14,8 millioner til forskning på lungekreft

Lungekreft er den kreftsykdommen som tar flest liv i Norge. Nesten åtte personer i gjennomsnitt får stilt diagnosen hver eneste dag, og samtidig er det nesten seks personer som dør av lungekreft daglig.

– Vi ønsker å gi lungekreftpasienter en bedre fremtid. Denne tildelingen vil forhåpentlig bidra til fremskritt innen forskning som kan redde menneskeliv, sier assisterende generalsekretær Ole Alexander Opdalshei i Kreftforeningen.

Stort engasjement

27. september 2013 var en merkedag. Da åpnet Kreftforeningens ekspertgruppe for lungekreft på Radiumhospitalet i Oslo. Det ble bevilget 11 millioner kroner til den livsviktige forskningen, og nå suppleres det med ytterligere 14,8 millioner. Årets midler kommer fra Kreftforeningens innsamlingsaksjon, som i fjor hadde kreftformer med lav overlevelse som tema.

– Ved å samle Norges fremste eksperter for lungekreft i ett og samme kompetansemiljø, har vi de beste forutsetninger for å komme mange skritt videre. Det er inspirerende å se engasjementet og stå-på-viljen i denne gruppen, sier Opdalshei.

Professor Åslaug Helland leder kompetansemiljøet for lungekreft som består av eksperter fra hele landet.

– Vi er utrolig stolte og glade for forskningsstøtten fra Kreftforeningen og tilliten som følger med. Dette vil bidra til at vi får videreutviklet det gode arbeidet vi har startet på, og det vil gi rom for enda mer forskning i tiden fremover, sier Helland.

Tverrfaglig samarbeid

I snart syv år har hun ledet ekspertgruppen fra hovedsetet på Radiumhospitalet i Oslo. En viktig målsetning har vært å få med fagpersoner fra hele Norge.

– Det er nødvendig med et nasjonalt løft slik at vi kan nå ut til så mange pasienter som mulig. I forrige omgang fikk vi med Tromsø og Trondheim. Nå er også Bergen, Stavanger, Ahus og Drammen med. I tillegg er Kreftregisteret og Lungekreftforeningen viktige samarbeidspartnere.

Forskerne og klinikerne i kompetansemiljøet innen lungekreft driver med forskning på alle plan. Fra de små detaljene i lungekreftcellene til kliniske studier på den enkelte pasient. Og for ikke å glemme bedring av livskvalitet og de lindrende aspektene.

– Målet har vært å skape et miljø for utvikling av kunnskap om persontilpasset behandling og spre denne kunnskapen nasjonalt. Vi ønsker at nyheter fra forskning innen diagnostisering og behandling av lungekreftpasienter skal nå ut til fagmiljøene over hele landet. Ved å involvere leger og helsepersonell landet rundt skal pasientene få optimal behandling og tilgang til kliniske studier uavhengig av hvor de bor, sier Helland.

Gode resultater

Det har vært viktige fremskritt i arbeidet så langt. Forskningsgruppen har deltatt i en rekke kliniske studier og tatt initiativ til egne kliniske studier. Det har vært positiv utvikling innen utredning, medikamentell kreftbehandling, stråleterapi og kirurgi. Det er også gledelig at stadig flere blir behandlet med kurativt siktemål.

– Kurativ behandling gis med den hensikt at pasienten skal bli frisk. Vårt opprinnelige mål i 2013 var at 25 prosent av alle som ble diagnostisert med lungekreft skulle få denne type behandling. Nå er vi oppe i 37 prosent. Det er veldig bra, sier professoren.

Introduksjonen av immunterapi har vært et stort fremskritt de siste årene. Noen pasienter har svært god og langvarig effekt av denne behandlingen, men dessverre ikke alle.

– I et forsøk på å øke andelen som har nytte av immunterapi, gjøres det i dag studier der vi kombinerer immunterapi med annen kreftbehandling, som cellegift eller strålebehandling, opplyser Helland.

Veien videre

I årene fremover ønskes det en større forståelse for hvorfor noen har god effekt av immunterapi, og andre ikke.

– Vi trenger det vi kaller biomarkører som kan hjelpe oss til å skreddersy behandlingen best mulig. Det betyr markører som kan forutsi hvilke pasienter som vil ha best nytte av en gitt behandling, eller om den enkelte pasient bør tilbys annen behandling, forklarer Helland.

– Ved å skreddersy behandlingsforløpet til den enkelte pasient, er det større sannsynlighet for at behandlingen virker, og vi slipper å ta i bruk behandling som ikke fungerer, utdyper hun.

Selv om lungekreft er den kreftformen som tar flest liv og prognosene har vært nedslående, ser professoren lyst på fremtiden.

– Jeg er utrolig glad for at vi får fortsette dette arbeidet og gleder meg til fortsettelsen. Vi har de aller beste med på laget og jeg har tro på at vi kan levere gode resultater når neste femårsperiode er over, sier Helland.