Hopp direkte til meny Hopp direkte til meny Hopp direkte til innhold Hopp direkte til Søk

Grunn- og hjelpestønad

Du kan ha rett til grunn og/eller hjelpestønad dersom du har ekstrautgifter i forbindelse med sykdommen din. Barn som har stort pleie- og tilsynsbehov kan ha rett til forhøyet hjelpestønad.

Pia Kjøs Utengen

Sosionom

Grunnstønad

Du kan få grunnstønad for å dekke visse typer nødvendige ekstrautgifter på grunn av sykdom eller skade. Ekstrautgifter betyr utgifter som friske personer ikke har. Sykdommen eller skaden må være av varig art. Med varig forstås to-tre år. Du kan få grunnstønad til utgifter som stadig vender tilbake, altså ikke til engangsutgifter.

Aktuelle utgifter

  • Drift av tekniske hjelpemidler
  • Transport som for eksempel drosje eller drift av egen bil
  • Førerhund
  • Drift av teksttelefon, og i særlige tilfeller vanlig telefon
  • Utgifter som følger av bruken av proteser, støttebandasjer og lignende, for eksempel klesslitasje
  • Fordyret kosthold og diett som er vitenskapelig dokumentert (sjelden for kreftpasienter)
  • Ekstraordinær slitasje på klær, sko og sengetøy ved uvanlig ofte vask eller fordi selv bruken medfører ekstra slitasje

Grunnstønad blir gitt etter seks satser. Ekstrautgiftene må dokumenteres eller sannsynliggjøres og de må minst tilsvare sats 1 som er 670 kroner per måned.

Grunnstønad er en skattefri ytelse.

Les mer om grunnstønad hos NAV.

Hjelpestønad

Du kan få hjelpestønad hvis du har særskilt behov for pleie og tilsyn som følge av sykdommen. For å få hjelpestønad må pleien foregå i hjemmet og være av privat art utført av ektefelle, barn, foreldre slekt eller venner. Særskilt pleie- og tilsynsbehov kan være både inne og ute, dag og natt. Det kan være behov for hjelp til personlig stell og hygiene og i spisesituasjoner.

Hjelpestønaden utgjør 1201 kroner per måned og er en skattefri ytelse.

Hjelpebehov fra kommunen dekkes etter andre regler.

Les mer om hjelpestønad hos NAV

Forhøyet hjelpestønad til barn

Barn under 18 år som har et pleie- og tilsynsbehov som er vesentlig større enn det som dekkes av ordinær hjelpestønad, kan få forhøyet hjelpestønad. 

Forhøyet hjelpestønad dekkes etter tre satser. Ved vurderingen av pleie- og tilsynsbehovet og hvilken sats som skal gis, legges det vekt på:

  • hvor mye den fysiske og psykiske funksjonsevnen er nedsatt
  • hvor omfattende pleieoppgaven og tilsynet er
  • hvor stort behovet for stimulering, opplæring og trening er
  • hvor mye pleieoppgaven binder den som gjør arbeidet

Det er den totale arbeidsbelastningen til den som utfører pleien/tilsynet som er avgjørende, og ikke omfanget av utgifter til leid hjelp eller inntektstap som følge av pleiebyrden. 

Hvis barnet dør, har foreldre til barn som har mottatt hjelpestønad i minst tre år, rett til hjelpestønad i en overgangsperiode på tre måneder etter at behovet for tilsyn og pleie er opphørt.

Hjelpestønad er en skattefri ytelse.

I Folketrygdens rundskriv om hjelpestønad står det:

Kreftsyke barn fyller i utgangspunktet vilkårene for rett til hjelpestønad når diagnosen er stillet, jf. Arbeids- og velferdsdirektoratets retningslinjer for hjelpestønad/forhøyet hjelpestønad til kreftsyke barn. Behandlingsopplegget vil i de fleste tilfelle være fastlagt, men vil variere etter krefttype og behandlingsform. I noen tilfeller varer den intensive behandlingen mindre enn ett år. Dette skal ikke være til hinder for at denne gruppen får forhøyet hjelpestønad over en periode på mindre enn ett år.

Les mer om forhøyet hjelpestønad til barn