Ved hjelp av immunstimulerende cellegift har norske forskere klart å hjelpe pasienter med uhelbredelig brystkreft som aldri før har hatt effekt av immunterapi.
Det er en sen tirsdagskveld. Brystkreftforsker Jon Amund Kyte ser på klokken. I fem år har han, stipendiat Andreas Hagen Røssevold og resten av forskergruppen jobbet på spreng for å finne en ny behandling som virkelig kan utgjøre en forskjell for dem som har uhelbredelig brystkreft. Kan immunterapi være redningen?
Kaken står på bordet mens datamanageren stille går over arbeidet en aller siste gang. Studien deres, ALICE (oslo-universitetssykehus.no), er randomisert og dobbeltblindet. Det vil si at de nesten 70 pasientene som har ønsket å delta, har blitt delt inn i to helt tilfeldige grupper.
Rundt halvparten har kjørt fram og tilbake til sykehuset og fått cellegift sammen med immunterapi. Resten har gjort nesten det samme, men har i stedet fått saltvann og cellegift.
Ingen, verken pasienten, familiene eller forskerne selv, vet hvem som har fått hva.
Jon Amund holder pusten idet to armer på grafen kommer til syne. Den ene er rød, den andre er blå.
Da de startet forskningsprosjektet ALICE i 2017, var vanlig overlevelse for pasienter med trippel-negativ brystkreft med spredning rundt ett år. Nå skal de få svaret på om studien deres har gitt nytt håp for denne pasientgruppen.
Den blå armen daler raskt. Den røde fortsetter å bevege seg bortover grafen helt til den danner en lang hale.
Jon Amund og Andreas ser på hverandre. Det er ingen tvil:
De som har hatt langvarig effekt av behandlingen, har alle fått immunterapi.
Noen i hele fire år.
Fakta: Trippel-negativ brystkreft
- Trippel-negativ brystkreft rammer rundt 15 prosent av dem som får brystkreft.
- Den er hissigere og kan spre seg raskere enn andre brystkreftformer.
- Det spesielle med trippel-negativ brystkreft er at kreftcellene mangler reseptorer som kan binde seg til østrogen og progesteron. HER2, et protein som fungerer som en vekstfaktor, er heller ikke til stede. Det betyr at østrogen ikke har direkte betydning for kreftcellenes vekst.
- Når kreftcellene kan dele seg uten å være avhengig av østrogen, er hormon-blokkerende behandling som Tamoxifen og aromatasehemmere uten effekt. Målrettet behandling som Perjeta og Herceptin virker heller ikke siden kreftcellene ikke benytter seg av vekststimulerende signaler som går via HER2-proteinet.
- Immunterapi ble godkjent til behandling av trippel-negativ brystkreft i Norge i mars 2020.
- For dem med trippel-negativ brystkreft med spredning, kan immunterapi gis i kombinasjon med cellegift, men bare hvis de har ha fått påvist PD-L1-positive immunceller i kreftsvulsten. Studier fram til nå har nemlig vist effekt av kombinasjonsbehandling bare hos disse pasientene.
- ALICE-studien går i en helt ny retning sammenlignet med tidligere forskning ved å vise at kombinasjonsbehandling også kan ha effekt på pasienter som ikke har fått trigget immunresponsen i utgangspunktet, altså de som tester negativt på PD-L1-proteinet i dag.
Kilde: Kreftforeningen, Oslo Universitetssykehus HF og Jon Amund Kyte
– Derfor er jeg her
Lengst ute på den røde armen på kurven, blant de som har levd aller lengst etter behandlingen, er Guri de Lange (63) fra Bergen.
For fire år siden fikk hun beskjed av legen sin om at hun hadde fått trippel-negativ brystkreft med spredning.
– Det er selvfølgelig trist å få beskjed om at man har fått tilbakefall, at det ikke finnes noen behandling, at det er uhelbredelig. Samtidig fikk jeg håp da legen fortalte meg om ALICE-studien, forteller hun.
Kreftlegen på Haukeland søkte om plass, og i løpet av få uker var Guri en del av studien til Jon Amund, Andreas og kolleger ved fem sykehus i Norge og Danmark.
De to neste årene fløy hun fram og tilbake til sykehuset i Stavanger hver andre uke.
– Denne studien er grunnen til at jeg er her i dag. Nå har det gått to år siden jeg avsluttet behandlingen. Jeg er i full jobb og føler meg frisk. Det er fantastisk, forteller hun.
