Rosa sløyfe slo alle rekorder

Koronapandemien stoppet ikke nordmenns enorme engasjement for brystkreftsaken. Aldri før har Rosa sløyfe-aksjonen gitt så mye til forskning.

Her er de fire forskerne som får støtte fra alt vi samlet inn i Rosa sløyfe-aksjonen 2020. F.v.: Andreas Bjørnstad (Kreftforeningen), Stian Knappskog, Vessela N. Kristensen, Gunhild Mari Mælandsmo, Hans Petter Eikesdal og Ellen Harris Utne (Brystkreftforeningen). Foto: Steffen Aaland

– Vi er utrolig stolte og takknemlige for at vi i dag kan dele ut rekordstore 26,7 millioner kroner fra fjorårets Rosa sløyfe-aksjon til livsviktig brystkreftforskning, forteller Andreas Bjørnstad, som er kommunikasjonssjef i Kreftforeningen.

Sammen med Brystkreftforeningen var han redd for at de innsamlede midlene ville gå ned under koronapandemien når både informasjonsturnen rundt omkring i landet og de fysiske Rosa sløyfe-løpene måtte avlyses.

– Dette fantastiske resultatet er over all forventning. Det viser at nordmenns enorme engasjement for brystkreftsaken ikke lar seg stoppe av en pandemi, sier Bjørnstad.   

Støtte til persontilpasset behandling

Fjorårets tema for Rosa sløyfe-aksjonen var persontilpasset brystkreftbehandling. Det er fire forskere som i dag får støtte til sine prosjekter, som alle har som mål å gjøre fremtidens brystkreftbehandling mer skånsom og treffsikker.

– Ingen får nøyaktig den samme kreftsvulsten, og en behandling som fungerer hos noen, kan ha liten effekt hos andre. Mer forskning på persontilpasset behandling gjør at vi på forhånd kan forutsi hva som vil hjelpe den enkelte pasient. Jo mer presis behandling, jo flere vil overleve og slippe senskader etter behandling, sier Ellen Harris Utne, styreleder i Brystkreftforeningen om hvorfor akkurat dette temaet er så viktig.

Mer enn 330 millioner kroner

Målet med Rosa sløyfe-aksjonen er å vise solidaritet med brystkreftberørte, øke kunnskapen om sykdommen og gi støtte til forskning. Siden 1999 har nordmenn bidratt med over 330 millioner kroner.

Vi er utrolig takknemlige for den viktige jobben disse fire forskerne gjør for alle som er rammet av brystkreft. Vi gleder oss til å se resultatene av forskningen deres i fremtiden, sier Andreas Bjørnstad.  

Disse prosjektene får støtte:

Vessela N. Kristensen, professor ved Universitetet i Oslo og seksjonsleder og forskningsansvarlig ved avdeling for medisinsk genetikk ved Oslo Universitetssykehus, tildeles 8 millioner kroner for prosjektet «Brystkreftpasienters genetiske make-up og molekylære profil; klinisk forløp og behandlingsrespons».

– Kreft er en genetisk sykdom, men hva betyr egentlig det? Vi vet at genene vi er født med, kan gi risiko for kreft, men også at gener kan forandre seg over tid ved ytre påvirkning. I dette prosjektet vil vi studere disse tingene sammen, og ikke bare hver for seg. Drømmen vår er å kunne oppklare risiko og forskjell på behandlingsrespons. Kunnskapen om våre gener er en form for selvinnsikt. Det at du er predisponert, betyr ikke at du skal dø av kreft, men det kan bety at du skal være litt forsiktig med enkelte ting. Vi vil også prøve å finne ut hva det er som gjør at enkelte genetiske forandringer gir risiko for sykdom, og om det er mulig å utvikle matematiske modeller for å forutse hvem som kan ha utbytte av hvilke medikament, forteller Kristensen.  

Stian Knappskog, professor ved Universitetet i Bergen, får nærmere 8 millioner kroner til prosjektet «Immunrelaterte mekanismer ved anti-HER2-behandling».

