Kan vi i fremtiden redigere bort kreft hjemme i vår egen stue?

Genteknologien er i ferd med å revolusjonere kreftbehandlingen. På nettet kan du kjøpe klipp-og-lim-sett til et par tusenlapper.

Utviklingen går fortere enn folk flest klarer å henge med på. Vi ba seniorrådgiver Sigrid Bratlie i Bioteknologirådet om en skoletime om gener og kreft.

Portrettbilde av Sigrid Bratlie. Foto.

– Først litt repetisjon: Hva er det genene våre bestemmer, og hvilken betydning har de for kreftutvikling?

– Det er vanlig å sammenlikne med en oppskriftsbok. Det blir i så fall en veldig tjukk bok; hvis du skriver ut DNA-et fra én enkeltcelle, blir det rundt 2000 bøker. Da har du oppskriften på et helt menneske – høyde, øyenfarge, store ører, smale hofter, en rekke personlighetstrekk osv.

– Men vi har alle de samme genene?

– Ja. Vi har alle de samme genene, men de oppfører seg på forskjellig vis og da blir vi også forskjellige.

– Hvis vi forfølger kokebokanalogien: Du har en oppskrift på kjøttkaker, bearnaisesaus, kanelboller og drøssevis av andre, og stort sett er mine og dine …

– … Ganske like ja. Men kanskje har du litt mer pepper i den kjøttfarsen, eller litt mindre salt, som gjør at det smaker litt forskjellig. Og sånn er vi mennesker også.

Feil i oppskriften

– Men så er det noen ganger at det blir en feil i oppskriften, som ikke bare påvirker små ubetydelige egenskaper, men som også kan være avgjørende for om du er frisk eller blir syk.

– … og til slutt et kilo pepper …?

– Nettopp. Eller at melk blir til mel fordi k-en mangler. Sånne ting. Da oppfører jo ikke produktet seg som det skal. Det er også utgangspunkt for kreftutvikling. Kreft stammer fra feil i DNA-et. Gjennom et langt liv hoper det seg opp slike feil, det er helt uunngåelig for de fleste av oss. Det er statistikk. Jo lenger du lever, jo flere feil får du i DNA-et ditt, det er sånt som skjer hver dag, fra miljøpåvirkning som sol, eller bare fordi cellene gjør små feil når de skal dele seg. Som oftest klarer de å rette opp feilene, men ikke alltid.

– Kan feil i ett enkelt gen gi kreft?

Heldigvis skal det flere genetiske endringer til for at det blir kreft. Det er veldig sjelden at én genfeil er nok.– Selv om det skjer genetiske endringer i DNA-et, så vil de som regel ha begrenset effekt og ikke føre til kreft. Ofte vil slike feil bli luket ut. Det er derfor kreft er noe som rammer oss sent i livet – da er sannsynligheten større for at du får opphoping av genetiske skader som tilsammen gjør en celle til en kreftcelle. Det at vi i dag rekker å bli så gamle, forklarer også i stor grad at vi får mer kreft.

Genetisk klipp og lim

– Genetiske feil forårsaker kreft. Da er genene også nøkkel til behandling?

– Helt siden man oppdaget DNA på 50-60-tallet har man forsøkt å påvirke genene og designe DNA-et vårt. På 70-80-tallet forsto forskerne at man kunne sette sammen biter av DNA. De lånte noen «verktøy» fra bakterier som de brukte til å klippe i DNA slik at de kunne overføre biter av DNA mellom celler. Teknologien var ganske grovkalibret den gangen, men det var der genteknologien oppsto; man skjønte at man kunne tilføre en frisk variant av et gen som kunne erstatte et gen som ikke fungerte som det skulle.

– Var det vellykket?

– Barn med immunsvikt fikk prøve det og ble i praksis kurert, men problemet var at man hadde dårlig kontroll på metodene. Man hadde lite kontroll på hvor genene som ble satt inn havnet i DNA-et; i flere tilfeller havnet de i gener som er viktige for kreftutvikling. Resultatet var at flere barn fikk blodkreft. De ble behandlet, og mange ble friske, men bivirkningene var såpass bekymringsfulle at man lenge var restriktiv på bruken av genterapi. Utviklingen har gått ganske tregt fordi man har vært redde for hvilken risiko genterapi kan innebære for pasientene. I dag har både disse «gamle» og nye metodene blitt mye tryggere, og vi ser nå at de første genterapiene som er godkjent av myndighetene i både Europa og USA er på vei ut på markedet.

Går veien om immuncellene

– Hvordan brukes genterapi mot kreft?

– Genterapier som er i utprøving mot kreft nå er i realiteten en form for immunterapi. Immunceller er vanligvis gode til å bekjempe kreftceller, men ikke alltid gode nok. Derfor setter forskerne inn et ekstra gen i immunceller som på en måte skrur opp aktiviteten. Vanligvis med denne typen immunterapi vil man hente ut immunceller fra pasienten, redigere i genene og sette dem tilbake igjen. Immuncellene er pasientspesifikke, de må tas fra hver enkelt pasient.

Genterapi er en effektiv, men også dyr og komplisert prosess. Nå er forskerne i ferd med å utvikle universalceller som potensielt kan brukes som hyllevare.

