Vi blir flere. Flere mennesker betyr mer kreft. Beregninger viser at i 2030 vil 40 prosent flere få kreft sammenliknet med i dag, hele 42 000 nordmenn hvert år. Det innebærer at omfanget av senskader etter kreft også vil øke.

Dette er utfordringen

Senskader kan oppstå som følge av kreften selv eller behandlingen som kirurgi, stråling, cellegift eller hormonbehandling. Mens bivirkninger av behandlingen påvirker livet under behandling, vil senskadene kunne prege livet i mange år etterpå.

Den kanskje aller hyppigste plagen er kronisk tretthet, også kjent som fatigue. Andre seneffekter er ulike hormonforstyrrelser, perifere nerveskader, redusert seksualfunksjon, infertilitet og muskel- og skjelettplager. Nye krefttilfeller og hjerte- og karsykdom regnes som de to mest alvorlige senskadene. Senskader kan være fysiske eller av det psykologiske slaget, eksempelvis ulike former for angst og depresjon. Eller de kan gi seg sosiale utslag i form av redusert arbeidsevne.

Kunnskap fremmer evnen til mestring og tilpasning. Pasienter må få god informasjon om behandling, bivirkninger og senskader både før behandlingen starter, under behandlingen og i årene som kommer. En undersøkelse har vist at kun 40 prosent unge kreftoverlevere rapporterer å ha mottatt informasjon om senskader etter kreftbehandling. Mellom 70 og 80 prosent rapporterer om et informasjonsbehov som ikke er dekket.

For at den enkelte skal bli møtt med gode tiltak og nødvendig forståelse, må arbeidsgivere og hjelpeapparatet ha kompetanse om brukernes behov og innsikt i hvordan det er å leve med senskader etter kreft. I dag er kunnskapen for lav og sterkt varierende. Helsedirektoratet utarbeidet i 2017 en rapport med faglige råd om senskader.

Mer kunnskap om hva som kan bidra til å forebygge og redusere bivirkninger og senskader etter kreftbehandling, krever en intensivering av forskningsinnsatsen på området. Håpet er at mer målrettet kreftbehandling også vil kunne føre til at færre må leve med senskader etter endt kreftbehandling.

Dette gjør Kreftforeningen

Vi gjennomfører folkemøter om kreft og senskader. Møtene har stor oppslutning og forteller om et stort, udekket informasjonsbehov.

Vi jobber mot helsepersonell og NAV for å heve kunnskapen om pasientenes behov under og etter kreft. Vi jobber også for at arbeidslivet i større grad skal bli en arena for informasjon, oppfølging og tilrettelegging under og etter sykdom.

Gjennom finansiering av kreftforskning bidrar vi til stadig mer presis og skånsom behandling og til mer systematisk innhenting av kunnskap om hva som kan bidra til bedre oppfølging av kreftpasienter under og etter kreftbehandling.

Hvor står saken politisk nå?

Systematikk rundt informasjon, kartlegging og oppfølging av senskader må være en del av kreftpasienters rehabilitering, og inngå som del av nasjonale handlingsprogram for kreftbehandling og pakkeforløp for kreft.

Pakkeforløp Hjem skal sikre gode overganger mellom sykehus og kommune og tilbud der hvor kreftpasienten bor. Det blir særlig viktig å sørge for at også de med senskader ivaretas i dette.

Rekordsatsing på forskning på senskader

Rekordsatsing på forskning på senskader

Åtte prosjekter tildeles til sammen 30 millioner kroner til forskning på senskader etter kreftbehandling etter Krafttak mot kreft 2018.

Les mer
Senskader

Hva er egentlig senskader?

Senskader kan være plagsomme og føre til at livet ikke blir helt slik en hadde forventet. Lær mer om de ulike senskadene.

Les mer
Senskader

Prisen for å overleve

“Er du frisk igjen nå?” Øynene mine smalner litt og jeg ser på henne som spør. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har fått det spørsmålet, men det er mange.

Les mer
Senskader

Er det mulig å leve godt med fatigue?

Anniken (30) fikk kreft første gang i 2009. Hun har i dag 14 senskader etter mange år med behandling, og blogger her om den største av dem.

Les mer