Dette går pengene til

Inntektene fra Rosa sløyfe-aksjonen går til livsviktig forskning på brystkreft slik at flere kan overleve og at flere får best mulig livskvalitet etter brystkreftbehandling. Forskningen vil være til nytte for pasienter og pårørende, både i dag og i fremtiden.

Forskning nytter

Muligheten for å overleve og leve et godt liv etter brystkreft blir stadig bedre. Mest av alt på grunn av forskning. Siden 1999 har aksjonen bidratt med over 465 millioner kroner til brystkreftsaken. Mye har skjedd i løpet av disse årene, men vi trenger fremdeles mer kunnskap.

Brystkreft er den klart hyppigste kreftformen hos kvinner, og forekomsten er økende. Én av ti norske kvinner vil utvikle brystkreft i løpet av livet. Mye takket være forskning lever heldigvis ni av ti fem år etter de fikk diagnosen. Av de om lag 4000 som rammes hvert år, får rundt 150 av disse konstatert spredning ved diagnosetidspunktet og årlig dør over 600 av sykdommen. Som følge av betydelig forbedret behandling, så er det nå langt flere enn tidligere som lever lenge til tross for spredning.

Mange av kvinnene som rammes blir kreftfrie, men ikke nødvendigvis friske. De lever med følgene av sykdommen, samt med bivirkninger og senskader etter behandlingen. Mange lever også med frykt for tilbakefall, eller faktisk tilbakefall. Dette er en stor belastning for kvinnen selv, deres pårørende og på samfunnet for øvrig. Mer forskning vil bidra til bedre behandling, lengre overlevelse og økt livskvalitet for dem som er, og blir, rammet av brystkreft.

Tildeling av forskningsmidler

Forskningsprosjektene som får midler fra Rosa sløyfe-aksjonen er plukket ut av uavhengige, internasjonale eksperter, og blir lyst ut sammen med Kreftforeningens hovedutlysning. Hvilke prosjekter som får midler fra fjorårets aksjon, avgjøres i en grundig prosess til høsten. Utlysning av forskningsmidlene fra årets aksjon vil skje våren 2025. Vi følger Kreftforeningens kriterier for tildeling. Her kan du lese mer om hvordan midlene tildeles.

Nedenfor er en oversikt over hvilke prosjekter som har fått tildelt forskningsmidler fra Rosa sløyfe-aksjonen, fra 2011 og frem til i dag.

Fire personer står foran en vegg med rosa bånd.
Forskerne som fikk midler fra Rosa sløyfe-aksjonen 2022.
Fra venstre: Jon Amund Kyte, Solveig Hofvind, Anthony Mathelier og Xavier Tekpli.

Rosa sløyfe-aksjonen 2022

29 millioner kroner til nye fremskritt. Med Rosa sløyfe-midler skal følgende fire toppforskere sørge for at færre får brystkreft, og at de som rammes får bedre behandling.

Jon Amund Kyte, Brystkreftlege og immunterapiforsker ved Oslo universitetssykehus tildeles 8 millioner kroner.

–Vi jobber for forbedret og persontilpasset immunterapi mot uhelbredelig brystkreft. Målet vårt er å finne ut hvem som har effekt av behandlingen, og å utvikle ny behandling for dem som ikke har effekt. Pasientene vi fokuserer på, har uhelbredelig kreft og kort forventet levetid. De har også bivirkninger av standard behandling, som er cellegift.

Xavier Tekpli, Brystkreftforsker ved Oslo universitetssykehus tildeles rett i underkant av 8 millioner kroner.

–Vi vil finne ut av hvorfor enkelte pasienter ikke har ønsket effekt av dagens behandling. Vi bruker banebrytende metoder for finne ut hvordan immunsystemet reagerer på behandling, og for å forstå adferden til de kreftcellene som overlever den.

Denne kunnskapen er sentral for å finne persontilpasset behandling som retter seg nøyaktig mot egenskapene i hver enkelt pasients kreft, med spesielt fokus på de resistente cellene.

Solveig Hofvind, Brystkreftforsker ved Kreftregisteret tildeles rett i underkant av 7 millioner kroner.

–Vi ønsker å ta et solid steg i retning av persontilpasset screening for brystkreft. Det kan innebære ekstra undersøkelser av kvinner med tett brystvev, og årlig mammografiundersøkelse for kvinner med økt risiko for brystkreft. Dette er viktig, fordi det kan hjelpe oss med å oppdage brystkreft tidligere. Tidlig oppdagelse fører til mer skånsom behandling og færre senskader. Og ikke minst, betyr det at flere overlever sykdommen.

Anthony Mathelier, Brystkreftforsker ved Universitetet i Oslo tildeles rett i overkant av 7,5 millioner kroner.

–Det er fortsatt mange mekanismer i kreftcellene vi ikke helt forstår. Vi prøver å avdekke de små endringene i cellene som kan føre til kreft. Det kan hjelpe oss til å finne bedre metoder for å oppdage kreft tidlig og behandle den mer effektivt. Denne forskningen gir ikke en umiddelbar kur, men den øker kunnskapen vår om brystkreft. Dette er viktig kunnskap i den videre innsatsen for å bekjempe kreft.

