Hopp direkte til meny Hopp direkte til meny Hopp direkte til innhold Hopp direkte til Søk

Hjelp fra kommunen

Sykdom eller behandling kan gjøre at du får behov for hjelp og støtte i hverdagen. Kommunen har ansvaret for helse -og omsorgstjenestene til alle som er bosatt i kommunen.

Alle kommuner har tilbud om hjemmesykepleie, hjemmehjelp og fysioterapi. Mange kommuner har også ergoterapeut. Andre tjenester fra kommunen kan være vaktmestertjeneste, avlastning og tilbud om støttekontakt.

Du selv, familiemedlemmer/nærstående, fastlegen eller sykehuset kan ta kontakt med kommunen for å søke om de ulike tjenestene. Du må søke skriftlig.

Når for eksempel hjemmetjenesten mottar søknad om hjemmehjelp eller avlastning, vil de ofte ta et hjemmebesøk hos deg for å kartlegge hjelpebehovet ditt.

Du finner informasjon om tjenestene på kommunens hjemmeside eller du kan ringe kommunens servicekontor eller kontoret for hjembaserte tjenester.

Tilsyn og pleie i hjemmet

Er du innlagt på sykehus og trenger videre medisinsk oppfølging ved utskriving, bør dette planlegges. Sykehuset bør ta kontakt med hjemmesykepleien i kommunen for å redegjøre for hvilket behov du har for hjelp når du kommer hjem.

Hjemmesykepleien

Hjemmesykepleien kan bistå deg med hjelp til medisinering, stell av sår, personlig hygiene og lignende. Hjelpen kan også innebære regelmessig støttesamtaler med en kreftsykepleier eller psykiatrisk sykepleier. Hjemmesykepleien spiller også en viktig rolle i planlegging av hjemmedød. Hjemmesykepleien er gratis.

Hjemmehjelp 

Hjemmehjelp, også kalt praktisk bistand er praktisk hjelp i hjemmet. Det kan omfatte rengjøring, matlaging, matlevering, vask av klær og lignende. Det er betaling for tjenesten i forhold til den inntekten du har.

Trygghetsalarm

Med en trygghetsalarm hjemme kan du komme i kontakt med helsepersonell i en akutt situasjon når som helst på døgnet. Du har trygghetsalarmen på deg og kan trykke på den ved behov. Dersom alarmen går vil en vaktsentral eller kommunens personell ta kontakt med deg eller komme hjem til deg. 

Sykehjem og botilbud

Et sykehjemsopphold kan være korttidsopphold for avlastning, rehabiliteringsopphold eller fast plass for deg som ikke lenger kan bo hjemme. Mange kommuner har tilrettelagte sykehjemsplasser for omsorg ved livets slutt.

  • Betaling for korttidsopphold i sykehjem er inntil 150 kroner per døgn og inntil 80 kroner for det enkelte dag- eller nattopphold.
  • Betaling for langtidsopphold: Av inntekter inntil folketrygdens grunnbeløp, fratrukket et fribeløp på 7 800 kroner per år, kan det kreves betalt 75 prosent årlig.
    Av inntekter utover folketrygdens grunnbeløp betaler du inntil 85 prosent. Betalingen skal begrenses slik at enhver beholder til eget bruk minst 25 prosent av folketrygdens grunnbeløp i tillegg til fordelen av fribeløpet.

Omsorgsboliger er boliger som er tilpasset og tilrettelagt for at syke, funsjonshemmede og andre med helseutfordringer skal kunne klare seg selv. Boligen kan for eksempel være tilrettelagt for bevegelseshemning og for at du skal kunne motta nødvendige helse- og omsorgstjenester. Mange boliger har muligheter for felles aktiviteteter, sosialt fellesskap og servering av måltider. Noen omsorgsboliger har bemanning hele døgnet.

Du kan også få kommunal bolig med tilpasning. Du må betale husleie for omsorgsboliger og kommunale boliger, men det er mulig å søke om bostøtte fra Husbanken.

Botilbudene kan ha forskjellige navn og være ulike organisert i de ulike kommuner. Ta  kontakt med kommunen din hvis du har spørsmål om sykehjem eller omsorgsbolig.

Opptrening og rehabilitering

Har du behov for opptrening for å kunne fungere i hjemmet kan et team fra kommunen bistå deg med hverdagsrehabilitering.

Mange kommuner har fysioterapeut og ergoterapeut. Ergoterapeuten er eksperten på vurdering av hjelpemidler og tilrettelegging av boligen. Flere kommuner har også Frisklivssentraler som blant annet kan gi veiledning og hjelp til å leve bedre med sykdom og plager.

Her kan du lese mer om rehabilitering.

Hjelpemidler

Du kan ha bruk for ulike hjelpemidler når du er syk. Hjemmesykepleien kan bidra med noen av disse. Det kan være seng som kan heve og senkes eller hjelpemidler som gjør dagliglivet enklere.

Hvordan søker jeg hjelpemidler?

Ergoterapeuten i kommunen kan vurdere ditt hjelpebehov og de aktuelle hjelpemidlene. Ergoterapeuten kan også hjelpe deg med søknaden. I noen tilfeller kreves det henvisning fra fastlegen din for at kommunen og ergoterapeuten skal bistå.