Internasjonalt oppsiktsvekkende
Immunterapi mot kreft er et av de største vitenskapelige gjennombruddene (forskning.no) i nyere tid, og det finnes noe mange ulike varianter. Mens tradisjonelle medisiner som cellegift går til angrep på selve kreften, mobiliserer immunterapien pasientens eget immunforsvar og setter det i stand til å oppdage og drepe kreftceller som har sneket seg unna og gjemt seg i kroppen.
Dette har vist seg å være en vellykket behandling for de som har effekt av den, og flere norske kreftpasienter som det før ikke var håp for, har blitt friske eller har fått forlenget livet (forskning.no).
Likevel er det fortsatt et mysterium hvorfor immunterapi funker på noen og ikke på andre.
I mars 2020 ble en type immunterapi godkjent i Norge som behandlingsform for pasienter med trippel-negativ brystkreft. For dem med spredning kan immunterapi gis i kombinasjon med cellegift, men bare hvis pasienten har fått påvist PD-L1-protein i svulsten. Internasjonal forskning har nemlig vist at det bare er disse pasientene som har effekt av en slik kombinasjonsbehandling.
Når ALICE-studien nå blir offentliggjort, er dette forskning som gir helt ny kunnskap enn all tidligere forskning.
Guri de Lange er et levende bevis på at det går an å trigge en immunrespons i pasienter som i utgangspunktet ikke hadde en slik respons.
Ved hjelp av immunstimulerende cellegift har de norske forskerne klart å hjelpe pasienter med uhelbredelig brystkreft som aldri før har hatt effekt av immunterapi.
Brikker i puslespillet for fremtiden
Det er et halvt år siden forskerne stod på kontoret og så grafene for første gang, men resultatene har vært hemmelige fram til i går, 8. desember 2022.
Da publiserte det verdensledende medisinske tidsskriftet Nature Medicine originalartikkelen fra den kliniske studien. Samme dag ble de presentert på det som regnes som den viktigste kongressen for brystkreftforskning, San Antonio Breast Cancer Symposium.
– Jeg visste jo at dette kunne være et gjennombrudd, men det var først da Nature Medicine tok artikkelen vår og sa de ville publisere den så raskt som mulig at vi fikk en bekreftelse på hvor viktig dette faktisk er. Jeg vet ikke om noen andre norske kliniske studier som har kommet med der.
Jon Amund Kyte, overlege og seksjonsleder for eksperimentell behandling ved Oslo universitetssykehus, sitter i en sofa på Vardesenteret på Radiumhospitalet sammen med stipendiat og lege Andreas Hagen Røssevold.
Dette er første gang de møter Guri de Lange, som har fått sin studiebehandling hos gode kolleger i Stavanger. Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen, får også hilse på.
Andreas drar fram mobilen sin og viser begeistret fram en ny graf.
– Jeg er litt stolt over denne grafen her også. Den viser at de pasientene som Guri som har fått lengre tid, ikke bare har fått tid. De har fått god tid. Med god livskvalitet. Det er vi veldig glade for.
Guri smiler og nikker bekreftende.
–Jeg blir helt forelsket i dere, jeg. Jeg er veldig takknemlig for at dere orker å jobbe så hardt med noe så tungt, og for den jobben dere har gjort for meg, selvfølgelig, sier Guri.
At behandlingen synes å virke, er hun veldig glad for, men for henne er det i tillegg godt og nyttig å kunne bidra til økt kunnskap og bedre medisiner.
Fakta: Alice-studien
- ALICE er en norsk kreftstudie som de fem siste årene har prøvd å finne en bedre behandling for pasienter med uhelbredelig brystkreft.
- Rosa sløyfe-aksjonen er den største finansielle bidragsyteren og har støttet studien med 15 millioner kroner.
- I studien har rundt 70 pasienter med trippel-negativ brystkreft med spredning blitt delt inn i to grupper. Pasientene i den ene har fått en kombinasjon av cellegift og immunterapi, mens pasientene i den andre gruppen har fått cellegift og saltvann (placebo).
- Resultatene fra ALICE-studien viser at forskerne ved å bruke immunstimulerende cellegift har klart å hjelpe uhelbredelig brystkreftpasienter som aldri før har hatt effekt av immunterapi.