Rosa sløyfe-aksjonen 2021

28 millioner kroner utlyst til forskning på brystkreft som en egen tildeling under Open Call 

Nils Henrik Halberg, professor ved Institutt for biomedisin ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Bergen, tildeles 8 millioner kroner for prosjektet «Cellulært teamwork i en kreftsvulst». 
 
– Det er kjent at fedme forårsaker sykdommer som diabetes og hypertensjon. Men fedme kan også gi kreft. Fra nye studier vet vi nå at fedme er skyld i omkring 500 000 nye krefttilfeller på verdensbasis hvert år. Hvordan kan overvekt utøve en så dramatisk effekt på svulster? I dette prosjektet vil vi bruke analyser av pasientprøver, musemodeller og molekylærbiologiske teknikker for å finne ut om det er forskjell i andelen celletyper, hvor de ligger plassert og hvordan de samarbeider, i personer som lider eller ikke lider av fedme. Målet er å kunne utvikle ny behandling av den stadig økende befolkningen av overvektige kreftpasienter, forteller Halberg. 

Siri Eldevik Håberg, lege og leder ved senter for fruktbarhet og helse i Folkehelseinstituttet, får 8 millioner kroner til prosjektet «Risiko for brystkreft hos personer født etter assistert befruktning».   

– Assistert befruktning er forbundet med økt risiko for uheldige svangerskapsutfall, og det er en bekymring om det også kan påvirke senere helse. Noen studier viser økt kreftrisiko hos barn født etter assistert befruktning, men det er uklart om det er assistert befruktning eller andre faktorer som forklarer risikoen. Vi fant nylig at det var forskjeller mellom dem og naturlig unnfangede, spesielt i genet BRCA1 som kan øke risikoen for brystkreft. Vi vil finne ut om forskjellen forsvinner eller henger med videre i livet. De eldste som ble unnfanget med assistert befruktning i Norge er nå midt i 30-årene, og det har manglet studier av kreftrisiko etter barnealder. Vi vil bruke norske helseregistre og undersøke om personer unnfanget med assistert befruktning har økt kreftrisiko som unge voksne. Mer kunnskap kan føre til bedre screening og identifikasjon av risikogrupper, forteller Eldevik Håberg. 

Stian Knappskog, professor ved Klinisk institutt 2 ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Bergen, får 4 millioner kroner av Rosa sløyfe-aksjonen til prosjektet «Er BRCA1-metylering i fosterlivet det første steget mot kreft?». 

– Det er velkjent at skrivefeil i BRCA1-genet kan gi økt risiko for kreft. Men noen ganger finner man ikke slike feil i selve genet, men i av- og på-bryteren som styrer hvordan genet blir brukt av cellene (såkalt metylering). Vi ser at noen har slike endringer allerede i fosterlivet. Vi vil finne ut om det er en sammenheng mellom denne metyleringen og risikoen for kreft senere i livet. Hvis hypotesen vår viser seg å være riktig, kan de menneskene som opplever dette, få tettere oppfølging, for eksempel gjennom hyppigere mammografi enn resten av befolkningen. Vi tror at endringer i av og på-bryterne i viktige gen kan forklare mange krefttilfeller som vi i dag ikke kan forklare. Dette er et brystkreftprosjekt, men vi håper og tror at resultatene er overførbare til andre kreftformer og at de kan forklare mange krefttilfeller, forteller Knappskog.   

Hege Giercksky Russnes, patolog, forskningsgruppeleder ved OUS og professor ved Universitetet i Oslo, får 8 millioner kroner til prosjektet Avdekke kommunikasjon mellom primær tumor, drenerende lymfeknuter og benmarg ved tidlig fase av spredning av brystkreft: DECODE-BC

– I dag får mange kvinner med brystkreft tilleggsbehandling etter at svulsten er fjernet, for å unngå spredning på et senere tidspunkt. Vi vet at hos noen av disse kvinnene kan det fortsatt ligge kreftceller som har spredt seg, for eksempel i benmarg eller lymfeknuter, som sovende kreftceller. De kan ligge der i flere år før de begynner å dele seg og lage spredningssvulster. Det vi lurer på, er hva som aktiverer disse sovende kreftsvulstene og om vi kan gjøre noe for å forhindre det. Kan immunforsvaret reagere og sladre på at en fremmed kreftcelle er på vandring i kroppen? Det er et ambisiøst prosjekt, men det er det vi strekker oss etter. Målet er å på sikt finne nye behandlingsmuligheter som kan aktivere immunsystemet til å bekjempe kreftcellene tidlig i sykdomsforløpet for å hindre spredning hos flere brystkreftpasienter, forteller Russnes.

Rosa sløyfe-aksjonen 2020

26,7 millioner kroner utlyst til forskning på persontilpasset brystkreftbehandling.

Vessela N. Kristensen, professor ved Universitetet i Oslo og seksjonsleder og forskningsansvarlig ved avdeling for medisinsk genetikk ved Oslo Universitetssykehus, tildeles 8 millioner kroner for prosjektet. 
 