Kommunen har et eget hjelpemiddellager for korttidsutlån hvis behovet er for tre måneder eller mindre. Ved varlige behov for hjelpemidler må du søke NAV hjelpemiddelsentral.

Montering av hjelpemidlene kan ofte utføres av en altmuligmannstjeneste eller kommunal vaktmester dersom du ikke har noen som kan hjelpe deg.

Du kan lese mer om hvilke hjelpemidler som er tilgjengelig på markedet i hjelpemiddeldatabasen samt hos NAV.

Få mat på døren

Kommunene har ulikt tilbud når det gjelder å få mat på døren. Noen steder er det hjemmehjelpen som lager mat for deg, i andre kommuner er det ukentlige utkjøringer med porsjonspakker som du varmer selv. Det kan også være ferdig oppvarmet mat som bringes på døren.

Støttekontakt

Målsettingen med støttekontaktordningen er å gi et tilbud til funksjonshemmede eller syke som har behov for å få en mer meningsfylt fritid. Behovet kan være midlertidig eller varig. En støttekontakt kan være sammen med deg noen timer i uken eller måneden der dere gjør sosiale aktiviteter som er viktig for deg, for eksempel kafébesøk, kino, tur på biblioteket og lignende. Ordningen er fleksibel, og den skal tilrettelegges etter dine behov og ønsker. 

Det finnes ingen lovfestet rett til en støttekontakt, men kommunen vil vurdere behovet du har.

Søknad om støttekontakt sendes kommunen. Flere kommuner har egne skjema på sine nettsider.

Det er gratis å motta støttekontakt, men du må dekke egne utgifter til aktiviteter dere gjør sammen, for eksempel inngang til svømmehall, kino, mat og lignende.

 

Brukerstyrt personlig assistanse

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en alternativ måte å organisere praktisk bistand og opplæring på for de som har et stort behov for hjelp på grunn av sykdom eller skade. En BPA-ordning gir større fleksibilitet i forhold til det å kunne styre egen hverdag og sine tjenester selv.

Får du innvilget BPA er det du selv, eventuelt med bistand, som organiserer og leder arbeidet med assistentene som hjelper deg. 

Hvem kan få BPA?

BPA er først og fremst beregnet for personer med omfattende bistandsbehov. Det er ikke satt noen nedre grense for bistandsbehovet, men det forutsettes at bistandsbehovet er så omfattende eller av en slik art at det mest hen​​siktsmessig kan ivaretas gjennom BPA. 

Hva kan assistenten gjøre?

Det er du som bestemmer hva assistansen skal brukes til, det kan for eksempel være

  • Oppgaver som er for tunge på grunn av sykdom: husarbeid, barnepass, handling, klesvask, matlaging og annet
  • Bilkjøring: hente og levere barn, kjøring til venner og annet
  • Bryte en isolert tilværelse: museumsbesøk, kino og annet

Hvordan søker jeg?

Søknadsskjema kan du finne på nettsidene til kommunen din eller ved å ta kontakt med servicetorget eller de hjemmebaserte tjenestene i kommunen.

Du trenger en erklæring fra lege som viser hvilke behov du har. Det er videre lurt å lage et «tidshjul» der du angir konkret hvilke oppgaver du trenger hjelp til, til hvilke tider på døgnet og i hvilket omfang.

Noen kommuner tilbyr denne tjenesten kun til funksjonshemmede. Hvis dette er tilbakemeldingen du får, så vis til at loven sier at alvorlig syke også kan få tjenesten.

Du kan ta kontakt med pasient- og brukerombudet og be dem om å bistå deg i dialogen med kommunen og i en eventuell klage.

Avlastning

Avlastning er et tilbud til de som har særlig belastende og tyngende omsorgsarbeid. Avlastning skal gjøre det mulig for deg å opprettholde gode familierelasjoner, bevare ditt sosiale nettverk og gi mulighet til nødvendig ferie og fritid.

Avlastning kan eksempelvis være sykehjemsplassering for voksne. For barn kan det være avlastning i et besøkshjem, avlastningsbolig eller med privat avlaster (hjemme eller hos avlaster).

Avlastning er gratis.

Det er ulike ordninger i kommunene for hvordan du søker om avlastning. Ta kontakt med kommunen der du bor for å høre hvordan det gjøres i din kommune.

Behovet for kommunale tjenester

Det er viktig at du tenker igjennom behovet og ønskene du har for hjelp. Om mulig er det fint om en som står deg nær kan være med når du får besøk for å vurdere hjelpebehovet. Etter et sykehusopphold kan det være behov for hjelp fra kommunen. Da er det sykehuset som tar kontakt med kommunen direkte.

Ofte kommer hjemmetjenesten på hjemmebesøk og dere kan diskutere hvilke behov du har for hjelp. Du får et skriftlig vedtak der det står om søknaden er innvilget helt eller delvis. Det skal også stå hvor mange timer du får hjelp, hvor ofte og til hvilke tjenester.

Kan jeg klage?

Du kan klage på et skriftlig vedtak. Du kan klage om du ikke har fått de antall timer hjemmehjelp du trenger. Du klage på betalingen som er vedtatt og du kan klage på manglende informasjon.

Klagen skal rettes til den instans som har fattet vedtaket. Dersom du ikke får medhold her kan du klage til Fylkesmannen. Du kan få hjelp med klagen hos Pasient- og brukerombudet  i fylket du bor.