Spørsmål og svar om brystkreft og aksjonen

Vi har samlet spørsmål om Rosa sløyfe-aksjonen, brystkreft og mammografi.

Rosa sløyfe er en internasjonal folkebevegelse som markeres over hele verden i oktober hvert år. Målet med aksjonen er å vise solidaritet med de som rammes av brystkreft, øke kunnskapen og å gi støtte til brystkreftforskning.

Rosa sløyfe-aksjonen oppstod i USA på begynnelsen av 1990-tallet etter at amerikanske kvinner begynte å kreve større bevilgninger til brystkreftforskning. Den rosa sløyfen symboliserer solidaritet med brystkreftrammede.

Det er Brystkreftforeningen og Kreftforeningen som sammen arrangerer Rosa sløyfe-aksjonen i Norge. Siden oppstarten i 1999 har nordmenn bidratt med over 370 millioner kroner til brystkreftsaken.

For andre året på rad setter Rosa sløyfe-aksjonen søkelyset på tidlig oppdagelse av brystkreft fordi det redder liv. Jo tidligere brystkreft oppdages, jo større er sjansene for å overleve og behandlingen blir mer skånsom. 

I over 25 år har alle kvinner i Norge i alderen 50-69 år, uavhengig av fødeland, fått tilbud om røntgenundersøkelser annethvert år for å sjekke om de har brystkreft. Gjennom Mammografiprogrammet oppdages brystkreftsvulster tidlig, og det har redusert dødeligheten med 20 prosent. Likevel velger en av fire kvinner å ikke møte opp til undersøkelsen. Mens over 80 prosent av kvinnene i Sogn og Fjordane, Nordland og Rogaland møter opp til mammografiscreening, er det bare rundt 65 prosent av Oslo-kvinnene som gjør det samme. For dem i hovedstaden som i tillegg er født i Asia, Afrika, Latin-Amerika og Øst-Europa, er oppmøtet i Mammografiprogrammet så lavt som under 40 prosent. Vi er bekymret og frykter at den lave deltakelsen, spesielt blant innvandrerkvinner, skal føre til at flere får en mer alvorlig brystkreft når det først oppdages og dermed også en dårligere prognose.  Derfor har Rosa sløyfe-aksjonen valgt å sette søkelyset på tidlig oppdagelse.

Å få diagnostisert brystkreft i et tidlig stadium vil si å oppdage svulsten mens den er liten og før kreftcellene har spredd seg til lymfeknuter i armhule eller andre organer. Det øker sjansene for å overleve. I tillegg kan behandlingen være mer skånsom slik at bieffekter og senskader blir mindre, og det blir lettere å gjenoppta et normalt liv og legge kreftsykdommen bak seg. Deltakelse i Mammografiprogrammet øker sjansene for at brystkreft blir oppdaget tidlig. 

1 av 10 norske kvinner vil utvikle brystkreft innen fylte 80 år. Brystkreft er den klart vanligste kreftformen hos kvinner. 3991 kvinner fikk brystkreft i 2021. Dette er det høyeste antallet som noen gang er registrert i Norge.

Det finnes ingen klar årsak til hvorfor stadig flere kvinner får brystkreft, men mye tyder på at det er et samspill mellom arv, hormoner og livsstil. Noen tilfeller kan trolig forebygges ved lavere alkoholforbruk, omlegging av kosthold og økt fysisk aktivitet.

Kvinner fra Vest-Europa har høyere risiko for brystkreft enn andre steder i verden. Norge ligger på 18. plass med lavere forekomst enn både Danmark og Sverige. Forskning viser at det er en sammenheng mellom risiko for brystkreft og inntekt og utdannelse. Igjen er det vanskelig å si noe sikkert om årsakene, men livsstil, antall barnefødsler, bruk av hormoner i forbindelse med overgangsalder og mammografiscreening kan være noen.