– Kreft er en genetisk sykdom, men hva betyr egentlig det? Vi vet at genene vi er født med, kan gi risiko for kreft, men også at gener kan forandre seg over tid ved ytre påvirkning. I dette prosjektet vil vi studere disse tingene sammen, og ikke bare hver for seg. Drømmen vår er å kunne oppklare risiko og forskjell på behandlingsrespons. Kunnskapen om våre gener er en form for selvinnsikt. Det at du er predisponert, betyr ikke at du skal dø av kreft, men det kan bety at du skal være litt forsiktig med enkelte ting. Vi vil også prøve å finne ut hva det er som gjør at enkelte genetiske forandringer gir risiko for sykdom, og om det er mulig å utvikle matematiske modeller for å forutse hvem som kan ha utbytte av hvilke medikament, forteller Kristensen. 

Stian Knappskog, professor ved Universitetet i Bergen, får nærmere 8 millioner kroner til prosjektet «Immunrelaterte mekanismer ved anti-HER2-behandling». 

– Vi forsker på en undergruppe av brystkreft, de 20-25 prosentene som er HER2-positive. De siste 15 årene har disse pasientene fått anti-HER2-behandling som har gitt dem en mye bedre prognose, men det er fortsatt en del pasienter som ikke har effekt av behandlingen. Hvorfor er det slik? Vår hypotese er at immunforsvaret til pasienten spiller en rolle sammen med spesielle genendringer i kreftcellene. Vi vil kartlegge hele genmaterialet i både friske celler og kreftceller til pasientene for å finne ut hva det er som gjør at noen har så god effekt av anti-HER2-behandling, mens andre har mindre god effekt. Pengene fra Rosa sløyfe-aksjonen er helt avgjørende for å få gjort disse analysene. Vi håper det vil kunne endre vår forståelse av anti-HER2-behandling og bidra til å forbedre persontilpasset behandling i fremtiden, forteller Knappskog.

Hans Petter Eikesdal, professor ved Universitetet i Bergen og overlege ved Haukeland universitetetssykehus, får nærmere 8 millioner kroner til prosjektet «Persontilpasset behandling basert på genanalyser av hormonfølsom brystkreft».   

– I dag får en stor del av pasienter med store brystkreftsvulster cellegift enten før eller etter operasjon for å bli friske. Samtidig sliter mange pasienter med senskader etter cellegiftbehandling, og det er derfor et klart behov for å redusere cellegiftbruken dersom det er mulig. Det vi har sett i forskningen vår så langt, er at to tredeler av de som har en hormonfølsom brystkreft, har svært god effekt av hormonblokkerende behandling og ikke trenger cellegift for å skrumpe kreftsvulsten før operasjon. Med pengene fra Rosa sløyfe-aksjonen vil vi gjøre avanserte genanalyser for å i enda større grad peke ut hvilke pasienter som trenger cellegift og hvilke som ikke trenger det. For den enkelte vil det bety mindre bivirkninger og mindre plager med senskader i etterkant av behandlingen, forteller Eikesdal. 

Gunhild Mari Mælandsmo, professor ved Universitetet i Tromsø og seksjonsleder ved Institutt for kreftforskning ved Oslo universitetssykehus, får 2,7 millioner kroner til prosjektet «Behandlingsresistent brystkreft – hva kan vi tilby?» 

– Hva kan vi tilby kreftpasienter som er, eller som utvikler, motstandsdyktighet mot behandling? Dette er et stadig tilbakevendende spørsmål for de fleste kreftleger. Vi vet at kreftceller har en iboende evne til å endre seg ut ifra hva som er fordelaktig for kreftsvulsten. De kan også tiltrekke seg immuncellene våre, slik at de får et slags «skall» av beskyttelse. I dette prosjektet vil vi ta prøver i forkant, underveis og i etterkant av behandling. Hos alle dem som ikke responderer på behandlingen, vil vi lete etter nøkkelinformasjon som kan gi oss en tanke om signaler som hindrer pasienten fra å respondere. Håpet er at denne kunnskapen gjør at vi kan finne en behandling for behandlingsresistente brystkreftpasienter, forteller Mælandsmo.

Rosa sløyfe-aksjonen 2019

25 millioner kroner utdelt til forskning på persontilpasset brystkreftbehandling.

Anthony Mathelier, gruppeleder ved Norsk senter for molekylærmedisin (NCMM) ved Universitetet i Oslo, tildeles 5 millioner kroner for prosjektet «Cis-regulatoriske signaturer for forbedret identifisering og stratifisering av brystkreftundertyper». 

– Nylige studier viser at de fleste endringer forbundet med kreft skjer i de områdene som fungerer som av og på-brytere for å uttrykke gener til riktig tid, i riktig vev og med riktig intensitet. Dessverre har vår evne til å analysere disse regionene vært begrenset av mangel på en eksperimentell analysemetode som er i stand til å fange opp deres aktivitet hos pasienter. I dette prosjektet bruker vi ny genomisk teknologi på pasientprøver. Målet med dette prosjektet er å finne nye regulatoriske signaturer som kan være avgjørende for en mer effektiv og persontilpasset behandling, sier Mathelier.

