Til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) v/ eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen

Regjeringens arbeid med kvalitetsreformen Leve hele livet og den kommende Stortingsmeldingen har som mål at alle eldre skal få bedre hjelp og støtte til å mestre livet. På departementets nettsider framgår det at Leve hele livet skal handle om de grunnleggende tingene som oftest svikter i tilbudet til eldre: mat og måltider, aktivitet og fellesskap, helsehjelp og sammenheng i tjenestene. Vi strukturerer derfor innspillet vårt rundt disse områdene. Departementet har innhentet kunnskapsoppsummeringer for alle områdene, og vi gjør derfor våre innspill relativt korte, konkrete og supplerende.

Utfordringsbildet knyttet til tall og fakta om eldre er godt kjent både når det gjelder demografi, helse og sykelighet, herunder økning i kreftforekomst, så vi går ikke nærmere inn på det her. Fra vår side er det i flere tilfeller sårbare eldre vi særlig snakker om. Dette fordi eldre er en svært heterogen gruppe og alder i seg selv ikke trenger å si noe om den enkeltes helse, selv om vi vet at økende alder er forbundet med det å ha flere sykdommer samtidig (komorbiditet/ multimorbiditet), bruk av mange ulike medisiner, tiltakende kognitiv svikt, redusert mobilitet, risiko for underernæring og manglende sosialt nettverk.

Vi mener at den kommende Stortingsmeldingen særlig bør rette oppmerksomheten mot en systemtilnærming til det å «leve hele livet» gjennom å ta utgangspunkt i nasjonale føringer, lovverk og retningslinjer. Dette for å sikre mest mulig likeverdige, tilgjengelige og samkjørte tilbud for en trygg og aktiv alderdom, framfor å primært gi eksempler på gode lokale løsninger og beste praksis. Det siste er viktig, men kan fort ende i en beskrivelse av små og spredte piloter og prosjekter framfor å gi et mer permanent og systematisk innhold til Stortingsmeldingens intensjoner. Når det er sagt, er det mange gode eksempler som bør løftes fram. Vi vil også poengtere frivillighetens rolle som en vesentlig bidragsyter til en god alderdom, både ved at en rekke tilbud til eldre utvikles og drives i regi av frivillige organisasjoner, og ikke minst at eldre selv er frivillige.

Mat og måltider

Kreftforeningen deltok på departementets regionale dialogmøte i Stavanger 30. mai 2017 hvor mat og måltider som ett av fire hovedtema for Stortingsmeldingen ble diskutert. Vi legger ved notatet vårt fra dette møtet.

Vi lever lenger og vi blir flere eldre, noe som gjør det viktig å fremme godt kosthold og helse også i eldre år. Gode mat- og måltidsvaner har stor betydning for eldre menneskers livskvalitet og helse.

For at eldre skal oppleve god matomsorg og matglede er det viktig at tiltaksområdene i den nasjonale handlingsplanen for bedre kosthold (2017–2021) følges opp med konkrete tiltak og aktiviteter. Det gjelder spesifikt tiltak 1.6 Motivere til matglede og bedre matomsorg for eldre og 1.7 Inkludere mat og måltider i tiltak for å fremme sosialt fellesskap og forebygge ensomhet.

For å ivareta at alle eldre sikres tilbud om et ernæringsmessig godt kosthold både som hjemmeboende og når de bor på institusjon eller i omsorgsboliger, er mat og ernæringsfaglig kompetanse hos de ansatte vesentlig. Vi har forstått det slik at økt kompetanse innen mat, kosthold og ernæring i omsorgstjenestene skal sikres gjennom tilskudd fra fylkesmennene til kommunene som en del av Kompetanseløft 2020. En slik tilskuddsordning vil bidra til økt kompetanse i en periode dersom kommunene søker om og mottar tilskudd til nettopp dette formålet. Det er likevel ikke en langsiktig løsning, og vi mener derfor at det også bør vurderes å inkludere ernæring i større grad i grunnutdanningene til helse og sosialpersonell, noe de selv også etterspør. Det er også ønskelig med lettere tilgang på spisskompetanse som kliniske ernæringsfysiologer som kan veilede annet personell i deres daglige virke.

Kreftforeningen er særlig opptatt av å bidra til at eldre får gode matopplevelser og til økt fokus på forebygging generelt og av feil-/underernæring spesielt. Underernæring er en stor utfordring i helsetjenesten. Eldre og kreftpasienter er særlig utsatt. Nok og riktig ernæring er særdeles viktig i forbindelse med kreftbehandling da det har betydning for toleranse og effekt av behandlingen, hvor raskt en kommer seg etter sykdom, men også for overlevelse. Vi synes det er bra at ernæring er en av tiltakspakkene i Pasientsikkerhetsprogrammet. Dette må følges opp med monitorering slik at vi vet at tiltakene faktisk settes i verk og gir resultater.