Dobbelt så mange får brystkreft i dag sammenlignet med for 60 år siden. Heldigvis er det også flere som overlever. 9 av 10 kvinner som rammes, er i live fem år etter diagnosen. I Norge er det i dag nærmere 55 000 personer som har blitt friske av eller som lever med brystkreft. 591 kvinner og 10 menn døde av brystkreft i 2021.

Mammografi er en røntgenundersøkelse av brystene som kan oppdage brystkreft før sykdommen gir symptomer som følbar kul. I Norge får alle kvinner i alderen 50-69 år, uavhengig av fødeland, invitasjon til mammografi annethvert år for å sjekke om de har brystkreft. Besøket tar 10-20 minutter, men selve bildetakingen tar rundt 5 minutter. Før bildene tas, vil en radiograf stille noen spørsmål og se etter hudforandringer på brystene som kan bli synlige på mammografibildene. Deretter går du inn på et annet rom, der mammografiapparatet legger press på brystene i noen sekunder før bildene blir tatt. Det kan kjennes smertefullt når brystet presses sammen, men undersøkelser har vist at kvinner ikke synes det er så vondt som mange tror. Vanligvis er to radiografer til stede når mammografibildene tas. Det blir tatt bilder i to vinkler av hvert bryst. Bildene blir så gransket av to røntgenleger, og de fleste får et svarbrev i løpet av 2-4 uker. Du må betale en egenandel på 267 kroner for mammografiundersøkelsen 

I dag får alle norske kvinner mellom 50 og 69 år tilbud om en røntgenundersøkelse av brystene sine hvert annet år for å sjekke om de har brystkreft. En av grunnene til at man valgte denne aldersgruppen da de startet med mammografi for 25 år siden, var at studier på den tiden viste at det var kvinner i denne alderen som hadde best effekt av organisert mammografiscrening.

Flere forhold bidrar til at mammografiscreening ikke nødvendigvis har samme effekt i alle aldersgrupper. En faktor er forekomsten av brystkreft. Risikoen for brystkreft øker med alderen, og i Norge oppdages ni av ti brystkrefttilfeller blant kvinner 45 år eller eldre. 

En annen viktig faktor er at mammografi generelt kan være mindre effektivt for yngre enn eldre kvinner på grunn av tett kjertelvev. Tett kjertelvev blir grått på mammografibildene. Dette gjør at det ofte er vanskeligere å oppdage brystkreft på mammografibilder tatt av unge kvinner, sammenlignet med eldre kvinner. Flere yngre kvinner må derfor gjennomgå tilleggsundersøkelser for å finne brystkreft. Dette fører naturligvis også til at flere blant de yngre som ikke har brystkreft, må kalles tilbake for tilleggsundersøkelser. Dette betraktes som en ulempe, og må veies opp mot den potensielle gevinsten med flere vunne leveår blant de yngre kvinnene.

I dag anbefaler EU og en del internasjonale fagmiljøer at screeningen bør utvides både ned og opp i alder, og Kreftforeningen og Brystkreftforeningen støtter en slik utvidelse. Saken er nå til vurdering i Helsedirektoratet, og det er Helse- og omsorgsdepartementet som må ta en eventuell beslutning om utvidelse av programmet.

Det er viktig å bli kjent med egne bryst og være oppmerksom på forandringer som måtte oppstå. Enhver forandring i brystene som ikke har en åpenbar forklaring bør undersøkes med tanke på brystkreft.  

Det er enkelt å lære å undersøke brystene selv. Undersøkelsen tar bare noen minutter. Slik undersøker du brystene dine. 

Det er umulig for kvinnen, og det kan ofte være vanskelig for legen også, å kjenne om det er en svulst eller hoven melkekjertel. Forandringer er stikkordet. Kuler, fortykkelser, hudforandringer, brystvorte som trekker seg innover osv. kan være symptomer på brystkreft. Hvis du merker noe har forandret seg og det ikke går bort etter tre uker, må du gå til legen med det.

Strekk armene i været, kjenn på brystene etter klumper, undersøk hvert bryst «time for time» og ikke klem armhulene.

