Ble rammet økonomisk av kreften

Kreft kan gå hardt utover lommeboken til dem som har minst. Da Nils (64) fikk grå stær etter kreftbehandling, fikk han hjelp fra Kreftforeningen til å kjøpe nye briller.

– Jeg er evig takknemlig, sier Nils Nilsen Gaup.

Han snakker om de nye brillene som hviler på nesetippen. Etter å ha gjennomgått flere runder intensiv kreftbehandling ble synet tåkete. Hos øyelege fikk han påvist grå stær. Etter laseroperasjon ble han nødt til å skaffe seg nye briller, men pengene strakk ikke til.

Løsningen ble å søke om hjelp gjennom Kreftforeningens økonomiske støtteordning. Kreftpasienter og pårørende med økonomiske vanskeligheter på grunn av sykdom kan søke om et engangsbeløp til konkrete utgifter.
    

Nærbilde av Nils med sine nye briller.
– Jeg hadde ikke klart å skaffe briller så raskt uten hjelp fra Kreftforeningen, sier Nils.

 

– Jeg har aldri hatt så gode briller før og ser bedre enn jeg har gjort på årevis. Jeg hadde ikke klart å skaffe meg briller så raskt uten hjelp fra Kreftforeningen. Så enkelt er det. Det er et veldig viktig tilbud til oss som er syke.

 

«Dessverre er det dem som har minst å rutte med som også rammes hardest økonomisk når de blir syke. Vi ønsker å lette byrden for dem som trenger det mest.» – Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen

 

Det offentlige dekker ikke alt

Selv om vi har tilnærmet gratis helsevesen i Norge, dekkes ikke alle utgifter av det offentlige ved kreftsykdom. Medisiner og utstyr som ikke er på blå resept, og utgifter til reise og opphold for pårørende er noen eksempler. Andre opplever å få redusert inntekt som følge av kreften, for eksempel ved at de havner utenfor arbeidslivet.

Kreft kan kjennes på lommeboken, særlig hvis du har dårlig råd. Derfor bevilger Kreftforeningen om lag fem millioner kroner årlig gjennom økonomisk støtte.

– Dessverre er det dem som har minst å rutte med som også rammes hardest økonomisk når de blir syke. Kreftpasienter befinner seg allerede i en sårbar situasjon. Å måtte bekymre seg for penger i tillegg utgjør en ekstra belastning. Vi ønsker å lette byrden for dem som trenger det mest, sier generalsekretær i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel.

Gratistilbud fra Kreftforeningen

Kreftforeningen skal være en støttespiller og veileder for dem som rammes av kreft. I den sammenheng er økonomisk støtte bare ett av mange tilbud. Blant annet tar tusenvis av pasienter og pårørende kontakt med Kreftforeningens rådgivningstjeneste hvert år, for å få svar på spørsmål om kreft eller bare lufte tankene sine.

Kreftforeningen har også gitt gratis juridisk veiledning til pasienter og pårørende i nesten 20 år.

– Vi bistår i spørsmål om alt som har med rettigheter å gjøre, og mange tar kontakt. Noe av forklaringen er at mange kreftpasienter er for syke til å ta fatt på søknader, klageprosesser og juridiske problemstillinger, sier Ryel.

«Du har benmargskreft»

Nils bor fortsatt i barndomshjemmet i Karasjok, øverst i Badjenjarga. Han kom til verden i en lavvo på Finnmarksvidda, som yngstemann av 14 søsken.

Etter å ha jobbet i Posten og vært aktiv i lokalpolitikken i mange år ble Nils uføretrygdet for to år siden. Det var i 2015 han begynte å føle seg slapp og dårlig. Likevel sto han løpet ut for Venstre under valgkampen.

Han forsto at det var alvor da han begynte å glemme ting og skjelve i bena. Nils ble sendt til sykehuset i Hammerfest, tre timer unna, for undersøkelser.

Han husker at klokken var nøyaktig ti på to den 27. mai 2016 da legen ga beskjeden: Du har benmargskreft.

 

«Det eneste jeg klarte å tenke, var at jeg skulle dø. I dag vet jeg at jeg kommer til å dø med sykdommen, ikke av den»
– Nils Nilsen Gaup, kreftpasient

 

Etter å ha høstet og frosset ned stamceller, gjennomgikk han to høydosebehandlinger med stamcellestøtte (HMAS) og cellegiftkurer ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø.

Nils ligger i sykesengen på sykehuset. Privat foto.
Nils i sykesengen i Tromsø. Foto: Privat

 

– Kona mi Tordis ble med meg. Det ble dyrt for oss. Vi måtte bruke masse penger på hotell og måltider for henne. Hun er selv hjerteoperert og har i perioder vært sykmeldt, så vi har erfart hvordan sykdom kan gå utover økonomien. Uforutsette utgifter har vi rett og slett ikke råd til.

Etter å ha blitt medlem i Kreftforeningen ble han gjort oppmerksom på vår økonomiske støtteordning. Han fant søknadsskjema på nett og fikk innvilget støtte til nye briller.

Åpenhet er viktig

Nils er opptatt av åpenhet. Både om at pengene ikke alltid strekker til, og om kreft.

– Jeg synes det er utrolig viktig at vi kommer sammen og utveksler erfaringer. Vi prøvde å danne en gruppe for kreftpasienter og pårørende her i Karasjok, men det dabbet av. Jeg savner mer åpenhet i det samiske miljøet om kreft og konsekvensene av sykdommen. Alle har godt av å kjenne at de ikke er alene.

 

Nils kikker inn i siktet på hagla si. Foto.
Nils kommer seg ut i naturen for å holde seg i form. Jakt-børsa er over 25 år gammel.

 

I dag er 64-åringen lettet. Formen er forholdsvis god, og synet upåklagelig.

– Jeg er glad for at min lille kropp har klart seg gjennom behandlingen. Jeg kommer meg ut hver dag, fisker etter laks i elva og drar på elgjakt. Det kommer jeg til å fortsette med helt til de plasserer meg i ei kiste.

Tilbud fra Kreftforeningen

   
Økonomisk støtte

Vi støtter kreftpasienter og pårørende som har økonomiske vanskeligheter på grunn av sykdom og behandling. Slik kan du søke

Rettshjelp

Våre frivillige jurister hjelper kreftpasienter og pårørende med spørsmål om rettigheter og økonomi, helt gratis. Kontakt oss for å få hjelp

Rådgivning

Vi har lang erfaring, bred kompetanse og tid til å lytte. Tjenesten er gratis, og du kan være anonym. Snakk med oss om kreft

Artikkelen er hentet fra magasinet Felles krefter
Publisert: November 2019
Tekst: Tormod Aasli Kvithyld
Foto: Alf Ove Hansen

Beate på tur i skogen. Foto.BEATE (50):

– Jeg brydde meg ikke om helsen min før jeg ble syk

Les mer
Lege Olav Dajani står sammen med Tonje Lundeby i en gang på Ullevål sykehus. Foto.KOMMUNIKASJON:

– Legene bør spørre og lytte mer

Les mer
Foto: Pauls S. AmundsenULIKHET I HELSE:

Derfor må vi utjevne ulikhet i helse – og slik bidrar Kreftforeningen

Les mer
Giske Ursin, direktør i Kreftregisteret, og Ole Alexander Opdalshei, assisterende generalsekretær i KreftforeningenKREFTREGISTERET:

Store forskjeller i kreftrisiko blant høyt og lavt utdannede

Les mer