Hopp direkte til meny Hopp direkte til meny Hopp direkte til innhold Hopp direkte til Søk

- Erfaringene jeg får, kan være nyttig både når det gjelder karriere og i private sammenhenger

Sigurd er en 25 år gammel sivilingeniør fra Trondheim. Han engasjerer seg som frivillig på Vardesenteret ved St. Olavs Hospital. Vi har gjort et intervju med Sigurd om hans arbeid og motivasjon.

Hva er din motivasjon for å være frivillig og hvorfor ditt engasjement for Kreftforeningen? 

På et grunnleggende plan synes jeg det er givende å kunne hjelpe andre i krevende situasjon. Det er en veldig takknemlig rolle, og en opplever at en gjør noe riktig og viktig. Grunnen til at jeg valgte akkurat Kreftforeningen er at jeg har opplevd en del kreft i nær familie, blant annet så har mamma hatt brystkreft. Det gikk heldigvis bra, men jeg lærte kreftbehandling er tøft og slitsomt, også for pårørende.

Det er en prosess i etterkant av behandlingen også, som kan være utfordrende for den det gjelder. Det er ikke bare å gå tilbake til normalmodus etter at cellegiftkurene er over.

Utover at det er svært givende å engasjere seg i Kreftforeningen, så ser jeg at erfaringene jeg får, kan være nyttig både når det gjelder karriere og i private sammenhenger. Jeg ser på tidsbruken som en investering som gir meg kompetanse.

Frivillig Sigurd Sagen Vildåsen.
Frivillig Sigurd Sagen Vildåsen.

Hvilke erfaringer har du gjort deg som frivillig i Kreftforeningen?

En fin erfaring jeg tar med meg videre i livet er dette med å takle vanskelige samtaler gjennom møter med folk som er fortvilte og ute av balanse, og ikke minst teste sine egne reaksjoner i sånne situasjoner. Dette tror jeg er nyttig trening for eventuelle lederroller i jobbsammenheng.

Ellers møter jeg svært mange interessante personer med som har lærerike historier å fortelle. Dette gir meg perspektiver jeg ellers ikke ville fått.  

Hvordan tilnærmer du deg pasientene? Og hva vektlegger du i møte med alvorlig syke kreftpasienter?

Jeg prøver etter beste evne å slappe av og være meg selv i rollen som frivillig. Det tror jeg gjør at pasientene slapper av også. Det er viktig å være en god lytter og la den andre få styre samtalen og sette agendaen. Jeg pleier å stille en del spørsmål, men mest åpne og «snille» spørsmål som ikke virker for påtrengende. Likevel mener jeg det er bedre å bry seg litt for mye enn for lite, de fleste setter pris på å bli sett tenker jeg. Poenget er å vise at en er til stede for den andre.   

Har du noen gode tips og råd til hvordan Kreftforeningen kan jobbe med rekruttering av frivillige?

Jeg tror det er mange unge som kunne tenke seg å bidra i Kreftforeningen, ikke minst studenter. Det kan nok lønne seg å sette lys på den unike kompetansen og treningen en får gjennom vervet, og at dette kan være nyttig i andre sammenhenger.

Ellers så har mange opplevd å være pårørende, og dette er en gruppe som jeg tror har ønske om å lære mer om temaet og hjelpe andre i liknende situasjoner. Kanskje kunne aktiviteter rettet mot unge pårørende være et nyttig rekrutteringstiltak. 

Bli frivillig du også >