– Vi forsker på en undergruppe av brystkreft, de 20-25 prosentene som er HER2-positive. De siste 15 årene har disse pasientene fått anti-HER2-behandling som har gitt dem en mye bedre prognose, men det er fortsatt en del pasienter som ikke har effekt av behandlingen. Hvorfor er det slik? Vår hypotese er at immunforsvaret til pasienten spiller en rolle sammen med spesielle genendringer i kreftcellene. Vi vil kartlegge hele genmaterialet i både friske celler og kreftceller til pasientene for å finne ut hva det er som gjør at noen har så god effekt av anti-HER2-behandling, mens andre har mindre god effekt. Pengene fra Rosa sløyfe-aksjonen er helt avgjørende for å få gjort disse analysene. Vi håper det vil kunne endre vår forståelse av anti-HER2-behandling og bidra til å forbedre persontilpasset behandling i fremtiden, forteller Knappskog.

Hans Petter Eikesdal, professor ved Universitetet i Bergen og overlege ved Haukeland universitetetssykehus, får nærmere 8 millioner kroner til prosjektet «Persontilpasset behandling basert på genanalyser av hormonfølsom brystkreft».  

– I dag får en stor del av pasienter med store brystkreftsvulster cellegift enten før eller etter operasjon for å bli friske. Samtidig sliter mange pasienter med senskader etter cellegiftbehandling, og det er derfor et klart behov for å redusere cellegiftbruken dersom det er mulig. Det vi har sett i forskningen vår så langt, er at to tredeler av de som har en hormonfølsom brystkreft, har svært god effekt av hormonblokkerende behandling og ikke trenger cellegift for å skrumpe kreftsvulsten før operasjon. Med pengene fra Rosa sløyfe-aksjonen vil vi gjøre avanserte genanalyser for å i enda større grad peke ut hvilke pasienter som trenger cellegift og hvilke som ikke trenger det. For den enkelte vil det bety mindre bivirkninger og mindre plager med senskader i etterkant av behandlingen, forteller Eikesdal.  

Gunhild Mari Mælandsmo, professor ved Universitetet i Tromsø og seksjonsleder ved Institutt for kreftforskning ved Oslo universitetssykehus, får 2,7 millioner kroner til prosjektet «Behandlingsresistent brystkreft – hva kan vi tilby?»

– Hva kan vi tilby kreftpasienter som er, eller som utvikler, motstandsdyktighet mot behandling? Dette er et stadig tilbakevendende spørsmål for de fleste kreftleger. Vi vet at kreftceller har en iboende evne til å endre seg ut ifra hva som er fordelaktig for kreftsvulsten. De kan også tiltrekke seg immuncellene våre, slik at de får et slags «skall» av beskyttelse. I dette prosjektet vil vi ta prøver i forkant, underveis og i etterkant av behandling. Hos alle dem som ikke responderer på behandlingen, vil vi lete etter nøkkelinformasjon som kan gi oss en tanke om signaler som hindrer pasienten fra å respondere. Håpet er at denne kunnskapen gjør at vi kan finne en behandling for behandlingsresistente brystkreftpasienter, forteller Mælandsmo.

Lidenskapelige brystkreftforskere

Brystkreftforskere har ulik bakgrunn og motivasjon for forskningen sin. Her kan du bli litt bedre kjent med de fire forskerne som har fått penger fra Rosa sløyfe-aksjonen:

Vessela N. Kristensen

«Jeg kommer fra en familie der lege var et naturlig valg. Mitt ungdomsopprør var å bli forsker i stedet for. Forskning er viktig for et samfunn, og forskerne må få tid til å tenke kritisk og friskt. Husk at alle de medisinene leger skriver ut daglig, er et resultat av at noen har fått bruke tiden på å tenke og forstå ting.