Vi vil informere om Kreftforeningens nylig gjennomførte prosjekt «Gode matopplevelser for eldre» med finansiering fra Extrastiftelsen. Målet med prosjektet har vært å bidra til økt oppmerksomhet og kunnskap om betydningen av å forebygge/bremse vekttap i forbindelse med sykdom og hvordan pasienter og pårørende gjennom enkle grep i hverdagen kan gjøre dette. Innsiktsfasen med eldre kreftpasienter, pårørende og helsepersonell viste blant annet at kosthold og ernæring får varierende oppmerksomhet under og etter behandling for kreft og at det er for lite systematisk oppfølging. Pasientene etterlyser informasjon og praktiske råd fra helsepersonell de har tillit til. Kreftforeningen har utviklet nytt materiell som brosjyren https://kreftforeningen.no/globalassets/rad-og-rettigheter/kostrad-til-kreftpasienter/berikelse-av-mat—brosjyre_a5_hosten-2017.pdf

Vi har også oppdatert våre nettsider om tematikken: https://kreftforeningen.no/vekttap

Aktivitet og fellesskap

Kreftforeningen er opptatt av å styrke sosial kontakt og mestring hos sårbare eldre. Mange faktorer er viktige for å få til dette, noe som også framgår i departementets kunnskapsrapporter. Vi ønsker å poengtere betydningen av velferdsteknologi. Konkret vil vi framheve vårt samarbeid med gründerbedriften No Isolation og utviklingen av KOMP som ble lansert høsten 2017. KOMP er en datamaskin som kobler generasjoner sammen ved mulighet for å dele bilder, meldinger og starte videosamtaler. Og det beste og viktigste av alt: på KOMP er det kun én knapp, noe som gjør den svært enkel å bruke for eldre som aldri har hatt datamaskin og Smartphone, eller ikke lenger klarer å bruke det teknologiske utstyret de har. Det som legges inn og deles på KOMP, gjøres av pårørende via en app. Se www.noisolation.com for mer informasjon.

Forebyggende hjemmebesøk er et generelt tilbud til eldre som enten ikke har tjenester fra kommunen eller kun begrensede tjenester. I tillegg kan det være et målrettet tilbud til personer i risikogrupper. Ordningen beskrives på Helsedirektoratets nettsider og i kunnskapsrapportene. Vi mener dette er en svært god ordning som med fordel bør etableres i alle kommuner framfor de relativt få, så langt vi er kjent med, som per i dag har et slikt tilbud.

Vi vil også trekke fram egne helsestasjoner for eldre, f.eks. Helsestasjon for eldre på Grünerløkka i Oslo. Helsestasjonen tilbyr en uforpliktende samtale til bydelens innbyggere over 60 år om hvordan de ser for seg tiden fremover med tanke på egen helse, bosituasjon og hverdagsliv, inkludert behov for praktiske- og teknologiske hjelpemidler og hva bydelen kan tilby av tjenester og aktiviteter. Tilbudet er ikke organisert som hjemmebesøk, men alle i bydelen fra 67 år og oppover mottar skriftlig invitasjon til en samtale på helsestasjonen.

Betydningen av konkrete møteplasser og praktisk hjelp er viktig for å styrke sosial kontakt og mestring. Kreftforeningen har ulike faglige og sosiale tilbud på Vardesentre ved sykehus, arrangerer temakafe på ca 35 steder over hele landet, og gjennom La meg hjelpe kan venner og pårørende gjennom en gratis postkort-hilsen gi tilbud om hjelp til praktiske gjøremål. Vi vil også nevne Kreftlinjen vår hvor fagpersoner svarer på henvendelser om kreft, rettigheter og muligheter på telefon, chat og e-post, og til sammen besvarer 12-14 000 henvendelser i året. Overordnet er alle tilbud som dette viktig for mange kreftrammede og deres pårørende, og ikke minst er det viktig for eldre som ikke har pårørende eller nettverk som kan stille opp.

Et godt eksempel på å skape fellesskap på tvers av generasjoner, er samlokalisering av (student)hybler og omsorgsboliger/sykehjem, hvor leien på hybler er lav mot at leietakeren bidrar til aktiviteter noen timer per uke for de som bor på sykehjemmet. Horten etablerer denne ordningen nå, som en av de første kommunene i landet.