Risikoen for å få brystkreft øker betraktelig etter at man fyller 50 år. Hvis du ikke har brystkreft i familien din eller har oppdaget endringer i brystet ditt, er det i utgangspunktet ingen grunn til å ta mammografi før du blir en del av det offentlige tilbudet.

Vi oppfordrer alle kvinner til å undersøke brystene selv fra 30-35-årsalderen. Få kvinner få brystkreft i den alderen, men du lærer å kjenne brystene dine og kan raskt oppdage hvis noe ikke stemmer.

Fordeler:

Færre dødsfall av brystkreft: Den viktigste nytten ved mammografiscreening er færre dødsfall av brystkreft. Dette er vist i en rekke studier. Et forsiktig anslag av effekten er vist i figuren under.

Mer skånsom behandling: Screening gjør at brystkreft kan oppdages i et tidligere stadium. Da øker muligheten for å beholde brystet etter en operasjon, og for at behandlingen kan bli mer skånsom.

Ulemper:

Falsk alarm: Hvis mammografibildene viser forandringer i brystet, kalles kvinnen inn til tilleggsundersøkelser. For de fleste viser disse undersøkelsene at forandringene er ufarlige, og at det altså var en «falsk alarm».

Uro og engstelse: Noen kan føle engstelse og uro mens de venter på svar, og hvis de kalles inn til tilleggsundersøkelser.

Overdiagnostikk og overbehandling: Vi finner mer brystkreft blant kvinner som går til screening enn blant de som ikke går til screening. En årsak er at noen kreftsvulster vokser så sakte at de ikke ville blitt oppdaget hvis kvinnene ikke hadde gått til screening.

Det er mulig å skille mellom de kreftsvulstene som har anlegg for å vokse sakte og de som har anlegg for å vokse raskt, og tilpasse behandlingen etter dette. Men, det er ikke mulig å si hvilke kreftsvulster som vokser så sakte at det ikke er nødvendig å gi behandling. Dette betyr at noen kvinner får for mye behandling. Vi vet ikke hvilke kvinner det er, men vi vet at de hovedsakelig er i gruppen som får mest skånsom behandling.

Ettersom vi ikke kan si hvilke kreftsvulster som ikke trenger behandling, kan vi heller ikke telle dem. Ut fra dagens kunnskap er vårt beste anslag for omfanget av overdiagnostikk slik du ser i figuren øverst på denne siden, som viser at når det påvises 6 brystkrefttilfeller blant 1000 kvinner som møter, så antas 1 av disse å være overdiagnostisert/ overbehandlet.

Årets Rosa sløyfe er designet av det norske, folkekjære merket byTiMo som ble grunnlagt av Tine Mollatt i 2004. Hun hadde en visjon om å designe kvalitetsklær til rettferdige priser. Mollatt, som har lang erfaring med design, produksjon og markedsføring fra en rekke store kleskjeder, tror på bærekraft og kvalitetsmaterialer som holder lenge fremfor masseforbruk. Ærlighet, bevissthet og kvalitet er merkets grunnverdier og finnes i alle ledd i selskapet. Ikke bare ser man kjendiser i Norge kledd i dette merket, men kjolene er elsket av kjendiser som for eksempel Taylor Swift og Drew Barrymore.

Årets Rosa sløyfe selges hos Lindex, Mester Grønn, Vitusapotek, Ditt Apotek, Kid Interiør, Fredrik & Louisa og Coop gjennom hele oktober. Inntektene går til forskning på brystkreft slik at flere kan overleve og at flere får best mulig livskvalitet etter brystkreftbehandling. 

I tillegg kan du bestille sløyfen fra vår nettbutikk, kjøpe den på et av Kreftforeningens åtte distriktskontor eller på en stand i regi av Brystkreftforeningen i oktober.  

Undersøk brystene selv

Hvis du jevnlig ser og kjenner på brystene dine, blir du lettere oppmerksom på forandringer som kan tyde på brystkreft.

Var dette nyttig?