Illustasjonsbilde

For mange som overlever brystkreftbehandling, gjenstår kampen om å bli frisk. Veien tilbake til det gamle livet, er lang. For mange blir hverdagen aldri den samme igjen.

– Å være kreftfri betyr nødvendigvis ikke at man er frisk. Mange opplever at de aldri vært sykere enn etter at de ble kreftfrie. Å gå tilbake til arbeidslivet blir for mange ekstra vanskelig, forteller Ellen Harris Utne, styreleder i Brystkreftforeningen.

Lenge borte fra jobb

En fersk undersøkelse blant Brystkreftforeningens medlemmer viser at nesten 70 prosent var borte fra jobb i ett år eller mer på grunn av kreftbehandlingen. I løpet av denne tiden er dialog med arbeidsgiver helt avgjørende for å gjøre overgangen tilbake til jobb så god som mulig. Men å returnere til arbeidslivet kan bli svært vanskelig for kvinner som har fått senskader av behandlingen.

Senskader er helseproblemer som varer mer enn ett år etter avsluttet kreftbehandling, men kan også oppstå etter flere år. Vanlige senskader er kronisk utmattelse, smerter og nerveskader, konsentrasjonsvansker og dårlig hukommelse, samt store hevelser i armene blant annet på grunn av stråling.

Høy terskel inn i arbeidslivet, lav terskel ut

Tre av fire brystkreftoverlevere med senskader mener at senskadene deres har ført nedsatt arbeidsevne.

– Hvis arbeidsgivere ikke er flinke nok til å tilrettelegge, så faller mange kvinner ut av arbeidslivet på grunn av senskader etter brystkreftbehandlingen. Det er alvorlig, sier Ryel.

I undersøkelsen forteller de fleste kvinnene at arbeidsgiver var svært forståelsesfull under kreftbehandlingen og når senskadene oppstod, men at det ikke er synonymt med at arbeidsgiver tilrettela.

Det finnes utallige eksempler på kvinner som enten har blitt bedt om å slutte i jobben på grunn av senskadene, eller selv har sagt opp fordi det har vært umulig å prestere til forventingene uten tilretteleggelse. Det er viktig å understeke at brystkreftrammede er motiverte for å jobbe. Det er viktig for livskvaliteten og for samfunnet å få bidra med det man makter, forteller styrelederen i Brystkreftforeningen.

En av tre forsvinner

Tallene er entydige. I undersøkelsen svarte 90 prosent i arbeidsfør alder at de var i jobb før brystkreftbehandlingen, men bare 59 prosent svarte at de er i jobb i dag – og at dette i stor grad skyldes senskader. Det betyr at én av tre som får senskader etter brystkreft, har falt helt ut av arbeidslivet.

-Disse tallene må vi gjøre noe med. Vi har allerede mistet, og kommer til å miste, en stor og verdifull gruppe kvinnelige ansatte i fremtiden hvis det ikke blir mer åpenhet i samfunnet og blant arbeidsgivere om hvor viktig det er å ta senskader på alvor, sier Anne Lise Ryel.

Behovet for økt kunnskap om senskader etter brystkreftbehandling er enormt. I oktober arrangerer Brystkreftforeningen og Kreftforeningen Rosa sløyfe-aksjonen for 20. gang, og i år som i fjor retter aksjonen oppmerksomheten mot senskader.

Midlene fra årets Rosa sløyfe-aksjon skal gå til forskning på senskader etter brystkreftbehandling. Anne Lise Ryel i Kreftforeningen håper at mer forskning vil føre til at færre pasienter får nedsatt livskvalitet på grunn av senskader.

 

Fakta om arbeidsliv og senskader etter brystkreftbehandling:

I august 2018 utførte Rosa sløyfe en spørreundersøkelse blant Brystkreftforeningens medlemmer som lever med senskader. Undersøkelsen hadde 1758 respondenter.   

  • I undersøkelsen svarte 90 prosent i arbeidsfør alder at de var i jobb da de fikk brystkreft, men bare 59 prosent svarte at de er i jobb i dag – og at dette i stor grad skyldes senskader. Det betyr at en av tre som får senskader etter brystkreft, har falt ut av arbeidslivet.
  • Tallene viser at rundt halvparten (46 prosent) av de som var i full stilling før de ble syke, fortsatt jobber fullt.
  • Tre av fire (74 prosent) som er i arbeidsfør alder mener at senskadene deres har ført nedsatt arbeidsevne.
  • 69 prosent var borte fra jobb i ett år eller mer på grunn av kreftbehandlingen.
  • 71 prosent sier at arbeidsgiver har vist forståelse for nedsatt arbeidsevne, men bare 58 prosent forteller at arbeidsgiver har tilrettelagt.
  • 34 prosent opplever at arbeidsgiver ikke har tilrettelagt.
  • En av tre (33 prosent) har vært helt åpne til både arbeidsgiver og kolleger om senskadene.
Var denne siden nyttig?