelser fra NAV gir rett til feriepenger. Her kan du se om dette gjelder deg, og hva du må gjøre hvis du skal på ferie.

Klagerettigheter

Har du fått helt eller delvis avslag på en ytelse, eller det er andre feil ved vedtaket, så kan du klage. Klagefristen vil normalt være tre eller seks uker, og det er viktig at denne overholdes. Les derfor all informasjonen i vedtaket nøye. Du kan få en fullmektig til å hjelpe deg om nødvendig. Dette kan være et familiemedlem, en venn eller en advokat. Du kan også få hjelp hos NAV.

 

Arbeidsavklaringspenger

Hvis du har brukt opp sykepengerettighetene dine og fortsatt er syk, eller du ikke har rett til sykepenger, så kan du ha rett til arbeidsavklaringspenger (AAP). Du går ikke automatisk over på arbeidsavklaringspenger når sykepengene går ut, så du må søke i god tid. NAVs saksbehandlingstid er ca. 8-12 uker i de fleste fylker. Arbeidsavklaringspenger gis som hovedregel fra den dagen du søker. Les mer om overgangen fra sykepenger til arbeidsavklaringspenger.

Det kom endringer i reglene for arbeidsavklaringspenger fra 1. januar 2018. Dette vil først og fremst påvirke nye søkere, men vil også medføre noen endringer for de som allerede mottar ytelsen. Les mer om hvordan de nye reglene påvirker deg her.

Vilkår

Det er flere vilkår som må være oppfylt for at du skal ha rett til arbeidsavklaringspenger:

  • du må som hovedregel ha vært medlem i folketrygden de siste tre årene, men unntaksregler finnes
  • arbeidsevnen må være nedsatt med minst 50 prosent på grunn av sykdom eller skade
  • ved yrkesskade/yrkessykdom må arbeidsevnen være nedsatt med minst 30 prosent
  • sykdommen/skaden må være en vesentlig medvirkende årsak til den nedsatte arbeidsevnen
  • det må være utsikter til bedring gjennom behandling, arbeidsrettede tiltak eller annen oppfølging fra NAV. Hovedmålet er at du skal komme tilbake til arbeid.
  • du kan også få arbeidsavklaringspenger i inntil 8 måneder mens du vurderes for uføretrygd
  • i enkelte tilfeller kan arbeidsavklaringspenger innvilges inntil 6 måneder hvis du ikke har opparbeidet deg ny rett til sykepenger igjen
  • som hovedregel må du bo og oppholde deg i Norge mens du mottar arbeidsavklaringspenger

Du kan få arbeidsavklaringspenger når du gjennomfører aktiviteter for å komme i arbeid som:

  • medisinsk behandling/rehabilitering
  • arbeidsrettede tiltak
  • annen oppfølging fra NAV
  • når du trapper opp arbeidsinnsatsen din etter sykdom
  • som student under medisinsk behandling før du skal tilbake til studiet

Maksimal stønadsperiode er tre år. Hvis særskilte vilkår er oppfylt, kan du ha rett til arbeidsavklaringspenger i inntil to år utover ordinær stønadsperiode.

Hva kan du få?

Arbeidsavklaringspengene beregnes ut fra inntekten din året før arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten (vanligvis året før du ble sykemeldt), eller gjennomsnittet av de tre siste årene før arbeidsevnen ble nedsatt hvis det gir et høyere grunnlag. Beregningsgrunnlaget er begrenset oppad til 6G (581 298 kr). Utbetalingen er 66 prosent av dette, og ytelsen utbetales 260 dager i året. Forsørger du barn under 18 år får du et barnetillegg på 27 kr. pr. barn pr. dag. Du kan også få barnetillegg for barn som du har bidragsplikt for. Blir arbeidsevnen din nedsatt før du fyller 26 år, kan du søke om arbeidsavklaringspenger etter reglene om ung ufør. Da er den årlige minsteytelsen2,44G (236 394 kr) fra du fyller 20 år. Hvis du fyller vilkårene for både sykepenger og arbeidsavklaringspenger, har du rett til å velge den høyeste ytelsen.

Hvis du ikke har hatt lønnsinntekt, eller mottatt andre ytelser før arbeidsevnen din ble redusert med minst 50 prosent, vil du likevel kunne få AAP. Minsteytelse er da 2G (193 766 kr). Utbetalingen er 66 prosent av dette.

For mange er det økonomisk krevende å gå over på arbeidsavklaringspenger, da det ofte innebærer en betydelig reduksjon i inntekt. Du kan kontakte Skatteetaten for å se om skattetrekket ditt kan reduseres, når inntekten går ned. Her kan du få flere råd om privatøkonomi.

Tilleggsstønader

I forbindelse med arbeidsrettet utredning eller tiltak som er godkjent av NAV kan du i enkelte tilfeller ha rett til tilleggsstønader til dekning av:

  • læremidler
  • daglige reiseutgifter
  • reiser til obligatoriske samlinger
  • utgifter til hjemreiser
  • flytteutgifter
  • barnetilsyn
  • ekstrautgifter til bolig
  • utgifter til pleie og tilsyn av familiemedlemmer

Les mer om tilleggsstønader og hvordan du søker.

