– Mitt håp ligger i forskningen

De skjønte at noe var galt, ekteparet Marstrander.

Mot slutten av 2019 begynte Joakim, som alltid hadde vært frisk, aktiv og i full sving som advokat, gradvis å bli mer sliten. Hodepinen gnagde stadig oftere, og skituren etter jobb eller innebandy med vennegjengen orket han ikke lenger.

«Overarbeidet og deprimert», mente fastlegen. Men verken Joakim eller Iselin slo seg til ro med det. Til slutt endte de opp hos en nevrolog. «Jeg tror du har noe oppe i hodet ditt», sa hun og henviste videre for å ta bilder av hodet neste dag.

Men allerede senere samme dag fikk Joakim så store hodesmerter at han måtte hentes i ambulanse. To dager senere kom beskjeden. Kreft i hjernen.

– Glioblastom, en aggressiv form for hjernesvulst med veldig dårlige prognoser. Jeg tror de ga Joakim cirka 17-18 måneder igjen å leve, men vi ble enige med legen om ikke å snakke mer om akkurat det, sier Iselin.

– Å få en slik beskjed er skrekkartet. Samtidig er dette gjennomsnittlig statistikk, ikke en personlig prognose. Den sier ingenting om akkurat mine utsikter. Men det er klart: Jeg har en trussel i hodet. Den må jeg gjøre noe med, sier Joakim.

Han fortsetter:

– Jeg har tro på at dette kan bekjempes. Jeg bare håper at neste gjennombrudd kommer raskt. Mitt håp ligger i forskningen, i at ny teknologi kan gi bedre behandling. Derfor er det så bra at Kreftforeningen satser på akkurat dette. Jeg håper folk gir så det monner under årets innsamlingsaksjon.

Kreftformene som få overlever

Pengene som samles inn under årets innsamlingsaksjon øremerkes kreftformer som få overlever – et viktig satsingsområde for Kreftforeningen.

– Selv om kreftbehandlingen har gjennomgått en enorm utvikling de siste tiårene, og tre av fire overlever sin kreftsykdom, skjuler statistikken store forskjeller. Det er fortsatt flere kreftformer som svært få overlever, sier generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross.  

Glioblastom er den mest aggressive formen for hjernekreft. Under fem prosent er i live fem år etter at de får diagnosen. Bukspyttkjertelkreft, spiserørskreft og lungekreft er andre eksempler på kreftformer med dystre prognoser. Innenfor disse kreftformene er det stort behov for mer kunnskap og bedre behandling.

– Derfor skal pengene fra årets aksjon gå til forskning som kan bidra til å endre denne alvorlige situasjonen. Det er grunn til å tro at et felles krafttak vil bidra til at flere kan overleve disse kreftformene i fremtiden, sier Stenstadvold Ross.

Sammen om kreften

Siden Joakim ble diagnostisert i februar 2020, har han gjennomgått to operasjoner. Nå har han startet en ny cellegiftkur i håp om å stagnere kreftcellenes utvikling.

Glioblastom er vanskelig å oppdage og behandle, og er historisk sett ikke blitt høyt prioritert innen forskningen. Derfor var det et lyspunkt for Joakim og Iselin å lese at en del av midlene fra fjorårets innsamlingsaksjon ble brukt til å opprette en nasjonal ekspertgruppe for hjernesvulst. Nå deler de sine erfaringer i håp om at flere vil støtte årets innsamlingsaksjon og at færre skal måtte oppleve det de står i.

– Min innstilling er at det siste verset ikke er sunget. Så langt i behandlingsforløpet mitt har det vært to skritt frem og ett tilbake. Men det betyr jo at det fortsatt går fremover, sier Joakim.

– Jeg kan være så forbanna på den kreften. Det er tøft å se den du er aller mest glad i være syk uten å kunne gjøre noe med det. Utenom å være her, sier Iselin.

– Det betyr alt for meg å ha Iselin som lynavleder og fortrolig. Hun har vært med meg på hvert eneste legebesøk, og sier alltid at vi skal til Radiumhospitalet, vi har en behandling. Det er en utrolig styrke for meg.

– Det er ingenting jeg heller vil enn å være en støtte og gjøre ting lettere for deg. Det har falt meg naturlig å si at vi har kreft. Det er sånn det føles, sier Iselin.

Vil leve videre

Positivitet og optimisme er blitt en viktig drivkraft for begge to.

– Jeg tror vi nærmer oss nye gjennombrudd innenfor hjernekreft. Det er ingenting i meg som er i tvil om at jeg skal få feire jul i år, neste år og om fem år. Jeg hadde en veldig hyggelig jul i år, til tross for de dystre prognosene, sier Joakim.

Selv om kreften ikke har forandret alt, er det likevel mye som har fått et nytt lys over seg. Små ting, som å kjenne sola i ansiktet, oppdage morgenfrost på gresset eller et ekorn i skogen, er blitt mer betydningsfullt.

– Jeg ønsker å leve, også underveis i behandlingen. Det er faktisk fullt mulig selv om jeg har kreft, sier Joakim og utdyper:

– Jeg er ikke kreft. Jeg har kreft. Det er bare én av skuffene i skatollet mitt. Det skal være mulig å åpne den og kjenne oppi, men skuffen står ikke åpen hele tiden. Jeg har sterk interesse for musikk,  sport og friluftsliv. Jeg har en spennende jobb. Jeg ser fortsatt Dagsnytt 18 hver dag og følger Premier league. Livet mitt er fortsatt fullt av andre ting.

Sammen i gode og onde dager

Paret bestemte seg tidlig for å finne flest mulig lyspunkter i mørket.

– Joakim fridde i 2019, og vi planla et lite bryllup i Paris. Så kom 2020 og vi fikk kreft og korona kastet over oss. Vi så ingen grunn til å endre på bryllupsplanene selv om Paris utgikk, og bestemte oss for å gjøre det hjemme i Oslo. Vi ønsket å skape en dag for oss selv fylt med kjærlighet og lys, sier Iselin.

Og slik ble det, en av de varmeste junidagene i fjor. Under blå himmel samlet de noen få i Vigelandsparken i Oslo. Like nedenfor broen med Sinnataggen kunne forbipasserende se Joakim og Iselin bli viet av sykehuspresten.

Joakim vokste opp i nærheten av parken, og kunne se bort på kastanjetrærne han løp under gjennom barndommen.

– Det var veldig emosjonelt, sier han.

– Det jeg husker aller best var da vi etter vielsen gikk alene ut fra parken, via mitt gamle barndomshjem og ned mot selskapslokalet i Niels Juels gate. Iselin i lang, lys kjole, jeg i dress. Alle vi passerte smilte og gratulerte oss. Folk tutet fra bilene. Ingen visste hvilken situasjon vi sto i, men for oss var det utrolig rørende.

– Det var en flott dag som det fortsatt gir masse glede å tenke tilbake på, sier Iselin.

– Dagen ble et uttrykk for at vi står sammen i alt. I gode og onde dager, sier Joakim.