Hver dag får ni kvinner i Norge beskjed om at de har brystkreft. Vi har begge vært blant de ni, men historiene våre er svært ulike.
Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen, ble en del av statistikken da hun fikk brystkreft 46 år gammel. Brystkreft er den hyppigste kreftformen blant kvinner. I dag lever det nesten 48 000 personer i Norge som har eller har hatt brystkreft.
Våre historier starter og fortsetter svært ulikt. På samme måte som historien til de ni kvinnene som får brystkreft i Norge hver dag. Alle er ulike, og alle skal behandles forskjellig.
Da jeg, Anne Lise, fikk kreftbeskjeden, fikk jeg vite at jeg hadde kreft på et tidlig stadium.
Jeg ble operert allerede uka etter diagnosen. Inngrepet gikk som det skulle, jeg hadde ikke spredning og jeg fikk beholde brystet. Etter strålebehandling og noen måneders sykmelding, var jeg tilbake igjen i full jobb.
Da jeg, Ellen, kom meg til legen, fikk jeg vite at jeg hadde en hissig og hormonell type.
På en knapp uke ble hele behandlingsforløpet lagt. Det neste halvåret fikk jeg til sammen åtte cellegiftkurer. Det var beintøft. Kroppen føltes fremmed og smertene var store. Etter endt cellegiftbehandling ble venstre bryst operert bort. Det var ingenting igjen.
Men jeg var fremdeles ikke ferdig. Jeg måtte stråles for å sikre at alt ble borte. Den heftige behandlingen gjorde at jeg ble kreftfri, men ikke frisk. Jeg har fått flere senskader og klarte aldri å returnere til arbeidslivet.
Historiene våre illustrerer godt hvor ulikt kreft rammer.
Brystkreft er ikke én sykdom. Vi hadde to veldig ulike varianter som ikke overraskende krevde ulik behandling.Men også brystkrefttyper som tilsynelatende er like, trenger ulik behandling. Egenskaper i kreftsvulsten gjør at hver enkelt pasient reagerer forskjellig. Noen kan for eksempel respondere godt på en type cellegift, mens andre ikke har nytte av den.
Målet er å kunne gi så presis behandling at den garantert virker. For den dårligste formen for behandling er den som viser seg å ikke ha effekt. For å kunne gi mer treffsikker behandling, trenger vi mer kunnskap. Forskning som gjør at vi på forhånd kan forutsi hva som vil hjelpe den enkelte pasient.
Mer presis behandling vil føre til at flere overlever og at færre får bivirkninger og senskader. Alle skal ha tilbud om best mulig behandling, men ikke alle skal ha den samme behandlingen.
Derfor sier vi ja til rosa forskjellsbehandling.
Av Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen og Ellen Harris Utne, styreleder i Brystkreftforeningen
Om Rosa sløyfe
Rosa sløyfe er en internasjonal folkebevegelse som markeres over hele verden i oktober hvert år. Målet med aksjonen er å vise solidaritet med de som rammes, øke kunnskapen om brystkreft og å gi støtte til brystkreftforskning og andre brystkreftprosjekter.
I oktober farges Norge rosa ved hjelp av bedrifter, foreninger og privatpersoner som alle bidrar i kampen mot brystkreft. I år arrangerer Brystkreftforeningen og Kreftforeningen Rosa sløyfe-aksjonen i Norge for 21. gang etter oppstarten i 1999.