Årets tema: Senskader etter brystkreftbehandling

Gjennom årets Rosa sløyfe-aksjon ønsker vi å øke kunnskapen om senskader etter brystkreftbehandling.

Hvert år får flere enn 3400 kvinner og et lite antall menn i Norge brystkreft. Avansert kreftbehandling redder og forlenger livet til flere enn noen gang tidligere – i dag overlever heldigvis ni av ti brystkreft. Men for minst en av tre overlevere har behandlingen en høy pris: De får senskader, og livet blir ikke det samme som før de fikk kreft.

Senskader er helseproblemer som varer mer enn ett år etter avsluttet kreftbehandling, men kan også oppstå flere år etter. Vanlige skader er kronisk utmattelse og nerveskader, men mange kvinner får også store hevelser i armene på grunn av stråling og operasjon, og noen får hjerteproblemer. 

Noen har senskader i en periode, mens andre må leve med det resten av livet.

De fleste er forberedt på bivirkninger i forbindelse med behandlingen, men få forventer senskader i lang tid etter at man er kreftfri – kanskje for alltid. Senskader er ofte smertefullt og hemmende, og mange får problemer med å innfri både egne og andres forventninger, enten de er fra familie, venner eller, ikke minst, arbeidsgivere. Man klarer ikke like mye som før, selv om en gjerne ville. Mange synes det er vanskelig å snakke om plagene, fordi de har fått «livet i gave».

I tillegg uttrykker flere fortvilelse over manglende informasjon om senskader i forkant av behandlingen. 

For stadig flere som overlever brystkreft, gjenstår kampen om å bli frisk. Pengene fra årets Rosa sløyfe-aksjon skal gå til forskning på senskader og persontilpasset behandling. Persontilpasset behandling vil føre til mer presis og skånsom behandling, noe som vil spare mange kreftpasienter for senskader. Økt kunnskap vil i tillegg gjøre det lettere å forstå og akseptere at kreftfri ikke alltid betyr det samme som frisk. 

Noen av senskadene som kan ramme brystkreftbehandlede:

  • Kronisk tretthet/fatigue rammer om lag 30–40 prosent av brystkreftoverlevere. 
  • Nerveskader kan oppleves som prikking, brenning, følelsesløshet i fingre og tær, hender eller føtter. I noen tilfeller kan man også oppleve muskelsvakhet, ustø gange og balanseproblemer.
  • Hjertesykdom kan skyldes cellegiftbehandling, antistoffbehandling eller strålebehandling. Kan være reversibel og behandles, men ikke alltid.
  • Lymfødem er store hevelser og væskeansamlinger som oppstår fordi drenasjen fra lymfene reduseres.
  • Kraftige hetetokter og nattesvette er en vanlig bivirkning ved hormonbehandling som rapporteres av 60–95 prosent av de som får slik behandling.
  • Smerter i operasjonsarr, bryst og arm. 48 prosent rapporterer om smerte opptil tre år etter behandling.
  • Østrogenmangelsymptomer er en bivirkning for de som står på langvarig hormonbehandling.
  • Nedsatt skulderbevegelighet angis som vanlig forekommende.
  • Psykiske reaksjoner. Avhengig av den enkeltes situasjon vil en kreftdiagnose medføre psykiske reaksjoner. Eksempler på dette er bekymring, frykt, uro, sorg og følelse av uvisshet.
  • Tidlig overgangsalder. Kreftbehandling kan påvirke fertilitet negativt og gi tidlig overgangsalder.
  • Seksualitet. Brystkreftbehandling kan gi nedsatt lyst både fysisk og psykisk.