– Målrettet kreftbehandling kan også være ingen behandling

Mange nordmenn vil kunne slippe unødvendig behandling hvis forskerne Therese Sørlie og Helga Bergholtz finner ut hva som skiller farlig fra ufarlig brystkreft.

Brystkreftforskerne Therese Sørlie (t.v.) og Helga Bergholtz håper å finne en test som kan avsløre hvilke forstadier av HER2-positiv brystkreft som vil utvikle seg til aggressiv kreft.

 – Her har du gullet vårt!

Brystkreftforsker Therese Sørlie drar stolt opp en lang rekke med hvite bokser fra den store fryseren sin. I dette laboratoriet inne på seksjon for kreftgenetikk ved Radiumhospitalet i Oslo har hun og kollegaene lagret over 100 000 reagensrør med vevsprøver og blodprøver.

En gang gikk strømmen, og fryseren tinte. I dag har de sikret seg et bedre vakthold for at det aldri skal skje igjen.

– Vi kaller det gullet vårt fordi det er dette mye av forskningen vår bygger på. Det er kjempeverdifullt, forteller Therese.

I disse små eskene ligger kanskje svaret på hvorfor noen kreftceller klarer å bryte igjennom hinnene som omgir melkegangene og dermed blir til farlig brystkreft. 

Støtte fra Rosa sløyfe-aksjonen   

Therese Sørlie leder et av seks ulike prosjekt som i høst har fått støtte fra fjorårets Rosa sløyfe-aksjon til forskning på persontilpasset brystkreftbehandling. Prosjektet hennes har som mål å finne ut hvilke svulster som utvikler seg til farlig kreft. 

–  Veldig mange av svulstene man oppdager på mammografi er forstadier til kreft, såkalte DCIS. Vi vet at en stor del av kvinnene med DCIS aldri vil få kreft, men siden vi i dag ikke har noen måte å skille farlige fra ufarlige kreftsvulster, gir vi behandling for å være på den sikre siden, sier Therese.

–  Vi må få gjort noe med den overbehandlingen som skjer i dag, for brystkreftpasientene sin skyld, for familiene som står midt oppi alt og for å minske kostnadene for samfunnet.

Vil utvikle en test

Med pengene fra Rosa sløyfe-aksjonen vil Therese og tre kollegaer prøve å finne svar på hvilke brystkreftpasienter som må behandles med en gang – og hvilke som bare kan gå uten behandling og følges tett opp.

– Det ultimate målet er å finne en test der vi rett og slett kan se hvem som vi ikke trenger å operere eller stråle. Det er viktig å forstå at persontilpasset behandling også kan være ingen behandling, forteller Helga Bergholtz.  

Hun viser fram et av bildene de studerer i mikroskop. Det er svart med blå og grønne streker og figurer.

– Det man ser på dette bildet, er vevsarkitekturen, hvordan svulsten er bygget opp. Ved å farge den på denne måten, kan vi se hvilke egenskaper svulsten har. Vi kan sitte og studere dem i timevis i et helt mørkt rom. Det er ganske meditativt, ler hun.

Therese forklarer engasjert videre.

 – Hvis du snitter vev fra et normalt bryst og legger det på glass under et mikroskop, vil du se en veldig ordnet struktur med melkegangene som ringer, og med celler som ligger inni pent og pyntelig. Når det oppstår kreft, blir bildet kaotisk. Et eller annet sted imellom veldig normalt og fint og veldig kaotisk og uorganisert ligger DCIS.

Forskningen gir resultater

For seksjonsleder Therese Sørlie startet brystkreftkarrieren med en sterk fascinasjon for gener for 25 år siden.

 – Da jeg studerte i Trondheim, forstod jeg ikke hvorfor ikke alle er interessert i genetikk. Det må de jo være! Den informasjonen som ligger lagret i cellene våre, bestemmer alt. Det er superspennende å forstå hvordan mennesker og verden henger sammen, sier hun og ler.

Gjennom doktorgradsarbeidet hennes var hun med på å dele brystkreft inn i ulike undergrupper, som gjør at dagens brystkreftpasienter får ulik behandling utifra om de har for eksempel en HER2-positiv brystkreft, trippelnegativ brystkreft eller østrogensensitiv brystkreft.

– Jeg har allerede fått være med på denne reisen og sett at noe av det jeg har forsket fram, hjelper pasienter i dag. Men det har tatt lang tid. Jeg håper dette prosjektet vil komme pasientene til gode raskere, sier forskeren som er svært takknemlig for midlene hun har fått fra nordmenn som støttet Rosa sløyfe-aksjonen i fjor. 

