Aldri før har Kreftregisteret rapportert om et høyere antall brystkrefttilfeller, og veksten er størst blant kvinner som ikke blir innkalt til mammografi.
Stadig flere eldre får brystkreft
Nye tall fra Kreftregisteret viser at brystkreft fremdeles er den klart hyppigste kreftformen blant kvinner, og 4224 kvinner i Norge fikk påvist brystkreft i fjor.
– Vi ser en jevn økning i brystkreftforekomst fra oppstarten av Mammografiprogrammet, med unntak av en nedgang i 2020. Denne nedgangen er direkte pandemirelatert, fordi vi vet at Mammografiprogrammet stengte ned i rundt tre måneder. I 2021 ser vi igjen en økning i forekomst, spesielt i screeningalder, mens vi i 2022 ser noe litt annerledes, sier direktør i Kreftregisteret, Gisle Ursin
Fra 2021 til 2022 er nemlig økningen av brystkreft størst blant kvinner over 80 år og kvinner under 50 år. Det som gjør økningen i disse to aldergruppene ekstra tankevekkende, er at de ikke er i målgruppen for det offentlige Mammografiprogrammet.
– Denne utviklingen overrasker oss litt, så dette kommer vi til å følge med på videre, sier Ursin.
Fakta om brystkreft
- Brystkreft er den vanligste kreftformen hos kvinner i Norge.
- I 2022 fikk 4224 norske kvinner påvist brystkreft for første gang, noe som er 233 flere enn året før.
- Også menn kan få brystkreft, og hvert år er det rundt 30 norske menn som får diagnosen.
- Dobbelt så mange får brystkreft i dag sammenlignet med for 60 år siden. Heldigvis er det også flere som overlever. 9 av 10 kvinner som rammes er i live fem år etter diagnosen.
- Det finnes ingen klar årsak til hvorfor stadig flere kvinner får brystkreft, men mye tyder på at det er et samspill mellom arv, hormoner og livsstil. Noen tilfeller kan trolig forebygges ved lavere alkoholforbruk, omlegging av kosthold og økt fysisk aktivitet.
- I Norge er det i dag over 57 000 personer som har blitt friske av eller som lever med brystkreft. Omlag 600 nordmenn dør av brystkreft hvert år.
Kilde: Kreftregisteret
En utvidelse av Mammografiprogrammet er på sin plass
– Det er spesielt urovekkende at stadig flere yngre og eldre får brystkreft. Dette er grupper som faller utenfor Mammografiprogrammet, sier leder i Brystkreftforeningen Ellen Harris Utne (brystkreftforeningen.no).
Generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross, er enig i at dette er bekymringsfullt.
– Jeg tror virkelig at vi skal ta på alvor at en utvidelse, kanskje særlig oppover til de over 70 år, er på sin plass og vi ønsker debatten om utvidelse av Mammografiprogrammet velkommen, sa Ross da krefttallene ble presentert i Kreftforeningens Vitensenter onsdag 10.mai.
Dette er mammografi
Mammografi er en røntgenundersøkelse av brystene som kan oppdage brystkreft før sykdommen gir symptomer som følbar kul. I Norge får alle kvinner i alderen 50-69 år, uavhengig av fødeland, invitasjon til mammografi annethvert år for å sjekke om de har brystkreft.
Besøket tar 10-20 minutter, men selve bildetakingen tar rundt 5 minutter. Før bildene tas, vil en radiograf stille noen spørsmål og se etter hudforandringer på brystene som kan bli synlige på mammografibildene. Deretter går du inn på et annet rom, der mammografiapparatet legger press på brystene i noen sekunder før bildene blir tatt.
Det kan kjennes smertefullt når brystet presses sammen, men undersøkelser har vist at kvinner ikke synes det er så vondt som mange tror. Vanligvis er to radiografer til stede når mammografibildene tas.
Det blir tatt bilder i to vinkler av hvert bryst. Bildene blir så gransket av to røntgenleger, og de fleste får et svarbrev i løpet av 2-4 uker.
Du må betale en egenandel på 267 kroner for mammografiundersøkelsen.
Hvorfor aldersgruppen 50 til 69 år?
I dag får alle norske kvinner mellom 50 og 69 år tilbud om en røntgenundersøkelse av brystene sine hvert annet år for å sjekke om de har brystkreft. En av grunnene til at man valgte denne aldersgruppen da de startet med mammografi for 25 år siden, var at studier på den tiden viste at det var kvinner i denne alderen som hadde best effekt av organisert mammografiscrening.
Flere forhold bidrar til at mammografiscreening ikke nødvendigvis har samme effekt i alle aldersgrupper. En faktor er forekomsten av brystkreft. Risikoen for brystkreft øker med alderen, og i Norge oppdages ni av ti brystkrefttilfeller blant kvinner 45 år eller eldre.
En annen viktig faktor er at mammografi generelt kan være mindre effektivt for yngre enn eldre kvinner på grunn av tett kjertelvev. Tett kjertelvev blir grått på mammografibildene. Dette gjør at det ofte er vanskeligere å oppdage brystkreft på mammografibilder tatt av unge kvinner, sammenlignet med eldre kvinner. Flere yngre kvinner må derfor gjennomgå tilleggsundersøkelser for å finne brystkreft. Dette fører naturligvis også til at flere blant de yngre som ikke har brystkreft, må kalles tilbake for tilleggsundersøkelser. Dette betraktes som en ulempe, og må veies opp mot den potensielle gevinsten med flere vunne leveår blant de yngre kvinnene.
I dag anbefaler EU og en del internasjonale fagmiljøer at screeningen bør utvides både ned og opp i alder, og Kreftforeningen og Brystkreftforeningen støtter en slik utvidelse. Saken er til vurdering i Helsedirektoratet, og det er Helse- og omsorgsdepartementet som må ta en eventuell beslutning om utvidelse av programmet.