Når det gjelder aktivitet og fellesskap, er vi også opptatt av hvilke behov pårørende til sårbare eldre har, og vi ser fram til Regjeringens kommende arbeid med en pårørendestrategi (ref. Regjeringsplattformen).

For ivaretakelse av pårørende generelt, viser vi til Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten (sist revidert januar 2018) hvor Kreftforeningen var representert med to personer i Helsedirektoratets arbeidsgrupper. Veilederen inneholder mange gode anbefalinger og må implementeres systematisk. Videre bør veilederen følges opp med midler til kommunene for å bygge opp tilbud til pårørende med særlig krevende omsorgsoppgaver, herunder kreft og annen alvorlig sykdom.

I forbindelse med fjorårets endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og styrket pårørendestøtte blant annet i form av tettere oppfølging og bistand fra kommunen, foreslo Kreftforeningen at omsorgsstønad bør rettighetsfestes framfor at brukerne er prisgitt den enkelte kommunes vurderinger og økonomiske forhold. Gjennom rettighetsfesting skapes en felles forpliktende norm som sikrer at kommunen ikke setter til side prioriteringer som det på nasjonalt nivå er enighet om.

Helsehjelp

Helsehjelp til eldre omtales bredt og grundig i departementets kunnskapsoppsummeringer, inkludert forebyggende tiltak. Når det gjelder forebygging, vil vi påpeke betydningen av god informasjon om at forebygging både reduserer risiko for kreft og alvorlig sykdom, men også kan utsette tidspunktet for når en ev. får alvorlig sykdom, og ikke minst at det aldri er for sent å forebygge. Tilbudene knyttet til kosthold, fysisk aktivitet og tobakksslutt bør integreres som en del av forebyggings- og behandlingstilbudet i primær- og spesialisthelsetjenesten, i regi av blant annet Frisklivssentraler og kommunale lærings- og mestringssentre.

Kreftforeningen vil bidra til økt kunnskap om betydningen av å leve med flere sykdommer samtidig, og til en mer tilpasset behandling og omsorg for eldre kreftpasienter. Kombinasjonen av kreft, andre sykdommer og helseplager kan føre til uklarheter i behandlingsvalg som igjen kan føre til overbehandling eller underbehandling, uønskede bivirkninger og komplikasjoner. Få eldre kreftpasienter får i dag en geriatrisk vurdering/systematisk kartlegging av helsesituasjonen før oppstart av kreftbehandling, og vi mener at geriatrisk vurdering bør gjennomføres systematisk.  Forskning er som oftest også rettet mot én diagnose/enkeltsykdommer, og kunnskapsgrunnlaget i medisinen er mangelfullt når det gjelder hvordan flere sykdommer og behandlinger virker inn på hverandre.  Eldre kreftpasienter er sterkt underrepresentert i kliniske studier. Beslutningsprosess og behandlingsvalg baseres derfor ofte på resultatene for en yngre og friskere pasientgruppe og på den enkelte behandlers skjønn. Dette medfører risiko for både over- og underbehandling. Uten mer forskning som også omfatter de eldste kreftpasientene, vil det være mangelfull kunnskap om hva som må til for å skape gode behandlings- og omsorgstilbud til denne gruppen.

For at de eldre pasientene skal få best mulig nytte av kreftbehandlingen, er det viktig å velge riktig behandling ut fra helsetilstand og forventet toleranse. Det må også sørges for rett støttebehandling og tilpassede rehabiliteringstiltak under og etter behandling for å optimalisere toleransen for behandlingen og den enkeltes funksjon. Vi ønsker i denne sammenheng å trekke frem et forskningsprosjekt ved Sykehuset Innlandet som ledes av onkolog Marit Jordhøy i samarbeid med kommuner på Innlandet. Målet med prosjektet er å utvikle, teste og evaluere en intervensjon som skal føre til at eldre kreftpasienter som får strålebehandling opprettholder/forbedrer funksjonsnivå og livskvalitet og at behov for hjelp i dagliglivet og institusjonsopphold hos disse pasientene reduseres. Intervensjonen skal bestå av både av pre-rehabiliterende tiltak, støttetiltak under behandling og rehabiliteringstilbud i kommunen. Dette er et godt eksempel på forskning og oppfølging knyttet til hele behandlingsforløpet (før, under og etter) for eldre pasienter.