Jon Amund Kyte, overlege ved avdeling for kreftbehandling og gruppeleder ved avdeling for kreftimmunologi ved Oslo universitetssykehus, får 5 millioner kroner til prosjektet «Persontilpasset immunterapi mot brystkreft». 

– Vi gjennomfører nå to kliniske studier i brystkreftpasienter, ALICE og ICON, hvor vi undersøker om kombinasjon av immunstimulerende cellegift og immunterapi er mer effektivt enn samme cellegift gitt alene. Med pengene vi får fra Rosa sløyfe, vil vi undersøke avføringsprøver, immunprøver, svulstprøver og blodprøver fra pasientene før, under og etter behandling for å utvikle biomarkører, som kan forutsi hvem som responderer på hvilke behandling. Vi vil også bruke funnene til å utvikle nye former for immunterapi, som kan brukes hos pasienter som ikke responderer, eller når sykdommen blir motstandsdyktig mot behandlingen. Det å gjøre denne typen analyser er veldig dyrt og hadde ikke vært mulig uten denne støtten fra Rosa sløyfe-aksjonen, forteller Kyte.

Therese Sørlie, seksjonsleder ved avdeling for kreftgenetikk ved Oslo universitetssykehus, får 4,85 millioner kroner til prosjektet «Forbedret risikoklassifisering av HER2 positiv DCIS». 

– Vi forsker på brystkreft som ennå ikke har blitt så farlig. Veldig mange av svulstene man oppdager på mammografi invaderer ikke vevet rundt og blir ikke aggressive, og flere kvinner trenger ikke den behandlingen som gis i dag. Vi skal karakterisere vevsprøver fra pasienter med helt ny teknologi for å få et grundig molekylært bilde av svulstene. I tillegg jobber vi med mus som modellsystem for å undersøke hvordan kreftsvulstene utvikler seg helt fra start. Det er viktig å gjenkjenne disse tidlig sånn at kvinner slipper overbehandling og senskader. Jeg ble hoppende glad da jeg fikk vite at vi får penger fra Rosa sløyfe-aksjonen. Det betyr masse at andre støtter og har tro på forskningen vår, forteller Sørlie.

Marieke Kuijjer, gruppeleder ved Norsk senter for molekylærmedisin (NCMM) ved Universitetet i Oslo, får 3,63 millioner kroner til prosjektet «Persontilpassede storskala omics-nettverk for å identifisere nye regulatoriske subtyper og målrettede terapier innen brystkreft». 

– Brystkreft er en kompleks sykdom. Hver enkelt svulst har et unikt sett av genmutasjoner og et særegent mønster for hvordan disse genene fungerer i kreftcellen. Forstyrrelser i interaksjoner mellom gener og proteiner er også unike og kan føre til kreftutvikling. I dette prosjektet vil vi utvikle avanserte beregningsverktøy for å finne de delene av nettverket som er ødelagt. Målet med forskningsprosjektet vårt er å avdekke nye undergrupper av pasienter som kan ha nytte av persontilpasset behandling, og å bedre forstå hva som driver utviklingen og responsen på behandlingen hos hver enkelt pasient. Vi håper dette gir nytt håp for brystkreftpasienter, forteller Kuijjer.

Solveig Hofvind tildeles 5 millioner kroner for «Kunstig intelligens for å støtte mer nøyaktig screening, diagnostikk og presis behandling av kvinner med brystkreft i Norge». Solveig er leder for brystkreftscreeningprogrammet ved Kreftregisteret. 

– Radiologer bruker mye tid på å tyde mammogrammer av friske kvinner som har deltatt i screening. I prosjektet vårt vil vi teste ut om kunstig intelligens kan hjelpe røntgenlegene med å lettere finne de riktige svulstene. Dette kan redusere arbeidsmengden, forbedre nøyaktigheten på tydingen, redusere ulempene og øke fordelene ved screening. Det er de aggressive svulstene som kan utvikle seg til å bli livstruende, og de må vi fange opp og behandle før de sprer seg. Da vil kvinner behandles mer skånsomt og få færre senskader, forteller Hofvind.

Xavier Tekpli, forsker i gruppen til Vessela Kristensen ved avdeling for medisinsk genetikk ved Oslo universitetssykehus, tildeles 1,5 millioner for prosjektet «En ny undergruppe på brystkreft: et steg nærmere persontilpasset medisin». 

– Rundt 20 prosent av brystkrefttilfeller har en dårlig prognose. Å rutinemessig finne disse pasientene og til by dem en målrettet behandlingen vil ha en stor samfunnsmessig nytte og kan redusere belastningen på helsesystemet. For pasientene kan det i tillegg redusere den psykiske påkjenningen av diagnosen, minske bivirkningene av behandlingen og gi en bedre overlevelse, sier Tekpli. 

– Vi som forskere vet at det kan være en lang og vanskelig reise å få forskningsfunnene våre helt fram til pasientsengen, men jeg mener at denne pengestøtten fra Rosa sløyfe er et første viktig og avgjørende skritt på veien dit.

Rosa sløyfe-aksjonen 2018

18,5 millioner kroner utdelt til forskning på senskader etter brystkreft.