Meldekort

Arbeidsavklaringspenger utbetales på grunnlag av meldekortet du sender hver 14. dag. Meldekortet må fylles ut og sendes til rett tid, hvis ikke kan du miste utbetalingen for den aktuelle perioden. Det er derfor viktig å avklare med NAV hvordan du skal fylle ut meldekortene i tilfeller der du for eksempel har arbeidsinntekt, omsorgsstønad fra kommunen, skal ha ferie, eller blir syk i tiltak du følger. Les mer om hvordan du fyller ut meldekortene.

Du kan søke om fritak fra å sende meldekort i perioder hvis det er særlig vanskelig for deg å følge opp, for eksempel på grunn av helsetilstand eller samlet stor belastning. Ta kontakt med NAV-kontoret ditt hvis dette er aktuelt for deg.

AAP og arbeid

Mange mottar AAP mens de gradvis trapper opp arbeidet på arbeidsplassen sin. Hvis du arbeider inntil 60 prosent vil du få redusert utbetalingen din. Arbeider du mer enn 60 prosent, vil AAP falle helt bort for den aktuelle meldeperioden.

Hvis du er nær ved å komme tilbake i fullt arbeid kan du jobbe inntil 80 prosent, og samtidig motta 20 prosent arbeidsavklaringspenger i inntil ett år. Dette må avklares med NAV på forhånd, og det skal godkjennes i aktivitetsplanen din.

 

Uføretrygd

Uføretrygd skal sikre inntekt når du har fått inntektsevnen varig nedsatt på grunn av sykdom eller skade. Det er ca. 8 måneder saksbehandlingstid hos NAV. Du kan ha rett på arbeidsavklaringspenger i inntil 8 måneder i påvente av at din søknad om uføretrygd blir ferdigbehandlet.

Vilkår

For å kunne ha rett til uføretrygd må du oppfylle disse vilkårene:

  • du må som hovedregel ha vært medlem av folketrygden i de tre siste årene før du ble syk, men unntaksregler finnes
  • det må foreligge varig sykdom eller skade/en varig funksjonsnedsettelse som er hovedårsak til nedsatt inntektsevne
  • inntektsevnen må være varig nedsatt med minst 50 prosent
  • hvis søker mottar arbeidsavklaringspenger er det tilstrekkelig at inntektsevnen er varig nedsatt med 40 prosent
  • ved yrkessykdom/yrkesskade er det tilstrekkelig at inntektsevnen er varig nedsatt med 30 prosent
  • hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak må være gjennomført

Hva kan du få?

Uføretrygden utgjør 66 prosent av gjennomsnittsinntekten din de tre beste av de fem siste årene før du ble syk. Det er kun inntekt inntil 6G (581 298 kr). som tas med i beregningen. Dersom du forsørger barn kan du ha rett til barnetillegg. Du er sikret en minste årlig uføretrygd. Hvis du var under 26 år da du ble syk kan du ha rett på ung ufør. Beregningen sikrer at personer som blir ufør i ung alder får noe høyere utbetaling enn minstesats.

Innvilgelse av uføretrygd gir deg også rett til honnørkort, som gir reduserte priser på reiser med kollektiv transport. Du kan også ha rett til å få slettet hele eller deler av studielånet i Lånekassen, hvis du blir innvilget uføretrygd.

Det kan gis tillegg i uføretrygden til gjenlevende ektefelle. Ta kontakt med NAV for mer informasjon om dette.

For mange er det økonomisk krevende å gå over på uføretrygd, da det kan innebære en reduksjon i inntekt. Du kan kontakte Skatteetaten for å se om skattetrekket ditt kan reduseres, hvis inntekten går ned.

Arbeid og uføretrygd

Du kan jobbe så mye du har mulighet til ved siden av uføretrygden, og det er viktig at du sjekker hvor mye du kan tjene ved siden av ytelsen. Informasjon om dette finner du i vedtaket ditt. Tjener du over den fastsatte inntektsgrensen, så vil du beholde lønnsinntekten din. Uføretrygden vil reduseres noe. Samlet sett vil du sitte igjen med mer, fordi det bare er en andel av inntekten over inntektsgrensen som fører til reduksjon av uføretrygden. Det er viktig å melde fra/melde inn endringer i inntekt, slik at du får riktige utbetalinger gjennom året. Hvis du vil se hvordan inntekten påvirker uføretrygden din kan du logge deg inn på Ditt NAV.

 

Ferie og feriepenger

Noen ytelser fra NAV gir rett til ferie og/eller feriepenger. Her kan du se om dette gjelder deg og hva du må gjøre hvis du skal på ferie.

Klagerettigheter

Har du fått helt eller delvis avslag på en ytelse, eller det er andre feil ved vedtaket, kan du klage. Klagefristen vil normalt være tre eller seks uker og det er viktig at denne overholdes. Les derfor all informasjonen i vedtaket nøye. Du kan få en fullmektig til å hjelpe deg om nødvendig. Dette kan være et familiemedlem, en venn eller en advokat. Du kan også få hjelp hos NAV.

Tjenestepensjon og forsikring

Ved sykdom kan du også undersøke om du har rett til utbetalinger fra pensjonskasser (SPKKLP) eller private forsikringer, uavhengig av om du mottar ytelse fra NAV. Pensjonskassene kan ha andre vilkår for å få ytelser enn reglene i folketrygdloven. Du kan ha rettigheter på grunnlag av nåværende eller tidligere arbeidsforhold.

 

 

Var denne siden nyttig?