Årets tema: Arvelig brystkreft

Slekten din er verdt å kjenne. I noen tilfeller skyldes brystkreft arvelige genfeil. Kunnskap om din families krefthistorie kan redusere risikoen og forbedre prognosen for brystkreft.

Gjennom årets Rosa sløyfe-aksjon ønsker vi å øke kunnskapen om arvelig brystkreft. Målet er at flere som har behov for genetisk veiledning og eventuelt en gentest, skal få det. Å kjenne kriteriene som gir mistanke om arvelig brystkreft kan også berolige de som bekymrer seg unødig.

Når kan brystkreft være arvelig?

Hvert år får flere enn 3300 kvinner og et lite antall menn i Norge brystkreft. I noen familier er det mange som rammes, og da er det mulig at sykdommen er arvelig. Arvelig brystkreft kan forebygges og prognosene bedres dersom det enten påvises genfeil, eller at kartlegging av krefttilfellene i familien tilsier høyere risiko for brystkreft. Genetisk veiledning vil kunne gi svar på dette.

Å kjenne kriteriene for arvelig brystkreft, kan avdekke om man som frisk har behov for genetisk veiledning og ekstra oppfølging.

I Norge anbefales kvinner å be sin fastlege om henvisning til genetisk veiledning dersom du er i en av følgende grupperinger:

  • En nær slektning som fikk brystkreft før hun fylte 50 år, eller en med eggstokkreft – uansett alder.
  • To nære slektninger på mors- eller farssiden med brystkreft, som i gjennomsnitt var under 55 år på diagnosetidspunktet.
  • Tre nære slektninger på mors- eller farssiden med brystkreft, uansett alder.

Arvelig brystkreft kan forebygges

Arvelig brystkreft er sjeldent. 2-5 prosent av alle brystkrefttilfeller skyldes arvelige genfeil som kan avdekkes i en gentest. BRCA1- og BRCA2-genene er blant de mest kjente genene. Alle mennesker har BRCA1 eller BRCA2, men enkelte har en medfødt feil (mutasjon) som gir økt risiko for å utvikle bryst- og eggstokkreft. Bærere av slike genfeil har 60-90 prosent risiko for å utvikle brystkreft i løpet av livet.

For friske kvinner som får påvist en genfeil, kan forebyggende tiltak iverksettes. Årlig MR- og mammografiundersøkelse fra man er 30-60 år kan sikre tidlig oppdagelse av sykdommen. Et annet tiltak er å fjerne brystene preventivt. Da fjernes også risikoen for å få brystkreft.

Dersom man tar en gentest, men ikke får påvist genfeil, kan det, på grunn av familiens sykdomshistorie, i noen tilfeller antas at man allikevel har høyere risiko for å få brystkreft. Disse kvinnene anbefales også tett oppfølging med årlig mammografiundersøkelse fra man er 30 år.

Behandling av arvelig brystkreft

I dag får mange med brystkreft tilbud om gentest. Hensikten med genetisk utredning av brystkreftpasienter er å identifisere pasienter med arvelig kreft for å forebygge ny kreftsykdom, men også å forebygge kreft hos ev. slektninger. Arvelig brystkreft kan i noen tilfeller være mer aggressiv og krever derfor tilpasset behandling.

Norge har klare retningslinjer for hvem som tilbys gentest etter en kreftdiagnose:

  • Kvinner som får brystkreft før de er 50 år.
  • Menn som får brystkreft .
  • Kvinner under 60 år, som får kreft i begge brystene.    
  • Kvinner som får brystkreft og som har en nær slektning* med eggstokkreft.
  • Kvinner som får brystkreft og som har en nær slektning* under 55 år med prostatakreft.
  • Kvinner med eggstokkreft, uansett alder.

I årets Rosa sløyfe sier vi at: Slekten din er verdt å kjenne. Ved å sjekke familiens krefthistorie opp mot kriteriene for arvelig brystkreft, kan du selv avdekke om det er behov for genetisk veiledning. For de som får påvist genfeil kan forebyggende tiltak iverksettes for å redusere risikoen og forbedre prognosen for brystkreft.