Randi Reidunsdatter, førsteamanuensis ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk ved NTNU, tildeles 3 525 000 kroner  

– Seksuelle problemer er av de hyppigste og mest langvarige senskadene etter brystkreft-behandling. Slike problemer tas sjelden opp i den rutinemessige oppfølgingen av brystkreft-pasienter, og pasientene kvier seg for å ta opp temaet. God seksuell helse er vesentlig for livskvaliteten. Vi skal kartlegge den seksuelle helsen til brystkreftoverlevere etter ulike behandlingsforløp, sammenlignet med den generelle befolkningen. Vi skal også undersøke hvilke utfordringer og informasjonsbehov de rammede har, samt hvordan dagens helsetjeneste best kan møte disse behovene, sier Randi Reidunsdatter, som retter en stor takk til Rosa sløyfe for støtten til dette viktige arbeidet.

Cecilie Kiserud, overlege og onkolog ved Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling ved Oslo Universitetssykehus, mottok 3 285 000 kroner  

– Mange brystkreftoverlevere forteller om utfordringer knyttet til seksualitet, slik som manglende seksuell lyst, smerter ved samleie og endret kroppsbilde. Vi mangler kunnskap om forholdet mellom kreftbehandling og senere seksualliv, og hvordan og i hvor stor grad kvinner tar opp disse plagene med sin fastlege. Doktorgradsprosjektet vil kartlegge brystkreftoverleveres seksualitet sammenlignet med kvinner i den generelle befolkningen. Prosjektet vil gi viktig og ny kunnskap som kan bidra til bedret oppfølging og tiltak for de rammede. En stor takk til Rosa sløyfe for denne viktige støtten til prosjektet, sier Kiserud. Kiseruds prosjekt inngår i et større forskningsprosjekt om senskader etter brystkreft som Rosa sløyfe har bidratt med midler til tidligere.

Bjørn Naume, professor ved Universitetet i Oslo og overlege ved seksjon for brystonkologi ved Oslo Universitetssykehus, fikk 1 900 000 kroner  

– Mange pasienter som blir operert for brystkreft mottar cellegift som tilleggsbehandling. I dag mottar noen pasienter cellegift som ikke har noen nytte, og de får unødige bivirkninger og senskader. Molekylære tester er et verktøy som kan bidra til å avdekke om en pasient vil ha effekt av cellegift eller ikke, og vi vil innføre denne testen i hele landet. Dette vil forhåpentligvis bidra til at færre kvinner får senskader og nedsatt livskvalitet. Vi er svært takknemlig for at Rosa Sløyfe gir dette prosjektet støtte, sier Naume.

Terje Alræk, professor ved Institutt for helsevitenskap ved Høyskolen Kristiania, fikk tildelt 4 729 000 kroner  

– Fatigue, også kalt kronisk tretthet, er en vanlig senskade etter kreftbehandling. For mange brystkreftoverlevere blir den kronisk og forringer livskvaliteten. Det har aldri tidligere vært utført forskning på akupunkturbehandling knyttet til tretthet hos norske brystkreftoverlevere, og vi håper dette kan redusere senskadene. I tillegg vil vi registrere endringer av angst og depresjon, antall hetetokter i løpet av et døgn og søvn – alle faktorer som flere forskere tror kan påvirke fatigue. En stor takk til Rosa Sløyfe som gir oss støtte til denne viktige studien, sier Alræk.

Rosa sløyfe-aksjonen 2017

24 millioner til prosjekter som forsker på senskader etter brystkreft. 

Giske Ursin, direktør i Kreftregisteret, Institutt for populasjonsbasert kreftforskning, er den av de fem forskerne som får aller mest. Hun tildeles 7 millioner kroner. 
 
– Vi vet at mange kvinner får seneffekter etter brystkreftbehandling, og at dette kan hemme livskvaliteten betraktelig, men vi vet fortsatt alt for lite om hvem som blir rammet, og hvor stort omfanget er. Derfor vil forskerne nå spørre kvinnene direkte om hvordan de opplever sin egen livskvalitet. Målet med studien er å utvikle digitale hjelpemidler som kan redusere senskader etter brystkreft. En stor takk til Rosa sløyfe for denne viktige støtten til prosjektet vårt, sier Ursin.

Peter Fedorcsak fra Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet får 5 673 750 kroner. 

– Tapt fertilitet er en fryktet seneffekt ved behandling av brystkreft, og mange unge pasienter får tilbud om fertilitetsbevaring. Med støtte fra Rosa Sløyfe ønsker vi å følge opp pasientene for å bedre forstå hva som påvirker tilgjengelighet og effektivitet ved fertilitetsbevarende behandling. Vi ønsker også å undersøke i laboratoriet hvordan eggceller fra frossent eggstokkvev modnes. Dette kan åpne nye behandlingsalternativer for pasientene. Tildelingen er uvurderlig for å få dette prosjektet til, sier Fedorcsak.

Kristin Reinertsen fra Oslo Universitetssykehus Ullevål tildeles 5 454 900 kroner. 

