Provoserende solskinn

"Vær et solskinn!" skriver Per Fugelli i sin bok "Døden, skal vi danse?". Det kan være et fint ideal. Men hvordan er vi da, når det knaker i grunnvollene og livet truer med å gi etter? Trine Skorpen, en av sykepleierne som jobber hos oss i Kreftforeningen, har tenkt litt høyt. -Det er ikke lett når du lever med kreft eller er pårørende til en med kreft. Sånne utsagn kan virke provoserende på noen. 

Trine Skorpen, sykepleier i Kreftforeningen
Trine Skorpen, sykepleier i Kreftforeningen

"Kan jeg si nei?"

Trine møtte en kreftsyk mann på telefon. Han snakket med kona om kreften, men hun var blitt "lei av å høre på ham" allerede. Hun kjente ham ikke igjen. - Det gjør ikke jeg heller, fortsatte han videre. De hadde invitert venner på besøk, og han hadde alltid vært gourmetkokken i huset. - Da er det jo jeg som får jobben. Men kan jeg si nei til det?, spurte han. - Jeg blir nok en vanskelig pasient. Det kommer fram sider i meg som jeg ikke kjenner, sa han. 

- Egenskapene vi har forsterkes når vi er i en presset situasjon, også de mindre sjarmerende, sa Trine til ham. - He he, det var en fin måte å si det på, jeg skjønner hva du mener. Etter en stund takket han for en fin samtale. - Det er godt å snakke med noen som er utenforstående, men som likevel forstår, sa han. - Det er jo en vond historie. Ensomheten han står i. Men den er ikke uvanlig. Vi ser ofte at pasienten og pårørende går i utakt, sier Trine. 

Tett på

Hver dag tar folk kontakt med Kreftforeningen. Det kan være en som trenger råd om praktiske ting, om helsevesenet, om behandlingstyper, om rettigheter, eller hva man må gjøre når man skal tilbake i jobb. Andre ønsker bare å snakke litt. Noen ganger om ting det er vanskelig å dele med de nærmeste. Det har vi tid til. 

Fordi vi bestreber oss på å være helt i forkant av kreftforskningen, kan vi gi gode råd, og ha den kunnskapen som setter oss i stand til å være samtalepartnere. Om kreftsykdom, og de andre tingene rundt. Det ligger omsorg i det. Og selv om vi kanskje er langt borte, er vi også tett på. 

Takk for den gode samtalen 

Noen ganger trenger man bare en som forstår. En som tåler at man ikke har overskudd, eller smiler i røret. Som skjønner at det kan være tøft å være pårørende. At det å få kreftdiagnosen kanskje blir en overveldende ensomhet. Som ser barna, vennene, kollegaene, foreldrene, og besteforeldrene, forstår hva de går igjennom. Det gjør du mulig. Og det - det er ingen liten gave. 

Dine gaver gir kunnskap, nærhet og støtte

Det kan kanskje være vanskelig å tenke seg at en liten pengegave gjør den store forskjellen. Men sånn er det altså. Det at du gir gaver til Kreftforeningen er helt avgjørende. Det er dette med de mange bekker små, som gjør en stor å. Hadde det ikke vært for gavene, hadde vi ikke kunnet forske, vite og heller ikke være tilstede i samtalene med syke og pårørende, slik vi er hver dag. Du vet hva det betyr. Derfor ber vi deg, gi ditt bidrag. Slik at vi kan fortsette å støtte, lindre og få være tilstede for alle som opplever kreft. 

Vi beklager, men skjemaet ble ikke sendt inn. Vennligst se over de markerte feltene og prøv igjen.

Støtt vårt arbeid

Vi vil støtte Kreftforeningen Jeg vil støtte Kreftforeningen med kroner kroner


Du kan også gi en gave på kontonummer 5005.05.11011

Skattefradrag for gave
Slik bruker vi pengene

Snakk med oss i Kreftforeningen