Hopp direkte til meny Hopp direkte til meny Hopp direkte til innhold Hopp direkte til Søk

Sophie Engueleguele Birkelund

Hva motiverer meg til frivillig innsats i Kreftforeningen? På Vardesenteret er det plass og rom for alle, og jeg har lyst å gi av min tid til dem som trenger det.

Jeg har lyst til å lære og til å være til stede for brukerne. Det å være frivillig er et ekstra påfyll i hverdagen min. Jeg gjør noe nyttig og verdifullt for brukerne.

- Av med uniformen

Til daglig er jeg stråleterapeut, og man jobber ofte under tidspress i helsevesenet. Det vet alle. En behandlingstid inneholder både behandling og omsorg. Behandlingen kan ofte veie tyngst, og det er lett å glemme omsorgen. Det kan skyldes tidspress og at man er så fokusert på det tekniske. Det skal imidlertid understrekes at mange av brukerne også er fornøyde med den omsorgen vi klarer å gi under behandlingen.

Sophie Engueleguele Birkelund
Sophie Engueleguele Birkelund

Som frivillig har jeg mulighet til å ta av meg "stråleterapeut-uniformen" og bare ha på meg "frivillig-klærne". Jeg kan konsentrere meg fullt og fast om å være omsorgsgiver. Jeg prøver også å se den andre som et helt menneske og ikke bare som pasient.

Det å være frivillig gir en ekstra dimensjon til det å være helsearbeider. Som frivillig prøver jeg å se pasientens og de pårørendes behov i møte med behandling/helseinstitusjonen. Dette prøver jeg å gjøre noe med når jeg går fra frivilligrollen til behandlerrollen.

Jeg er ydmyk og føler meg priviligert som får lov å slippe inn i livet til pasienter og pårørende og får bruke tid sammen med dem i en sårbar fase i deres liv. Dette må jeg gjøre med respekt. Jeg har lyst til å være medmenneske og se den andre der den er. Å vise brukerne av tilbudene våre veien videre til rådgivere og fagfolk.

Palliativ omsorg

For noen år siden tok jeg videreutdanning i palliativ omsorg. Jeg og medstudentene snakket en dag om det å vise omsorg, hvordan man trøster. Hva det er som er bekvemt og godt for den som skal få omsorg? Er det å gi en klapp på ryggen? Å stryke hånden til den andre? Er det å legge hånden min på hånden til den andre, eller er det å legge hånden under hånden til den andre?

Vi snakket om å tenke empowerment uten å umyndiggjøre den andre. Som frivillig synes jeg at det er bedre å legge min hånd under den andres hånd. Den andre kan da lettere velge å lene seg på meg, og jeg kan lettere vise vei. Å legge hånden min under den andres er for meg som er frivillig, en form for appell eller invitasjon: Jeg er her, vil du komme? Kan jeg hjelpe? Men det er den andre som bestemmer fordi han eller hun er den som vet best.

Å være frivillig er både spennende og utfordrende. Som frivillig har jeg ikke alltid det gode svar. Men jeg kan tillate meg å bruke Sokrates’ «jordmorkunst» for å hjelpe den andre:

«Slik en jordmor hjelper kvinnen til å forløse sitt eget barn, hjelper filosofen (den frivillige) sin samtalepartner til å "forløse" – sette ord på – sine egne tanker og ideer.»

Jeg prøver å ha en empatisk forståelse av den andre. Empati hjelper meg å forstå hvordan den andre har det følelsesmessig. I dette berøres det medmenneskelige i meg. Spørsmål er et fremragende verktøy for å få den andre til å reflektere over sitt eget ståsted. Jeg kan bruke hele meg når jeg er frivillig, og det motiverer meg! 

Sophie Engueleguele Birkelund
Frivillig på Østlandet

Bli frivillig du også >