– Brystkreftbehandlede kvinner har høyere risiko for arbeidsledighet og uførepensjon, og lavere inntekt enn jevngamle kvinner uten kreft. I dette forskningsprosjektet skal vi se på sammenhenger mellom behandling, seneffekter, arbeidssituasjon og arbeidsevne hos brystkreftbehandlede kvinner, og fastlegens betydning her. Slik kunnskap kan bidra til styrket oppfølging og tiltak for bedret arbeidslivsdeltagelse etter brystkreft. Vi er derfor svært takknemlige for midlene fra Rosa sløyfe som muliggjør prosjektet, sier hun.

Anders Tveita fra Universitetet i Oslo/Oslo Universitetssykehus tildeles 3 150 000 kroner for prosjektet 

– Nye gjennombrudd innen genteknologi har de siste årene ledet fram til utvikling av nye former for målrettet immunterapi mot kreft. Denne typen behandling har et nivå av presisjon som man ikke finner for tradisjonelle kreftlegemidler, og kan dermed minimere bivirkninger og skade på friskt vev. Gjennom vårt prosjekt vil vi utvikle en ny form for immunologisk genterapi. Målsetningen er at dette kan danne grunnlaget for en mer presis og effektiv behandling av brystkreft. Vi er svært takknemlige for tildelingen av forskningsmidler, sier Tveita.

Inger Thune fra Oslo Universitetssykehus Ullevål får 2 721 350 kroner. 
 
– Hovedmålsettingen med forskningsprosjektet er å studere om et eget 12 måneders pasienttilpasset fysisk aktivitetsprogram med oppstart rett etter kirurgi, kan redusere langtids bivirkninger etter brystkreftbehandling. Dersom vårt skreddersydde fysiske aktivitetsprogram reduserer disse bivirkningene, bør fysisk aktivitet bli en integrert del av moderne brystkreftbehandling. Vi setter stor pris på tildelingen fra Rosa sløyfe-aksjonen, og ser fram til å komme i gang med det viktige arbeidet, sier Thune.

Rosa sløyfe aksjonen 2016

Over 20 millioner til prosjekter som forsker på arvelig brystkreft 

Tildeles 6 000 000 kroner til et forskningsprosjekt som ser på mer målrettet terapi for pasienter med arvelig brystkreft. Prosjektet er en del av to pågående kliniske studier. 

Tildeles 3 799 000 kroner for et forskningsprosjekt som skal designe, implementere og evaluere nytten og tiltroen til en app. Appen utvikles for å assistere pasienter som gjennomgår gentesting for mulig arvelig brystkreft.

Tildeles 6 000 000 kroner for et prosjekt som skal levere en kunnskapsdatabase for videre utvikling av persontilpasset medisin for arvelig brystkreft.

Tildeles 4 000 000 kroner til et forskningsprosjekt som skal utføre genetisk analyse av 300 pasienter med bryst- og/eller eggstokkreft. Prosjektet vil danne en kunnskapsbase for bedre å kunne vurdere risiko og klinisk behandling for pasienter og deres pårørende

Tildeles 1 000 000 kroner til et forskningsprosjekt som har som mål å øke kapasiteten på genetisk testing. Det overordnede målet til prosjektet er å gi alle brystkreftpasienter som har krav på det mulighet til å ta en gentest, for dermed å forbedre behandlingen. 

Rosa sløyfe-aksjonen 2015 

Rosa sløyfe gir 20 millioner til forskning. Tema var «Å leve med uhelbredelig kreft».

Tildeles 1,4 millioner kroner til et forskningsprosjekt som ser på muligheten for et avbrudd i behandlingen for at unge kvinner med brystkreft skal kunne bli gravide uten risiko. 

Tildeles 2 760 000 kroner til et forskningsprosjekt som ser på hvordan en brystkreftdiagnose påvirker mulighetene i arbeidslivet.

Tildeles 10 millioner kroner for et forskningsprosjekt som skal se på bruk av immunterapi i kombinasjon med andre behandlingsmetoder med mål om mer effektiv behandling.

Tildeles 5 840 000 kroner for et forskningsprosjekt som skal finne mer målrettede behandlingsmetoder for brystkreftpasienter med spredning til hjernen. 

Rosa sløyfe-aksjonen 2014

Tema var «Å leve med uhelbredelig kreft». 

Per Eystein Lønning, Universitet i Bergen 

Antihormon-behandling gitt etter operasjon reduserer risikoen for å dø av brystkreft med vel 30 %. Brystkreftgruppen ved Haukeland Universitetssykehus arbeider med virkningsmekanismene for hormonbehandling for om mulig å kunne forbedre denne ytterligere. Vi arbeider nå med å identifisere årsakene til at noen kvinner etter overgangsalder har spesielt høye østrogen-verdier og dermed økt risiko for brystkreft. Videre arbeider vi med virkningsmekanismene for cellegiftbehandling. Grunnen til at kreftsvulster blir ufølsomme mot behandling skyldes gen-defekter i kreftcellene. Dersom vi kan identifisere disse defektene vil vi ha store muligheter for å bedre behandling. Vi arbeider også med å identifisere ulike former for gendefekter (nedarvede samt miljøbetingede) som påvirker risikoen for ulike krefttyper. Spesielt har vi vist at såkalte «epimutasjoner», eller at gener blir «avslått», kan ha stor betydning for kreftutvikling.

