Kjetil Nerland hadde fått all tilgjengelig behandling og nærmet seg toppen av behandlingstrappa. Så fikk han en gentest.
Husker du barnebokklassikeren «Serafin og hans makeløse mesterverk»? Sluttscenen i boka der Serafin og hans venn Plym bygger et tårn høyere og høyere for å unnslippe brannmennene som vil rive det vidunderlige huset deres, har brent seg fast hos mange. Når de to vennene er innhentet og alt håp er ute, finner Serafin en utvei på magisk vis.
Ut i løse luften setter han sammen fire trappetrinn. Så flytter de to vennene det nederste trinnet øverst og gjentar operasjonen gang etter gang, til de sakte unnslipper de slemme mennene og trappen fører dem inn i himmelen.
På toppen av trappa
Antallet behandlinger en lege kan tilby sin alvorlig syke kreftpasient er begrenset og kan sammenliknes med en trapp. Men ulikt barneboka har behandlingstrappa et begrenset antall trinn.
Kjetil Nerland nærmet seg toppen.
50-årene hans hadde i stor grad bestått av prostatakreftbehandling. Operasjon, store doser cellegift, 77 strålebehandlinger, flere runder med målrettede medikamenter og hormonbehandling.
I 2020, da nok en runde med cellegift ikke lenger så ut til å virke, var Nerland i ferd med å kapitulere. Verktøykassen til kreftlege Andreas Stensvold var bunnskrapt.
Genetikkens gaver
Stensvold anbefalte en gentest – en kartlegging av biologien i Nerlands svulst. Kanskje, kanskje kunne det åpne opp for nok en behandling. Ut av kartleggingen kom en rapport, og ut av rapporten et håp.
Haken var bare at den anbefalte immunterapien ikke var godkjent for bruk mot prostatakreft.
Gjennom årene hadde Stensvold fulgt nøye med på kliniske studier og flere ganger kunnet tilby Nerland utprøvende behandling som ga ham mer tid. Nå utforsket han muligheten nok en gang.
– Han strakk alle strikker som lot seg strekke, sier Nerland, som er takknemlig for at kreftlegen gikk noen ekstra runder og fikk aksept for å prøve også denne behandlingen.
For den virket, og da komplikasjoner gjorde at den omsider måtte avsluttes, vedvarte likevel effekten: Immunforsvaret fortsatte å gjøre jobben sin.
En gentest banet vei for nok et trinn på behandlingstrappa til Kjetil Nerland. I dag er det ingen kreftaktivitet i Kjetil Nerlands kropp, og slik har situasjonen vært i tre år.
– Det er dette vi kreftleger drømmer om, sier kreftlege Stensvold. – Å kunne sitte her som vi gjør nå og vite at vi kanskje har reddet noen fra en veldig alvorlig situasjon.
