«Dette er flaut og noe jeg ikke vil fortelle til noen»

Hvert år får cirka 30 menn i Norge brystkreft. I 2008 var Ivar Strømstad én av dem. Nå hjelper han andre menn som opplever det samme.

– Jeg fikk brystkreftdiagnosen like før jul i 2008. Noen mindre mandig diagnose er det neppe mulig å få, sier Ivar Strømstad (71).

Han fortsetter: – Denne følelsen ble likevel noe overskygget av overraskelsen over at vi gutta også kan få brystkreft. Det var like ukjent for meg som for alle de jeg etter hvert fortalte om sykdommen.

Cirka et halvt år før diagnosen ble stilt, hadde Akershus-mannen vært hos fastlegen for å undersøke kulen like ved brystvorten.

– Da fikk jeg et beroligende svar om at det nok bare var en fettkul. Riktignok er det ikke mange registrerte tilfeller av brystkreft hos menn i året, men med min egen erfaring var det nærliggende å spørre seg om denne sykdommen er neglisjert og underdiagnostisering hos oss menn, sier han.

Ble kontaktperson

Med diagnosen og overraskelsen, kom også et ønske om å endre på uvitenhet rundt menn og brystkreft.

– Kunne åpenhet om sykdommen være et lite bidrag til å endre på dette?

Jeg meldte meg inn i Brystkreftforeningen, og etablerte et samarbeid med foreningen om å få laget en informasjonsbrosjyre «Menn med brystkreft», sier han, og fortsetter:

– Etter dette var det naturlig at jeg også stilte meg positiv til foreningens ønske om å være kontaktperson for menn med (mulig) brystkreft.

I ettertid ser jeg at denne åpenheten faktisk var god egenterapi og ikke noe offer, sier mannen, som fortsatt er aktiv for Forsvarets flysamling på Gardermoen.

Ivar Strømstad. Foto
– Noen mindre mandig diagnose enn brystkreft er det neppe mulig å få. Maskuliniteten kan føles truet og noen lurer på om det er noe feil med hormonbalansen. «Dette er flaut og noe jeg ikke vil fortelle til noen» er kommentarer jeg har hørt fra de som kontakter meg, sier Ivar Strømstad, Brystkreftforeningens likeperson for menn med brystkreft. (Foto: Privat.)

 

To typer reaksjoner

I snart ti år har han vært Brystkreftforeningens kontaktperson, eller likeperson, for menn med brystkreft. Gjennom årene har han fått henvendelser fra menn i ulike deler av landet.

Strømstad forteller at mennene som kontakter ham kan deles inn i to hovedgrupper.

– Noen har kjent en kul i nærheten av brystvorten og funnet ut at menn også kan få brystkreft, ofte gjennom søk på nett.

Resultatet er en stigende uro og behov for å finne svar på: hva gjør jeg nå? forteller Strømstad, og fortsetter:

– Den andre gruppen er de som allerede har fått diagnosen og som er usikker på det videre behandlingsforløpet.

– Maskuliniteten føles truet

Strømstad sier han antar at reaksjonene på brystkreft på mange områder er lik for menn og kvinner.

– Gjennomgående blant de menn som kontakter meg er at alle har behov for å få kontroll på situasjonen, og rett og slett noen å snakke med når angsten er i ferd med å bli overveldende, sier Strømstad.

– For menn kommer i tillegg det følelsesmessige rundt det å bli rammet av en kvinnesykdom. Maskuliniteten kan føles truet og noen lurer på om det er noe feil med hormonbalansen.

«Dette er flaut og noe jeg ikke vil fortelle til noen» er en kommentar jeg har hørt, sier han.
Ivar Strømstad. Foto
– Ikke lid i stillhet! Ta kontakt med meg gjennom Brystkreftforeningen. Jeg tror jeg kan forstå hvordan du har det, og deler gjerne egne erfaringer med deg, er Ivar Strømstads budskap til andre menn som har fått eller er bekymret for brystkreft. (Foto: Privat.)

 

Fortrolighet i akutt-fasen

Strømstad forteller at kontakten noen ganger skjer per e-post, men i de fleste tilfeller er det telefonen som gjelder.

– De jeg har snakket med er typisk i den «usikre fasen» hvor redselen for å være alvorlig syk er fremtredende. Det er følelsesmessig en svært akutt situasjon, og man forsøker desperat å finne ro og gjenvinne muligheten til å tenke rasjonelt.

Det er her min rolle er viktigst, før behandlingen er i gang og man blir ivaretatt av helsevesenet, sier den erfarne likepersonen.

– Det er alltid hyggelig å få tilbakemeldinger fra senere i forløpet eller når de er ute av «tunellen» igjen, men ofte er det bare den ene telefonen som er behovet.

Jeg verken registrerer eller følger opp noen uten at de selv ønsker det. Kontakten skal foregå i fortrolighet og på den som kontakter meg sine prinsipper, sier han.

Økt kunnskap gjennom åpenhet

Strømstad synes selv det er vanskelig å svare på hvordan de som kontakter ham har nytte av å snakke med ham.

– Jeg håper imidlertid at ordningen kan fremstå som et enkelt lavterskeltilbud til menn som av ulike grunner er redd for at de har fått brystkreft eller trenger mer informasjon om hva sykdommen innebærer, sier han, og fortsetter:

– Jeg håper også å bidra til generell informasjon om at menn kan få brystkreft. Kanskje dette kan føre til at flere tilfeller blir oppdaget tidligere og med det bedres prognosen og overlevelsesmulighetene, sier han.

– Ikke lid i stillhet!

Til menn som vurderer å ta kontakt, men som av ulike grunner vegrer seg, er Strømstads budskap følgende:

– Ikke lid i stillhet! Det er ikke flaut å få brystkreft. Ta en kul i brystet eller endringer i brystvorten på alvor. Ta kontakt med meg gjennom Brystkreftforeningen. Jeg tror jeg forstår hvordan du har det og deler gjerne egne erfaringer med deg. Det er ni år siden jeg fikk diagnosen, men er «still going»!Saken ble først publisert i Brystkreftforeningens medlemsmagasin Athene nr. 1/2018.
Av Eva Hongshagen

 

Menn og brystkreft

  • I 2017 fikk 34 menn i Norge brystkreft
  • Brystkreft hos menn arter seg på samme måte som hos kvinner og behandles i utgangspunktet etter de samme prinsipper
  • Det mest vanlige symptomet på brystkreft hos menn er en smertefri kul nær sentrum av brystet, tett opptil brystvorten
    (Kilde: Kreftregisteret og Kreftlex)

Vis omtanke – bær en Rosa sløyfe i oktober.

Kjøp sløyfen

Tre damer – tre år – tre kreftdiagnoserPERSONLIG HISTORIE

Tre damer – tre år – tre kreftdiagnoser

Les mer
Anne Lise Ryel og Ellen Harris Utne. Foto.KRONIKK

Vi fikk begge brystkreft, men ulik behandling

Les mer

Fakta om Rosa sløyfe

Rosa sløyfe er en internasjonal folkebevegelse som markeres over hele verden i oktober hvert år. Målet med aksjonen er å vise solidaritet med de som rammes, øke kunnskapen om brystkreft og å gi støtte til brystkreftforskning og andre brystkreftprosjekter.

I løpet av oktober farges Norge rosa ved hjelp av bedrifter, foreninger og privatpersoner som alle bidrar i kampen mot brystkreft. Brystkreftforeningen og Kreftforeningen arrangerer Rosa sløyfe-aksjonen i Norge og har gjort det siden 1999.

Les mer