– En standard genterapi som kan gis til alle?

– Foreløpig har det i alle fall fungert godt på dem de har testet det på. Den engelske jenta Layla Richards, som den gangen var ett år gammel, fikk denne behandlingen i 2015. Hun hadde fått store doser cellegift og hadde ikke lenger egne immunceller som legene kunne høste. Da fikk hun i stedet «låne» donorceller. Normalt ville dette vært farlig fordi immuncellene ville gått til angrep på hennes normale celler, men ved å klippe bort genene som gjenkjente henne som «fremmed», ble immuncellene i stedet trygge for henne. Til det brukte de genredigering.

CRISPR – genetikkens Swiss knife

– Jeg har lest et sted at du sammenlikner første generasjons klipp og lim i DNA, som har eksistert siden 70-tallet, med å drive urmakeri med polvotter.

– Ja, i hvert fall om vi sammenlikner med CRISPR. Med CRISPR kan vi gjøre finkirurgi; DNA kan fjernes, byttes ut eller legges til – målrettet og presist.

– CRISPR kalles gjerne en gensaks, men egentlig er det vel et multiverktøy med både fil og pinsett?

CRISPR er verktøy som lar oss målrettet endre på gener i en hvilken som helst organisme eller celle, på den måten vi vil. – Egentlig er ikke CRISPR i seg selv så avansert. Det er et enzym som vi har lånt fra bakterier som klipper et hull i DNA-et akkurat der vi vil. Denne «gensaksa» har en slags adresselapp – vi kan programmere inn nøyaktig hvor i DNA-et den skal, hvor den skal klippe. Så kan vi altså ta bort, justere eller tilføre en ny DNA-bit, og deretter la kroppens eget reparasjonssystem lime sammen DNA-tråden igjen, med endringen vi akkurat har utført. Hovedpoenget er at fordi vi har forstått så mye av hvordan alt dette fungerer, så kan vi lage de genetiske endringene vi vil.

– Er CRISPR i bruk i kreftbehandling i dag?

– Nei, men i kliniske utprøvinger er man i gang med å bruke CRISPR. Fordelen er at man ikke lenger er begrenset til å sette inn én enkelt genetisk tilleggsfunksjon i immuncellene. Man kan sette inn flere, fjerne egenskaper og virkelig skreddersy dem slik at de blir enda mer spesifikke, enda mer potente og med færre bivirkninger.

Evolusjonstukling?

– Det å gå inn og fikle i arvematerialet på denne måten, kan det ha konsekvenser vi i dag ikke har oversikt over?

– Det å ta noen celler fra deg og endre på dem, det har begrensede konsekvenser. Hvis utgangspunktet er å behandle alvorlig sykdom er du dessuten villig til å ta ganske stor risiko. Det er et stort sprang derfra til å lage genetiske endringer som arves av barna dine. Når det er sagt så kan det å lage genetiske arvelige endringer være mye mer effektivt når det gjelder å forebygge sykdom.

Vi vet jo at det er en del arvelige genfeil som gir risiko for kreft. Teknisk sett lar det seg gjøre å fjerne genfeilen i den aller første cellen, altså en egg- og spermcelle som er smeltet sammen. Når cellen har utviklet seg til et menneske med trillioner av celler, så sier det seg selv at det er en del vanskeligere å rette opp feilen.

– Det er lettere å rette opp en feil i et utkast enn når avisen er distribuert til hele landet.

– Men å redigere bort sykdom på et så tidlig stadium, det innebærer i så fall at vi overstyrer evolusjonen og setter oss selv ved rattet?

– Ja. Det er jo en veldig prinsipiell diskusjon om det er noe vi skal tillate oss å gjøre, om gevinsten er større enn de etiske utfordringene.

– Dette er ikke noe man kun kan gjøre i teorien, det lar seg også gjøre i praksis?

– De første CRISPR-babyene ble født i Kina i fjor. Dette er allerede gjennomført, og mange steder i verden forskes det på i laboratoriet.

– Når én kinesisk forsker lager en designerbaby, er det grunn til tro at det kan gi en viss eskalerende effekt?

– Uten tvil. Teknologien er veldig tilgjengelig, det er jo noe av det som gjør det veldig utfordrende. De første genteknologiene var teknisk krevende å få til, og det var ikke sannsynlig at noen ville gjøre det, men med CRISPR tilgjengelig er situasjonen en annen. Det er ikke så vanskelig å legge til litt CRISPR i miksen når man gjør assistert befruktning, ikke sant. Om resultatet blir som man håper, er imidlertid ikke sikkert.

– Det er god persontilpassing å bruke det man har tilgjengelig som er mest effektivt i hvert enkelt tilfelle.

Tekst: Øyvind Rolland
Foto: Vitstudio / Connect world / Natali_ Mis / Shutterstock / NTB scanpix

Kreftforeningens Vitensenter

Synes du dette var spennende? Ta en tur til vårt vitensenter. Gjennom interaktive installasjoner forklarer vi hvordan kroppens 35 milliarder celler – med deres skjønnhet og kompleksitet, mutasjoner og feil – jobber døgnet rundt for at kroppen skal fungere.

Besøk oss