Hopp direkte til meny Hopp direkte til meny Hopp direkte til innhold Hopp direkte til Søk

- Jeg kjente et behov for å kunne bidra med noe for barn og familier som har det vanskelig

Therese Nordnes forteller om det å være frivillig i Kreftforeningen.

For litt over ett år siden fulgte både jeg og resten av Norge med på kreftsyke Ylvas siste reise. Jeg opplevde hennes historie som inspirerende, og har selv et familiemedlem som har hatt kreft.

Som førskolelærer og spesialpedagog, men også som privatperson, kjente jeg på et behov for å lære mer om dette - et behov for å kunne bidra med noe for barn og familier som har det vanskelig. Derfor klikket jeg meg inn på Kreftforeningen sine nettsider, og fylte ut et skjema for å melde meg som frivillig i Treffpunkt, en aktivitets- og samtalegruppe for barn som pårørende til noen med kreftsykdom.

Herfra rullet ballen, og spesielt godt husker jeg mitt første møte med ei jente på 10 år, som har en kreftsyk pappa. I en samtale med flere barn og unge på Treffpunkt var temaet for kvelden skolehverdagen, og opplevelser knyttet til denne. Jenta forteller gruppen som er til stede om at hun tror at de som går i klassen hennes er i mot henne. Hun sier også at hun ikke helt vet hvorfor det er slik. Jeg spør om hun har snakket med de i klassen sin om hvorfor situasjonen er slik den er, hvorpå hun svarer følgende: "Nei... Jeg tror det er fordi pappa har kreft".

Therese Nordnes

Jeg bet meg merke i hennes historie, og har tenkt på den mange ganger i ettertid. I løpet av året som har gått har jeg gjort meg mange erfaringer som dessverre tilsier at det er mange barn og unge som opplever det samme. Kreftsykdom har konsekvenser som berører flere enn bare enkeltmennesket, og for barn og unge som opplever å være pårørende kan sykdommen få følger på mange områder i livet.

Likevel gjør akkurat dette at jeg føler meg levende. Jeg har fått mulighet til å være sammen med, og støtte, mange flotte barn og ungdommer som har det vanskelig. For meg gir dette mye mening, og det bidrar med nye og viktige perspektiver på livet, som jeg vanskelig får tak i på egen hånd. På Treffpunkt får jeg møte barn og ungdom i både glede og sorg, og jeg ville ikke ha vært foruten det ene eller det andre.

Nå, ett år senere, er jeg én av flere ledere for Treffpunkt. Dette innebærer ansvar for å ivareta de barna og de ungdommene som kommer til samtale og aktivitet, og for å bli kjent med stadig flere nye ansikter. Jeg får være med på å planlegge, gjennomføre og videreutvikle dette konseptet i Kreftforeningen, noe som har gitt meg mange verdifulle erfaringer - både som fagperson og som privatperson.

Sommeren 2014 var jeg i tillegg så heldig at jeg fikk være med som leder på en sommerleir for 70 ungdommer på en øy i Oslofjorden, arrangert av Statoil og Kreftforeningen. Inntrykk og opplevelser lot ikke vente på seg, og det tok tid å bearbeide og prosessere mange sterke historier. Likevel står jeg igjen mange viktige erfaringer rikere, og tenker at jeg er heldig som har fått være med på dette.

I forbindelse med min rolle som frivillig i Kreftforeningen har jeg også høsten 2014 gjort min debut som kursleder. Sammen med kreftsykepleier og rådgiver Grete Elin Grøndal har jeg fått være med på å tilrettelegge for og gjennomføre aktivitets- og lederkurs for andre frivillige i Kreftforeningen, en mulighet jeg ikke hadde råd til å la gå fra meg.

Erfaringsmessig har mulighetene jeg har fått gjennom min nye rolle som frivillig vært vært mange og helt klar uvurderlige. Jeg opplever mitt bidrag i Kreftforeningens Treffpunktgruppe som en liten pris å betale, sett i sammenheng med alt jeg mottar i gjengjeld. Jeg har fått være med på flere spennende kurs, erfaringsutvekslinger og ikke minst på sommerleir og mange samlinger med aktivitets- og samtalegruppen.

På veien har jeg fått møte mange ulike, men interessante mennesker som lærer meg noe nytt hele tiden, og summen av dette har bidratt til å utvikle meg som menneske - både faglig og privat. Det å arbeide som frivillig gir meg mulighet til kontinuerlig å bidra med noe for andre, og til å fornye og ivareta de mer viktige perspektivene på livet.

Frivillighet handler vel i utgangspunktet om å gi - om å bidra med noe nyttig og viktig for andre mennesker, men man får også uendelig mye igjen for den tiden man legger igjen i det frivillige arbeidet!