- Tidligere studier har vist at immunterapi har effekt bare mot kreftsykdom som allerede er immunaktivert (PD-L1-positiv sykdom), men ALICE-studien viser at kombinasjonsbehandling også kan ha effekt på pasienter som ikke har fått trigget immunresponsen i utgangspunktet (PD-L1-negativ sykdom).
- Hvis studien stemmer, kan det endre behandlingen i hele verden for trippel-negativ brystkreft med spredning. Det kan også være viktig for andre typer kreft, siden det tyder på at utvalgte typer cellegift kan gjøre dem som ikke har effekt om til noen som har effekt (non-respondere til respondere).
Kilde: Oslo Universitetssykehus HF og Jon Amund Kyte
Takket være brystkreftrammede
– Du er en del av det store puslespillet for framtiden, Guri, bryter generalsekretæren i Kreftforeningen inn.
– Nå ble det bra for deg, men forskningen er jo ikke minst for alle dem som kommer etter.
Ingrid Stenstadvold Ross forteller at det er helt avgjørende for forskningen at pasienter stiller opp.
– Du er også en representant for alle dem som fikk saltvann, som ikke selv fikk den gode effekten av studien. Dere og de som står rundt, har brukt like mye tid på å reise fram og tilbake til sykehuset. Dette er et kollektivt resultat. Det er takket være alle pasientene, pårørende og forskerne at resultatene er som de er!
Men ikke bare det. Når ALICE-studien nå gir håp til en helt ny gruppe brystkreftpasienter, er det også takket være alle nordmenn som støtter Rosa sløyfe-aksjonen. Aksjonen, som blir arrangert av Brystkreftforeningen og Kreftforeningen i oktober hvert år, har støttet prosjektet med 15 millioner kroner.
– Uten støtten fra Rosa sløyfe-aksjonen hadde ikke denne studien vært mulig, slår Jon Amund fast.
Uten støtten fra Rosa sløyfe-aksjonen hadde ikke denne studien vært mulig.
Jon Amund Kyte, brystkreftforsker
Fortsatt trengs mer forskning
Hvert år dør 600 nordmenn av brystkreft. ALICE-studien gir nytt håp for brystkreftpasienter som i dag ikke har gode behandlingsmuligheter.
– Vi i Rosa sløyfe-aksjonen jubler over denne forskningen, og det er spesielt rørende å tenke på at forskningen ikke kunne vært gjort uten pengene de brystkreftrammede selv har vært med på å samle inn gjennom aksjonen. Dette viser at forskning nytter, sier Ingrid Stenstadvold Ross.
Styreleder i Brystkreftforeningen, Ellen Harris Utne, deler jubelen over de banebrytende forskningsfunnene.
– Det er utrolig imponerende at norske brystkreftforskere nå kan vise til banebrytende forskningsfunn for brystkreftpasienter som har trippel-negativ brystkreft med spredning. Rosa sløyfe-aksjonen har mye av æren for det fremragende brystkreftforskningsmiljøet i Norge, sier Ellen Harris Utne.
Likevel er det viktig å huske at det dessverre kan ta lang tid før forskningsfunn kommer fram til pasientsengen.
– Vi håper selvfølgelig at dette behandlingsprinsippet blir testet videre så raskt som mulig slik at flere pasienter kan få livsviktig hjelp. Da vil pasienter med uhelbredelig brystkreft kunne få tilgang til denne kombinasjonsbehandlingen gjennom studien mens vi venter på de endelige resultatene, sier Ross.
– Hvis funnene i ALICE-studien bekreftes i en ny studie, kan det endre behandlingen for trippel-negativ brystkreft med spredning i hele verden. Kanskje kan den til og med komme andre kreftformer også til gode.
Dette viser at forskning nytter! Vi håper studien blir testet så raskt som mulig slik at flere pasienter kan få livsviktig hjelp.
Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen
Fakta: Rosa sløyfe-aksjonen
- Rosa sløyfe er en internasjonal folkebevegelse som markeres over hele verden i oktober hvert år.
- Målet med aksjonen er å vise solidaritet med dem som rammes av brystkreft, øke kunnskapen og å gi støtte til brystkreftforskning.
- Det er Brystkreftforeningen og Kreftforeningen som sammen arrangerer Rosa sløyfe-aksjonen i Norge.
- Siden oppstarten i 1999 har nordmenn bidratt med over 400 millioner kroner til brystkreftsaken.
Kilde: Kreftforeningen