Storesøsters kreftdiagnose ga lillesøster en vekker

For Linn (34) var ikke spørsmålet om, men når en forebyggende brystkreftoperasjon skulle gjøres. Så fikk storesøster Eirin (40) brystkreft.

Søstrene Linn (34) og Eirin (40) har alltid visst at brystkreft er en del av familiehistorikken. Deres mormor døde av brystkreft før de ble født. I en alder av fire og ti ble de vitne til at moren gikk gjennom behandling for samme sykdom.

Mistanken om en kreftdiagnose som gikk i arv ble år senere bekreftet av en gentest. Morens kreftdiagnose skyldtes ikke tilfeldigheter, men en genfeil hun hadde arvet av sin mor. Denne genfeilen kunne med 50 prosents sjanse være videreført til døtrene, Eirin og Linn. 

Eirin og Linn

– Jeg var aldri i tvil om jeg skulle ta gentesten, og jeg gruet meg egentlig ikke til svaret heller. Noen ser kanskje på testen som en dom over egen fremtid, men det er jo egentlig en mulighet til å kontrollere og forebygge en sykdom du som kvinne uansett har relativt stor risiko for å få, sier lillesøster Linn.

Vanskelige valg 

Gentesten bekreftet at begge søstrene hadde arvet genfeilen som gir økt risiko for bryst- og eggstokkreft. De ble fulgt opp med årlige kontroller og følte seg godt ivaretatt. På denne måten ville en eventuell kreftdiagnose kunne oppdages på et tidlig tidspunkt. Men begge var fast bestemt på at forebyggende operasjoner på et eller annet tidspunkt skulle gjøres. Det vanskelige spørsmålet var når.

– Da jeg tok gentesten var jeg singel, uten barn og i 20-årene. I denne situasjonen måtte jeg ta stilling til en operasjon som fjerner noe som oppleves som en del av identiteten min, sier Linn, og fortsetter:

– Jeg kviet meg. Ville jeg like meg selv i etterkant? Ville jeg bli godtatt? Det kan føles drastisk å operere noe som i utgangspunktet er friskt.

Kreftdiagnose 

Da Linn var 28 år og Eirin 34 år kom beskjeden som virkeliggjorde betydningen av genfeilen: Storesøster Eirin hadde fått brystkreft. 

– Like før jeg fikk diagnosen, hadde jeg og mannen min snakket om at det var på tide å ta forebyggende operasjoner. Vi hadde fått de barna vi skulle. Men brystkreften kom meg i forkjøpet, sier Eirin. 

Storesøsteren fikk påvist genfeilen noen år tidligere enn Linn, og er i tillegg seks år eldre. På dette tidspunktet var det ikke bredt nok forskningsgrunnlag til å si at en operasjon var det sikreste tiltaket eller ved hvilken alder det burde gjennomføres.

– Hadde man visst det man vet i dag, ville vurderingsgrunnlaget for de forebyggende operasjonene vært annerledes. Jeg er glad for at Linn som er yngre enn meg har dratt nytte av den nye kunnskapen som har kommet, sier Eirin.

Tøff behandling 

Og søsterens kreftdiagnose ga Linn en vekker.

– Da sykdommen kom i så ung alder, skjønte jeg plutselig at jeg ikke hadde så god tid lenger, sier Linn.

Hun traff sin samboer like etter at storesøsteren fikk brystkreft.

– Vi hadde begge et barneønske, og diskuterte mye frem og tilbake hva som var den beste rekkefølgen. Operasjon eller barn først?, sier Linn.

I fjor vår tok Linn den forebyggende operasjonen hun lenge hadde tenkt og ventet på. Det skjedde fire måneder etter at hun fødte sin sønn.

– Jeg utsatte kanskje operasjonen lenger enn nødvendig, men for meg var det et godt tidspunkt. Jeg fikk de første månedene med amming og kos med sønnen vår, samtidig som jeg begynte å komme meg litt igjen etter operasjonen da han ble mer aktiv, sier Linn.

Stor variasjon i operasjonstidspunkt 

Lovise Olaug Mæhle, overlege og leder ved Seksjon for arvelig kreft ved Oslo Universitetssykehus, sier det er stor variasjon i om og når kvinner med påvist genfeil ønsker forebyggende operasjoner. 

– Forebyggende operasjoner er noe vi bruker god tid på å snakke om, og samtalen tilpasses den enkeltes situasjon. Vår oppgave er å gi kvinnene så mye og så god informasjon som mulig, slik at de får et best mulig beslutningsgrunnlag til å ta et valg som er riktig for dem, sier Mæhle.

Selv om mastektomi er aktuelt fra fylte 25 år, betyr ikke det at alle opereres ved denne alderen. 

– Det er variasjon i hva kvinnene selv ønsker. Noen vil helst operere brystene med en gang, andre ønsker å få barn og ha muligheten til å amme først. Det er noen som ikke ønsker operasjon og heller følger det årlige kontrollopplegget. Dette er individuelle valg som er opp til den enkelte, sier Mæhle.

Alternativet til forebyggende operasjoner er tett oppfølging med årlige undersøkelser fra fylte 25 år. Hensikten er å oppdage eventuell brystkreft på et så tidlig tidspunkt som mulig og dermed øke sannsynligheten for at de blir friske.