Monir, Sissel og Stina er med i «Puppegjengen». De syns det er godt å kunne snakke åpent om sykdommen med andre som er i samme situasjon.

 

– I dag har jeg på hverdagspuppene, forteller Sissel Beate Solvold (67) om brystprotesene hun har i BH-en.

Hun skyter frem frontpartiet og demonstrerer hvordan hverdagspuppene ser ut i profil.

– Festpuppen er litt større, den jeg trener med er ikke så tung og svømmepuppen er formet slik at den glir lettere i vannet, forklarer Sissel Beate og ler.

Mange varianter

Monir Biabani (50) og Stina Lerfald Foss (59) nikker gjenkjennende mot Sissels bryst. Dette har de hørt før.

– På et medlemsmøte dro vi frem de ulike protesene rett fra BH-en for å sammenligne og se på de ulike variantene. Det er jo så mye å velge mellom i dag, så vi deler erfaringene vi har. Det er jo ingen andre som skjønner hvordan vi egentlig har det, utdyper Sissel.

Fakta om brystkreft

  • Brystkreft er den hyppigste kreftformen hos kvinner med rundt 3500 nye tilfeller hvert år
  • I dag lever nesten 48 000 personer i Norge som har eller har hatt brystkreft
  • 1 av 12 kvinner i Norge utvikler brystkreft i løpet av livet. 34 menn fikk brystkreft i 2017
  • Andelen kvinner som overlever brystkreft er økende. Ifølge Kreftregisteret lever 90,4 prosent av alle kvinner som får brystkreft fem år etter at de fikk diagnosen
  • 586 kvinner og 8 menn døde av brystkreft i 2017

Mindre åpenhet blant innvandrerkvinner

Monir kommer opprinnelig fra Iran, men har bodd i Norge halve livet. Som muslim kjenner hun godt til utfordringene rundt åpenhet om mammografi og brystkreft.

– En ting er å bosette seg i et fremmed land og ha et mindre nettverk enn de som har hele familien bosatt i nærheten. Jeg ønsker å hjelpe og informere, slik at flere blir mindre skeptiske. Jeg vet at mange innvandrerkvinner ikke vil gå til mammografi. Mange er redde for å møte mannlige leger og sykepleiere, forteller hun.

– Jeg fremsnakker selvsjekk og legekontroll. Sykdommen ser ikke hvilket land du er født i. Vi blir rammet uansett bakgrunn, sier Monir.

– «Puppegjengen» er terapi

I Brystkreftforeningen Stjørdal er de over 120 medlemmer og mange er svært aktive.

«Puppegjengen» er viktig for mange av medlemmene. I tillegg til ordinære medlemsmøter, arrangerer de foredrag med forskere, turer og andre sosiale sammenkomster.

Stina bytter jobbvakt når hun ser det kommer i veien for et medlemsmøte.

– Det er ikke mye sykdomsprat. Men det er lettere å stille et spørsmål til sidemannen når du drikker kaffe og spiser kake, enn å ta det opp i en større forsamling, sier Stina.De prater ikke så mye om selve kreften og kreftbehandlingen, men det blir en del prat om senskadene. Hukommelsestap, utmattelse og nerveskader, for å nevne noen.

– Det er skikkelig terapi å møte disse damene. Jeg får mye støtte og trøst av mannen min og familien, men disse damene skjønner det, sier Stina.

– Når du møter sterke damer som har overlevd, så gir det håp om at det går bra, utdyper Monir.

Rosa oktober

I oktober er «Puppegjengen» ekstra aktive. Da står nemlig Rosa sløyfe-aksjonen på plakaten og de jobber ekstra mye for brystkreftsaken.

– Å stå frem i media og på stand er viktig for å komme i kontakt med andre som er rammet. Synlighet gjør at flere vet om oss, og at kvinner forstår at ikke er alene, sier Sissel.Damene synes at «Puppegjengen» gir hverdagen et løft både fysisk og psykisk.

– Det er godt å være åpen om sykdommen, sier Stina og smiler – i favorittfargen rosa.

Om Rosa sløyfe

Rosa sløyfe er en internasjonal folkebevegelse som markeres over hele verden i oktober hvert år. Målet med aksjonen er å vise solidaritet med de som rammes, øke kunnskapen om brystkreft og å gi støtte til brystkreftforskning og andre brystkreftprosjekter.

I løpet av oktober farges Norge rosa ved hjelp av bedrifter, foreninger og privatpersoner som alle bidrar i kampen mot brystkreft. Brystkreftforeningen og Kreftforeningen arrangerer Rosa sløyfe-aksjonen i Norge og har gjort det siden 1999.

Vis omtanke – bær en Rosa sløyfe i oktober.

Kjøp sløyfen

«Dette er flaut og noe jeg ikke vil fortelle til noen»PERSONLIG HISTORIE

«Dette er flaut og noe jeg ikke vil fortelle til noen»

Les mer
Hans Eikedsal portrett.EKSPERTEN SVARER

– Bedre persontilpasset behandling er fremtiden

Les mer