Hopp direkte til meny Hopp direkte til meny Hopp direkte til innhold Hopp direkte til Søk

Helge Værnes

Jeg visste jeg hadde det godt, men arbeidet med kreftpasienter har gitt meg nytt perspektiv på tilværelsen.

Mitt engasjement som frivillig begynte i 1999. Jeg hadde mye fritid og hadde lyst til å gjøre noe for andre mennesker. Jeg hadde da selv opplevd sykdommen på nært hold i familien. I april det året begynte jeg på kurs i Kreftforeningen, og i mai/juni var jeg i gang som frivillig hjelper. Det som satt igjen som hovedinntrykk etter kort tid, var den gode stemningen og alle de positive og hyggelige menneskene jeg møtte overalt: øvrige kursdeltakere samt ansatte i Kreftforeningen og på sykehuset.

Helge Værnes

Miljøskaper 

I dag er jeg frivillig hjelper ved huset i Mauritz Hansens gate i Trondheim. Jeg snakker med pasientene som bor der mens de er under behandling. I tillegg er jeg frivillig på Lungeavdelingen ved St. Olavs Hospital. Mine oppgaver er knyttet til å være miljøskaper som kan legge til rette for situasjoner som kan innby til avslappet og hyggelig atmosfære. De aller fleste opplever det sosiale samlingspunktet som positivt. På denne måten sikrer man at de som deltar blir kjent med hverandre, og det skaper et fellesskap. De siste årene har jeg sammen med familie og venner også deltatt under innsamlingsaksjonen Krafttak mot kreft.

Du trenger ikke være et overskuddsmenneske for å være frivillig. Det viktigste er å ha evnen til å lytte og være der for pasienten. Du bør være glad i utfordringer, mestre å være sammen med mennesker i en vanskelig fase i livet.

Utfordringer

Etikk er noe som berører oss alle i hverdagen, og som frivillig må vi være oss ekstra bevisst alle de etiske utfordringene i møte med pasienter og pårørende. Vi forholder oss til enkeltmennesker med ulik sosial og kulturell bakgrunn, i ulike stadier av livet. Hva kan vi svare på, hvilke diskusjoner kan vi gå inn i?

Vi som er frivillige trenger nødvendigvis ikke å finne løsninger, det viktige er å lytte. Da er det fint å kunne informere om det tilbudet som finnes. Jeg tenker da på Kreftforeningens distriktskontor, Vardesenteret på St. Olavs Hospital og kreftkoordinatorene i kommunene.

En frivillig har ofte selv egne erfaringer med alvorlige hendelser. Før man blir frivillig, må man ha et avklart forhold til disse erfaringene. Kreftforeningen kan bidra med veiledning også til de frivillige dersom de trenger det. Jeg har selv hatt god nytte av slik veiledning. Kreftforeningen arrangerer også noe som heter frivillighetsforum, med foredrag, erfaringsutveksling, informasjon osv. Meget nyttig å få med seg. I tillegg arrangeres det to «reine» sosiale samvær i året: en sommeravslutning og en juleavslutning.

Nytt perspektiv

Mitt frivillige engasjement for kreftpasienter har gitt meg et nytt perspektiv på livet. Jeg kan være sliten etter en travel arbeidsdag, men møtene med menneskene på St. Olavs Hospital som frivillig gir meg nye krefter til å stå på videre. Som en kreftpasient sa til meg: LEV OG NYT LIVET MENS DU KAN! Det gjelder å ikke utsette ting man kan gjøre i dag.

Helge Værnes
Frivillig i Midt-Norge

Bli frivillig du også >