Brystkreft er en kreftform med veldig gode prognoser. Likevel er det undergrupper som ikke har et bra tilbud. Hver gang jeg kommer over en nekrolog om en ung dame som døde av brystkreft, blir jeg slått i bakken. Hvordan kan det fortsatt skje? Jeg føler meg maktesløs, men samtidig er det ingenting som er mer motiverende enn skikkelig tap. Så man samler krefter og forsker videre.

Jeg føler et stort ansvar for å bruke midlene fra Rosa sløyfe-aksjonen på en fornuftig måte. I år gikk jeg og flere av kollegaene mine Rosa sløyfe-løpet for første gang. Det er en fin påminnelse om hvordan pengene faktisk er samlet inn.»

Stian Knappskog

«Jeg har et brennende ønske om å gjøre kreftbehandling mer persontilpasset! Jeg har alltid vært veldig nysgjerrig på det molekylære og glad i å nøste opp i ting. Etter at jeg var ferdig med hovedfag i molekylærbiologi, kom jeg til en erkjennelse av at «Nå har jeg denne kompetansen. Hva skal jeg bruke den til?». Jeg fikk muligheter til å begynne i et doktorgradsprosjekt innen brystkreftforskning og var ikke i tvil om at det var riktig vei å gå.

Det føles veldig godt å kunne knytte nysgjerrigheten min opp mot noe så givende og meningsfylt som kreftforskning. Jeg ønsker å bringe verden videre og finne løsninger som kan gi oss bedre persontilpasset behandling i fremtiden. Vi har allerede kommet et godt stykke på vei. Det gir inspirasjon. De siste årene har vi fått mye ny teknologi og kunnskap som gir oss nye spørsmål, men som også vil gi oss flere svar.

Det er en veldig stor glede å få penger fra Rosa sløyfe-aksjonen og å få tilliten til å forvalte innsamlede midler. Som forsker er du veldig bevisst på hvor pengene kommer fra.»

Hans Petter Eikesdal

«Jeg hadde drevet med kreftforskning i USA, og da jeg kom hjem igjen, ville jeg være en del av en sterk og dynamisk forskningsgruppe. Jeg tok kontakt med Per Eystein Lønning og var så heldig å få være en del av brystkreftgruppen hans. Brystkreftforskning er et spennende og stort felt med mange spørsmål som ennå er uavklart.

Det som driver meg mest, er eventyrlysten og ønsket om å finne koden inne i kreftsvulsten som gjør at man enten får god eller dårlig effekt av en behandling. Det er litt som å lete etter nålen i høystakken, og det er en veldig spennende utfordring. Begge foreldrene mine døde av kreft, og det å ha sett det fra den siden gir selvfølgelig en ekstra motivasjon for å jobbe med feltet. De hadde ikke brystkreft, men jeg vet at det vi finner ut innen brystkreftforskning også vil komme andre kreftformer til gode.

Det betyr utrolig mye å få støtte fra Rosa sløyfe og vite at pengene kommer fra pasienter og pårørende.»

Gunhild Mari Mælandsmo

«Det var en del tilfeldigheter som gjorde at jeg endte opp som brystkreftforsker. Når du har studert biokjemi og cellebiologi, er kreft en samfunnsaktuell problemstilling. Jeg har alltid jobbet med kreft med spredning.

Å forstå hvorfor kreft sprer seg er det helt essensielle for å helbrede flere kreftpasienter. Det er det som er det viktige i kreftforskning. Håpet er å finne en behandling for pasienter som ikke lenger responderer, som kan forlenge og redde liv.

Med pengene fra fjorårets Rosa sløyfe-aksjon vil vi finne ut hva vi kan tilby de som er, eller som utvikler motstandsdyktighet mot behandlingen som blir gitt i dag.»

Støtt Rosa sløyfe

Vis omtanke – bær en Rosa påminner i oktober. Kjøp årets rosa sløyfe.

Rosa sløyfe kan kjøpes hos våre samarbeidspartnere Kid, Lindex, Mester Grønn, Coop Mega, og Vitusapotek. Du kan også støtte oss ved å gi en gave.

Var dette nyttig?