Tidligere år

2014 og 2015: Å leve med uhelbredelig brystkreft

I 2015 løfter vi frem et alvorlig tema: å leve med uhelbredelig brystkreft. Med den gode overlevelsesstatistikken vi har sett de senere årene, er det lett å glemme de som havner på feil side av statistikken og ikke kan bli helbredet.

Stadig flere overlever brystkreft. Men om lag en av fire kvinner som lever med brystkreft kommer til å dø av sykdommen. De har brystkreft med spredning til andre organer, og for dem vil behandlingen ha som mål å begrense sykdommen, lindre smerter og forlenge livet. I år retter vi oppmerksomheten mot dem som har fått en av livets mest ubarmhjertige beskjeder: du kan ikke bli frisk.

Å være alvorlig syk er en påkjenning for den syke og for omgivelsene. Vissheten om at man ikke kan bli frisk gjør belastningen mange ganger større. Noen får fysiske plager av behandlingen. Mange forteller om motløshet, avmakt og depresjon. Usikkerheten er stor og spørsmålene mange: Hvor lenge har jeg igjen? Hvordan skal jeg fortelle det til familie og venner? Hva skjer når jeg dør?

I mange år har Rosa sløyfe-aksjonen pekt på en stadig mer positiv overlevelsesstatistikk. Og vi skal fortsette å glede oss over ethvert framskritt. Men noen kvinner havner på feil side av statistikken. De er unge og gamle kvinner, kvinner med ambisjoner og livskraft, kvinner som elsker noen og blir elsket tilbake. De er kvinner som andre kvinner, men de kan ikke bli friske. I oktober bærer vi en Rosa sløyfe i omtanke for alle som rammes av brystkreft.

2013: Mammografiprogrammet

Alle kvinner mellom 50 og 69 år bør delta i Mammografiprogrammet. Forskning viser at de som møter til mammografiscreening har 43 prosent redusert dødelighet av brystkreft, sammenlignet med de som ikke møter.

Målet med screeningen er å avdekke brystkreft på et så tidlig tidspunkt som mulig. Det øker sjansene for overlevelse. Screening av friske personer er alltid en avveining, men vi mener at fordelene ved Mammografiprogrammet er større enn ulempene.

Det må likevel være et mål å redusere ulempene ved screening. For å få til det er avgjørende med mer brystkreftforskning. Mer forskning kan øke kunnskapen om individualisert screening. Slike undersøkelser kan tilpasses hver enkelt kvinne etter ulike risikofaktorer som vi ennå ikke vet nok om.

Ny kunnskap og ny teknologi vil også åpne for mer presis diagnostisering og behandling tilpasset den enkelte pasient. Én av tolv norske kvinner vil utvikle brystkreft i løpet av livet. Takker vært forskning overlever flere enn tidligere, men mer forskningsbasert kunnskap må til for å redde flere liv.

2012: Unike kvinner fortjener unik behandling

89 prosent av alle brystkreftpasienter lever fem år etter at de har fått diagnosen. Men behandlingen kan være tøff. Mer forskning på bedre diagnostisering vil føre til at flere får personlig tilpasset kreftbehandling og at færre blir overbehandlet. Dette vil spare mange kreftpasienter for varige bivirkninger og sørge for riktigere bruk av ressurser i kreftbehandlingen.

Vi har etter aksjonen i 2012 bevilget støtte til fem forskningsprosjekter. En av forskerne som har fått støtte fra Rosa sløyfe er Anne-Lise Børresen-Dale:

2011: Ventetid på behandling og rekonstruksjon

Ventetiden på å bli utredet for brystkreft og starte behandlingen er lang. I 2011 hadde vi viktigheten av å sikre bedre rettigheter for brystkreftpasienter og å jobbe for å senke ventetiden på behandling og rekonstruksjon av bryst.

I 2011 ble det gitt støtte til fem forskningsprosjekter på til sammen 14 millioner kroner.