Anne-Lise Børresen-Dale, Oslo Universitetssykehus 

Molekylære mekanismer relatert til risiko, utvikling og behandlingseffekt av brystkreft studeres. Material fra 5 pasientkohorter studeres. Molekylære profiler på DNA/RNA/protein nivå fra samme pasient relateres til eksponering, sykdomsrisiko, sykdomsutvikling og behandlingsrespons ved å benytte en ”systembiologisk” tilnærming. Denne nye kunnskapen vil lede til tidligere og mer presis diagnostikk og identifisering av molekylære profiler som kan benyttes i intervensjons- og behandlingsregimer tilpasset den enkelte pasient. Et delprosjekt er knyttet til fase-II NeoAva studien hvor pasienter randomiseres til Bevacizumab. Kreftsvulster er avhengig av blodforsyning for å vokse og Bevacizumab fjerner VEGF som stimulerer vekst av blodkar. Vevsprøver fra tumor før, under og etter behandling, studeres og molekylære mekanismer knyttet til respons, med focus på angiogenese, hypoxi og TP53 nettverk kartlegges. Et nytt Postoc prosjekt vil studere betydningen av micro-RNA i BC utvikling.

Stian Knappskog, Universitet i Bergen 

I prosjektet vil vi analysere kreftvevsprøver for å identifisere genendringer som påvirker hvilken effekt cellegiftbehandling har hos enkelt-pasienter. Hovedtyngden i arbeidet vil fokusere på brystkreft, men vi vil også analysere føflekkreft og tjukktarmskreft. Ved hjelp av ny sekvenseringsteknologi vil vi analysere materiale fra etablerte biobanker. De genendringene vi finner i pasienter med dårlig respons på cellegiftbehandling vil bli sammenlignet med tilsvarende data fra pasienter med god behandlingsrespons. I tillegg vil vi sammenlikne hvilke genendringer som er til stede i svulster før og etter behandling. Dette for å se hvilke endringer som er særegne for de kreftcellene som overlever behandling, og som derfor trulig er knytta til mekanismer for behandlingsresistens. Dette vil, på sikt, bidra til at en kan genteste kreftsvulster og forutse hvilken type cellegift som vil gi / ikke gi effekt før en starter behandling av kvar enkelt pasient.

Lars Vatten, NTNU 

Brystkreftsykdommen har meget varierende forløp. Noen svulster er lite ondartede, mens andre kan gi tilbakefall mange år etter avsluttet behandling. Hensikten med dette prosjektet er å påvise biomarkører i brystkreftvev som kan gi pålitelige opplysninger om forløpet blir lite ondartet, eller om pasienten mest sannsynlig kan få tilbakefall mange år etter behandling. For å finne ut dette har vi begynt å undersøke brystkreftvev fra pasienter som ble diagnostisert før moderne behandling ble etablert, det vil si pasienter fra 1970-tallet og 1980-tallet. Vi har brukt moderne molekylære metoder for å skille mellom ulike undergrupper av brystkreft. Pasientene er fulgt fra diagnose til død, og det viser seg at en viss andel av pasientene har levd meget lenge med sin sykdom, til tross for manglende moderne behandling. Nå ønsker vi å bruke et stort antall biologiske markører for å karakterisere svulstvevet til pasienter som har levd lenge med sin sykdom, sammenliknet med pasienter med kortere forløp.

Gunnhild Mælandsmoen, Oslo Universitetssykehus 

Ny kunnskap om de biologiske mekanismene som forårsaker metastasering kan gjøre oss i stand til å forstå hvordan vi kan hindre eller behandle metastaserende kreftsykdom. I moderne kreftbehandling ønsker vi å tilpasse behandlingen til pasientens og svulstens behov, noe som kan øke effekten og minske bivirkningene av behandlingen. For at dette skal være mulig må vi identifisere merkelapper (biomarkører) som kan fortelle oss hvilke mekanismer som er avgjørende for svulstens vekst, og som dermed synes å være de mest effektive angrepspunktene ved målrettet behandling. Vi forsøker å finne slike biomarkører ved bruk av modellsystemer, men er også involvert i et klinisk prosjekt der vi kartlegger molekylære endringer i metastatisk vev og basere valg av terapi på funn gjort i svulsten. Dette vil bli testet ut i pasienter der annen terapi har vært benyttet, men der denne ikke lenger har effekt.

Rosa sløyfe-aksjonen 2013

Anne-Lise Børresen-Dale, Oslo universitetssykehus 
Molekylære mekanismer relatert til risiko, utvikling og behandlings effekt av brystkreft studeres. Material fra 5 pasient kohorter studeres. Molekylære profiler på DNA/RNA/protein nivå fra samme pasient relateres til eksponering, sykdomsrisiko, sykdomsutvikling og behandlingsrespons ved å benytte en systembiologisk tilnærming. Denne nye kunnskapen vil lede til tidligere og mer presis diagnostikk og identifisering av molekylære profiler som kan benyttes i intervensjons- og behandlingsregimer tilpasset den enkelte pasient.Et delprosjekt er knyttet til pase-II NeoAva studien hvor pasienter randomiseres til Bevacizumab. Kreftsvulster er avhengig av blodforsyning for å vokse og Bevacizumab fjerner VEGF som stimulerer vekst av blodkar. Vevsprøver fra tumor før, under og etter behandling, studeres og molekylære mekanismer knyttet til respons, med focus på angiogenese, hypoxi og TP53 nettverk kartlegges.

