Hopp direkte til meny Hopp direkte til meny Hopp direkte til innhold Hopp direkte til Søk

- Det føles veldig fint å gi noe til andre uten å forvente å få noe tilbake.

Carl Espen Thorbjørnsen kom fra det store intet, og vant den norske Melodi Grand Prix-finalen. Men kreftpasienter og pårørende i Bergen har kjent ham lenge.

I over to år har han jobbet som frivillig for Kreftforeningen.

- Det føles veldig fint å gi noe til andre uten å forvente å få noe tilbake. Jeg har alltid likt å hjelpe andre, sier den sympatiske 32-åringen.

Et par ganger i måneden er han å finne på Kreftavdelingens post 2 på Haukeland sykehus i Bergen.

- Utover å steke vafler og koke kaffe er den viktigste delen av frivillig-jobben å «være der» for pasientene. Mange av dem er eldre og får ikke så ofte besøk. Min viktigste rolle er å snakke om dagligdagse ting, kanskje gi dem en pause fra alt fokuset på sykdom og behandling – å være et medmenneske, rett og slett.  Jeg var usikker på hvor mye jeg egentlig hadde å bidra med, men det var overraskende og veldig positivt å se hvor mye dette faktisk betyr for dem. Hvor lite som skal til, sier Carl Espen.

Carl Espen Thorbjørnsen i "den rosa bilen" som lånes ut til kreftpasienter.
Carl Espen Thorbjørnsen i "den rosa bilen" som lånes ut til kreftpasienter.

- Mange tror kanskje en kreftavdeling er et tungt sted å være?

- Det er klart at man opplever en del triste skjebner, men samtidig er jeg imponert over pasienter og pårørendes evne til å tenke positivt og holde humøret oppe.  Jeg blir ikke trist av å være på posten, snarere tvert imot. Dessuten har det gitt meg nye perspektiver og lært meg å sette pris på livet, sier han.  

Personlig erfaring med kreft

Carl Espens personlige erfaringer med kreft gjorde at det var naturlig for ham å tilby frivilligheten sin til nettopp Kreftforeningen.

- Bestemoren min døde av kreft da jeg var 14 år og da storesøsteren min også fikk kreft for noen år siden, fikk jeg sykdommen enda tettere inn på livet. Det føles ekstra givende å bidra når man har opplevd noe av hjelpeløsheten rundt kreftsykdom selv. Dessuten hadde jeg et seriøst inntrykk av Kreftforeningen gjennom både bøsseaksjoner og Rosa sløyfe. 

Etter å ha meldt seg sin interesse for å være frivillig på Kreftforeningens nettsider fikk Carl Espen opplæring slik at han kunne være trygg og forberedt på hva som møtte ham. Han legger ikke skjul på at han som ung mann er i mindretall som frivillig, og oppfordrer flere til å melde seg.  

- Det er meg og de litt eldre damene. Koselig det, men vi trenger flere unge også. Hvis du går rundt og tenker på om du skal engasjere deg som frivillig er det bare å kaste seg ut i det. Vi har bruk for ulike folk og alle kan bidra på sin måte. Mange tror nok det er tidkrevende, men jeg bruker maks seks-åtte timer i måneden på dette. Det har alle tid til, mener Carl Espen. 

I tillegg til tiden som brukes på Haukeland sykehus har han ansvaret for å holde «den rosa bilen» - som lånes ut til kreftpasienter - ren og vedlikeholdt.