En likeperson har egen erfaring med kreft, har gjennomgått kurs og avlagt taushetsløfte og kan gi råd og støtte i din situasjon. Ingen spørsmål er for store, ingen spørsmål er for små – en likeperson har stilt seg de fleste selv.

 

«Jeg visste hvilken behandling jeg skulle få og hva slags inngrep det var snakk om. Men egentlig var jeg jo like klok. Hva det var jeg egentlig skulle gjennom, kunne ikke en lege forklare meg. Å snakke med noen med helt konkret erfaring gjorde meg mye tryggere.»

Her kan du snakke med likepersoner

Normalt kan kreftpasienter og pårørende treffe likepersoner på alle landets syv Vardesentere. Tilbudet drives av pasientforeningene i fellesskap. Nå som Vardesenterne er fysisk stengt på grunn av koronaviruset, tilbyr flere sentere mulighet til å snakke med en likeperson på telefon. Du kan ringe uansett hvor du bor eller er.

Oslo

Ring Vardesenteret Radiumhospitalet/Ullevål på telefon 974 00 440, mandag til fredag mellom 09.00 og 15.00, så videreformidler vi telefonnummeret ditt til en likeperson som ringer deg opp igjen. Samtaler med likepersoner foregår tirsdag, onsdag og torsdag mellom 10.00 og 14.00.

Bergen

Ring Vardesenteret på Haukeland sykehus på telefon 55 97 75 00, mandag til fredag mellom 08.00 og 15.00, så formidler vi kontakten videre.

Trondheim

Ring Vardesenteret på St. Olavs Hospital på telefon 73 82 63 30 eller 94 13 83 02 for å booke tid til likepersonssamtale, hverdager mellom 11.00 og 14.00.

Stavanger

Ring Vardesenteret på Stavanger Universitetssjukehus på telefon 468 51 982, mandag til fredag mellom 09.30 og 14.00 så videreformidler vi telefonnummeret ditt til en likeperson som ringer deg opp igjen. Samtaler med likepersoner foregår mandag til torsdag mellom 10.00 og 12.00.

Tromsø og Bodø

Ring Kreftforeningen på telefon 468 08 275, så videreformidler vi telefonnummeret ditt til en likeperson som ringer deg opp igjen. Samtaler med likepersoner foregår mandag og tirsdag 12.00–14.00 samt torsdag 17.00–19.00.

 

«Plutselig ble jeg en omsorgsperson og ikke noe annet. Jeg ble både sliten og lei meg. Men det var jo han som var syk, det var jo han som trengte trøst og omsorg … Jeg stod på sidelinjen, men var samtidig midt oppi det. Det har vært veldig deilig å møte noen som forstår meg uten at det krever masse forklaring.»