Hilde Nilsen, Universitetet i Oslo 
Kreft er en sykdom karakterisert ved en gradvis økt ustabilitet av genomet. Årsakene til genomustabilitet, som er framtredende særlig i brystkreft, er mange. Noen er godt beskre-vet men det er mange uavklarete spørsmål både til årsaken til genomustabilitet og til effekten av ulike typer genomustabilitet for kreftutvikling. I denne søknaden utforsker vi ulike mekanismer for hvordan SMUG1 kan motvirke genomustabilitet. Vi vil forklare i hvilken grad og hvordan SMUG1 kan bidra til å vedlikeholde telomerene spesialiserte strukturer på endene av kromosomene som er svært viktige for å hindre genomustabilitet. Videre vil vi undersøke om SMUG1 bidrar til å fjerne en spesifikk epigenetiske markør fra DNA som er implisert i ulike former for kreftutvikling. Til sist vil vi direkte teste i hvilen grad SMUG1 og det relaterte proteinet UNG2, påvirker akkumulering av punktmutasjoner i DNA. VI har designet en ny musemodell hvor vi kan teste i hvilken grad punktmutasjoner er i stand til å drive kreftutvikling

Vessela Kristensen, Oslo universitets-sykehus
Den genetiske bakgrunnen til et individ påvirker risikoen for å få kreft, hvordan tumor utvikles og har betydning for hva som er optimal behandling for akkurat denne pasienten. Effekten av variasjoner i den genetiske bakgrunnen er i de fleste tilfeller indirekte og et resultat av en kombinasjon av mange små variasjoner i DNA. Vi forsker på hvordan den genetiske bakgrunnen påvirker molekylære prosesser i initiering og utvikling av tumor. Brystkreft er den vanligste kreftformen hos kvinner. Det oppdages stadig flere arvelige faktorer som påvirker risikoen for å få brystkreft, og hvordan sykdommen forløper. Ny teknologi gjør oss bedre i stand til å identifisere disse faktorene, og med bedre kunnskap håper vi å kunne se hvem som er predisponert for brystkreft og forutsi hvilken undertype av kreften kvinnene kan utvikle. Dette vil åpne opp for bedre oppfølging, for eksempel av pasientens risiko for senskader etter behandlingen, og mer tilpasset behandling av de ulike brystkrefttypene.

Ragnhild Eskeland, Universitetet i Oslo
Kreftforskning har i mange år vore fokusert på DNA-skader eller somatiske mutasjoner i kri-tiske gener, medan det i dei seinare år har vist seg at det epigenetiske nivået er like viktig. Sidan epigenetiske mekanismar er transiente, kan dei bli reversert. Det skjer ein rask utvik-ling av nye epigenetiske medikament og minst fem er i bruk i dag, med hovud fokus på behandling av leukemi. Eit av problema med dagens epigenetiske medikament er at dei er uspesifikke og det er difor behov for å forstå ulike epigenetiske mekanismar i kreft for å utvikle meir spesifikk terapi for kreftbehandling. Alle cellene i kroppen vår har same genetiske material, men utrykker forskjellige gener. I dette prosjektet vil me fokusere på histon varianten H2A.Z som er involvert i pakkingen av DNA. Dette er eit protein som er overuttrykt i brystkreft, noko som kan tyde på ein særskilt rolle her. Sidan histoner er viktige for denne pakkingsprosessen regulerer dei genuttrykk. I kreftceller kan det ha oppstått feil i DNA pakkingen. Me prøver å forstå korleis histon variantar kan bidra til utvikling av kreft. 

Giske Ursin, Kreftregisteret 
Prinsippet bak kreftscreening er at alle tilbys samme screeningprogram. Men, dette er kanskje ikke optimalt. Kanskje er det bedre å tilby noen screening oftere og andre sjeldnere. En slik stratifisert tilnærming har vært foreslått, men data mangler. Vår hypotese er at fordelene og ulempene ved mammografisk screening kan optimaliseres ved at høy-risiko kvinner screenes mer intensivt og lav-risiko kvinner sjeldnere. Som et første steg i å teste om dette er mulig foreslår vi å dra fordel av Mammografiprogrammet for å utvikle en slik statistisk risikomodell, og så teste den på eksisterende data. Det er også mulig at data fra mammogrammer kan brukes til å predikere hvem som har nytte av en spesifikk behandling mot brystkreft. Vi foreslår et forprosjekt for å vurdere endring i mammografisk tetthet blant brystkreftpasienter som får aromatase hemmere. Målet med prosjektet er å tilføre nye verktøy for å forbedre både kreftscreening og pasientomsorg.

Rosa sløyfe-aksjonen 2012

Rosa sløyfe-aksjonen 2011

Var dette nyttig?