Når det gjelder helsehjelp i kommunen, vil vi framheve betydningen av kreftkoordinatorstillinger. Med finansiering fra Kreftforeningen er det i dag ca 130 kreftkoordinatorer som dekker ca halvparten av landets kommuner. I tillegg har en rekke kommuner også opprettet slike stillinger de siste årene uten finansiering fra Kreftforeningen. Dette fordi de ser at et slikt lavterskeltilbud hvor alle kreftrammede kan henvende seg uten henvisning og som dekker hele pasientforløpet både for pasienter og pårørende, utgjør en stor forskjell. Dette gjelder ikke minst for sårbare eldre. Kreftkoordinatorene bidrar også til at samkjøringen mellom sykehus og kommune blir mer systematisk og koordinert, ref. Stortingsmeldingens punkt om sammenhengende tjenester. I det kommende arbeidet med Pakkeforløp hjem som del av pakkeforløp for kreftbehandling, vil kreftkoordinator i kommune være en sentral funksjon for å sikre gode overganger. Vi erfarer også at kreftkoordinatorer jobber tett med blant annet demenskoordinatorer og folkehelsekoordinatorer for best mulig oppfølging og tilbud til eldre i kommunene.

Kreftforeningen har det siste året, i svært godt samarbeid med blant annet Helse- og omsorgsdepartementet, rettet fokuset mot antibiotikaresistens. Vi vet at bruken av antibiotika for eldre på sykehjem tidvis er unødvendig høy med de konsekvenser det har for behandlingsmuligheter og livskvalitet. Dette bør omtales i meldingen og knyttes til departementets handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenestene (2015).

Vi er opptatt av å bidra til økt livskvalitet i livets sluttfase og at alle som ønsker og kan skal få bo hjemme lengst mulig også ved alvorlig sykdom og når livet nærmer seg slutten. Vi er videre opptatt av at de som vil dø hjemme skal få muligheten til det. For å få dette til, trengs systematisk samarbeid mellom fastlege, kreftkoordinator, kreftsykepleier og hjemmetjeneste, samt med sykehus og palliativt team, til beste for pasient og pårørende. Vi viser til NOU 2017:16 På lov og død – palliasjon til alvorlig syke og dødende, som har en rekke gode vurderinger og anbefalinger.

Velferdsteknologi kan være viktig for å bo lengst mulig hjemme med best mulig livskvalitet. Som et eksempel viser vi til prosjektet «Innføring av ny brukerstyrt tjenestemodell for palliativ omsorg med bruk av velferdsteknologi i Bydel St. Hanshaugen». Prosjektet gjennomføres i 2017-2018 og følges tett av forskere fra Lovisenberg diakonale høyskole. Dette prosjektet er et resultat av en idekonkurranse arrangert av blant annet Kreftforeningen og Norway Health Tech hvor oppgaven var å komme med konkrete forslag til hva som kan gjøre livet bedre for kreftpasienter, basert på hva pasientene selv skulle ønske de hadde.

Sammenheng i tjenestene

Vi har tidligere nevnt betydningen av systematiske behandlings- og oppfølgingsløp. For kreftpasienters del er dette særlig knyttet til pakkeforløp for kreftbehandling, kommende Pakkeforløp hjem og at rehabilitering i betydning av kartlegging av behov, informasjon om tilbud og oppfølging under og etter behandling blir en standardisert og målbar del av pakkeforløpet.

Hvorfor sammenhenger er viktig og at det særlig er i overgangene det svikter (mellom sykehus, mellom sykehus og kommune osv.), er beskrevet en rekke steder og godt kjent, så vi går ikke nærmere inn på det.

For å bedre sammenhenger ønsker vi å framheve den ene tiltakspakken i Pasientsikkerhetsprogrammet: Trygg utskrivning – med pasienten som likeverdig part. Hensikten med tiltakspakken er å forbedre pasientenes erfaring med utskriving og å sikre tryggere utskrivninger fra sykehjem og sykehus. Tiltakene som inngår er å starte planlegging av utskrivelse ved innkomst (innkomstsamtale), formidle viktig informasjon til samhandlingspartnere, gjennomføre strukturert utskrivningssamtale og bruke sjekkliste før utskrivning. Vi mener at dette vil gi et betydelig løft for systematiserte sammenhenger i helsetjenester for eldre, og forventer at det settes et trykk på implementeringen av tiltakene.

For sammenheng og kvalitet i helsetjenester ser vi også fram til resultatene av de pågående pilotene knyttet til Trygghetsstandard i sykehjem, hvor målet er å redusere uønsket variasjon i opplevd kvalitet for pasienter og pårørende gjennom å lage et felles rammeverktøy for sykehjem og kommuner.

Vi ønsker departementet lykke til i arbeidet med denne viktige Stortingsmeldingen.

Med vennlig hilsen

Kreftforeningen
Anne Lise Ryel
generalsekretær

Var denne siden nyttig?