Lidenskapelige brystkreftforskere

Brystkreftforskere har ulik bakgrunn og motivasjon for forskningen sin. Her kan du lese om de fem andre som har fått penger fra Rosa sløyfe-aksjonen til forskning på persontilpasset brystkreftbehandling.

Vil du vite hva disse fem forsker på? Les om alle forskningsprosjektene

Anthony Mathelier

«Jeg er egentlig utdannet datateknolog i Frankrike, men nå jobber jeg som databiolog i Oslo. Det betyr at jeg utvikler datametoder og verktøy for å svare på biologiske spørsmål. Selv om 90 prosent av brystkreftpasienter overlever brystkreft I Norge i dag, er det fortsatt mye vi trenger å finne ut om brystkreftbiologi for å kunne hjelpe bedre. Denne kunnskapen vil gjøre at flere overlever og får mer persontilpasset behandling. Håpet er å kunne utvikle behandling som vil være mer presis med færre senskader.»

Jon Amund Kyte

«Grunnen til at jeg ble brystkreftkreftforsker, er fordi jeg ville gjøre noe viktig. Jeg bestemte meg for å fokusere på de som har aller størst behov, og prøve å finne en ny behandling som virkelig kan gjøre en forskjell for de som har uhelbredelig kreft. Med pengene jeg har fått fra fjorårets Rosa sløyfe-aksjon vil jeg blant annet utvikle nye former for immunterapi som kan brukes hos pasienter som ikke har nytte av den i dag, eller når sykdommen blir motstandsdyktig mot behandlingen. Denne typen analyser er veldig dyre og hadde ikke vært mulig uten støtte fra Rosa sløyfe.»

Marieke Kuijjer

«Jeg heter Marieke, kommer fra Nederland og er kreftforsker. Jeg kom til Norge for nesten to år siden for å starte min egen forskningsgruppe ved Norsk senter for molekylærmedisin. Jeg liker å løse komplekse problemer og overvinne utfordringer, og jeg tror dette var noe av grunnen til at jeg ble interessert i kreftforskning. Kreft er en kompleks sykdom. Hver enkelt svulst har et unikt sett av genmutasjoner og et særegent mønster for hvordan disse genene fungerer i kreftcellen. Jeg håper å kunne finne nye undergrupper av brystkreftpasienter som kan ha nytte av persontilpasset behandling.»

Solveig Hofvind

«Jeg fattet raskt interesse for brystkreft da jeg var ferdigutdannet radiograf. Det er over 30 år siden, og den gangen var brystkreft mer liv og død enn det er for de fleste i dag. Vi fikk inn kvinner til røntgen hver uke med store, væskende sår. Det var syn, lukter og personlige skjebner jeg aldri kommer til å glemme. Heldigvis har det skjedd utrolig mye siden den gang, men vi trenger fortsatt mer kunnskap for å kunne oppdage brystkreften tidlig nok og finne en behandling som skyter akkurat hardt nok. Med pengestøtten fra Rosa sløyfe vil jeg se om kunstig intelligens kan hjelpe røntgenlegene med å lettere finne de farlige svulstene. Jeg føler jeg har verdens viktigste jobb!»

Xavier Tekpli

«Jeg heter Xavier, kommer fra Frankrike og er brystkreftforsker. Det var hjertet mitt som dro meg til Norge – jeg kom for å være med kjæresten min. Det som gjør meg så lidenskapelig opptatt av brystkreftforskning, er at jeg virkelig ønsker å hjelpe kvinnene som er rammet. De går igjennom en tøff kamp mot sykdommen, og behandlingen de får er brutal både fysisk og psykisk. Jeg håper at min forskning på persontilpasset behandling vil gjøre livet lettere for disse kvinnene ved at de kan slippe så mange senskader og bivirkninger. Vi forskere vet at det kan være en lang reise fra våre laboratorier til pasientsengen, men jeg er sikker på at pengestøtten jeg fikk fra Rosa sløyfe-aksjonen 2019 er et viktig og avgjørende skritt på veien dit.» 

Støtt Rosa sløyfe

Vis omtanke – bær en Rosa sløyfe i oktober.

Årets Rosa sløyfe kan kjøpes hos våre samarbeidspartnere Kid, Lindex, Mester Grønn, Coop Mega, Vitusapotek og XXL.

Var dette nyttig?