Karine Hornberg Hansen har fotografert og intervjuet ti kvinner som alle har vært gjennom kreftbehandling. Resultatet har blitt til fotoutstillingen Pippisterke kvinner og deres kamp mot kreft.
Karine ble inspirert til å lage fotoutstillingen da venninnen hennes fikk kreft i morkaken. Utstillingen vises i Kreftforeningens Vitensenter lørdag 4. februar, i forbindelse med Verdens kreftdag.
Lørdag 1. oktober var det storslått åpning av fotoutstillingen på Galleri Midtstuen, som er den første soloutstillingen til Karine. – Jeg fikk mye bedre respons enn jeg hadde trodd ettersom jeg ikke har et navn som fotograf. Det var stinne brakke, og tydeligvis en utstilling folk ønsket å se. Flere kom bort til meg og sa at jeg turte å ta bilder av det ingen tør å snakke om, det er rått og brutalt og man ser hvordan det er, forteller Karine.
– Vi valgte 1. oktober ettersom oktober er Rosa Sløyfe-måneden. – Grunnen til at jeg valgte navnet Pippi er fordi den svenske bestevenninnen min, Marthina Hansson, tidligere har blitt kåret til Sveriges sterkeste kvinne. Dessuten falt det seg også naturlig siden alle som er med i utstillingen er både sterke og modige damer, akkurat som Pippi.
Venninnen, Marthina Hansson hadde tre små barn da hun fikk beskjeden om at hun har kreft i morkaken. Hun gikk gjennom tøff behandling, men er nå heldigvis kreftfri, sier Karine. – Dette inspirerte meg til å lage en fotoutstilling med fokus på hvordan det er å leve i etterkant av sykdommen. – Dette er intense og direkte bilder hvor jeg ønsker å formidle et budskap. Det er et laminert A4 ark til hvert av bildene med historien til hver av damene. Dette er tøffe historier, sier Karine. Bildene skal hun donere til Kreftforeningen og ulike kreftavdelinger, men de selges ikke.
– Tøffe damer som stiller opp
– Kvinnene som er med i fotoutstillingen er veldig tøffe, de har opplevd grusomme behandlinger, men likevel tok de imot meg som en venn. Jeg tok kontakt med støttegrupper på Facebook, noen tok også kontakt med meg etter å ha lest om prosjektet. De er i alderen 30 til 60 år, og har til felles at de alle har vært rammet av forskjellige typer kreft. Jeg tok bildene hjemme hos dem, her følte de seg trygge og åpnet seg for meg, sier Karine. – Det er jo ganske blottleggende både fysisk og psykisk å skulle åpne seg for en vilt fremmed, så jeg synes det er veldig modig av damene å stille opp.
Denne utstillingen gir folk anledning til å se det som til daglig er gjemt under klær. Flere viser frem hele kroppen, noen har store arr på maven, noen har fjernet ett bryst. Flere av damene som meldte seg falt fra underveis, noen ble syke, noen synes det ble for personlig og en gikk bort før vi rakk å ta bilder. De ti damene har gitt av seg selv og vel så det. Jeg brukte fem måneder på å reise rundt til forskjellige steder i Norge for å ta bilder og gjøre intervjuer med damene. Selve prosjektet tok litt over ett år. Det blir kjempestort å stille ut hos Kreftforeningen og det er en stor ære å stille ut på Verdens kreftdag, avslutter Karine.
Begynte å male som terapi da moren ble kreftsyk
Etter at Lisbeth Halvorsen fikk kreftdiagnosen bestemte datteren Madelen Rognaldsen (26) seg for å lage utstilling. Madelen stilte ut bildene på Oppsal senter i november og har solgt en rekke bilder til inntekt for Kreftforeningen. Nå vises utstillingen i Kreftforeningens Vitensenter lørdag 4. februar, i forbindelse med Verdens kreftdag.
Madelen har laget en rekke malerier som tar for seg temaer som kreft, mental helse, døden og barndomsminner. Madelen gleder seg til å stille ut bildene sine hos Kreftforeningen. – Det føles fint og riktig å vise bildene hos Kreftforeningen. Det er en fin ramme rundt som gjør at bildene kommer i sitt rette element. Dette er en fin mulighet til å få løftet opp et tema som er vanskelig å prate om, å få vise på en enkel måte hvor tøft kreften er.
– Jeg har laget flere nye bilder, det blir rundt 15 bilder som skal stilles ut. Alle kan kjøpes, og inntektene går til Kreftforeningens innsamlingsaksjon. Dere gjør en utrolig viktig jobb og jeg vil ikke at noen skal gå igjennom det mamma og jeg gjør nå. Mamma blir med på utstillingen, det blir spennende og hyggelig, sier Madelen.
Vil hjelpe andre i lignende situasjon
På utstillingen på Oppsal var det mange forskjellige som kjøpte bilder, folk med kreft eller folk som ønsker å hjelpe, sier Madelen. Utstillingen gikk over all forventning, vi fikk høre historier fra kjente og ukjente. Det har vært masse tårer og klemmer fra alle kanter. Flere barnehager tok en tur til utstillingen, det var fint å få vise bildene til barna og snakket om det, vi så foreldre som sto og pekte på bildene og forklart de små barna at sånn syk var bestemor.
I januar 2021 fikk moren Lisbeth beskjed om at hun har uhelbredelig kreft. I oktober 2022 kom beskjeden om at kreften er uhelbredelig og at hun aldri vil bli frisk. Da familien fikk denne beskjeden, begynte Madelen å male. – Jeg begynte å male som terapi, og få tankene over på noe annet. – Jeg ønsker også å hjelpe andre og å gjøre moren min stolt. Jeg ønsket å overraske mamma med dette, men også skape et fellesskap for de som er syke og pårørende. Bildene er laget sammen med danske Esther Stærk, som dessverre mistet sin mormor til kreft for noen år siden. Den nye utstillingen har fått navnet Hero. – Navnet kom til meg etter å ha tilbrakt jula alene på kreftsenteret med mamma. Dagene der var preget av mye følelser på godt og vondt. Navnet Hero er noe alle kreftrammede kan ta til seg. Fordi de alle kjemper som noen helter mot en urettferdig og forferdelig sykdom som ødelegger så mye.
Utstillingen var veldig populær på Oppsal, og jeg håper det blir like vellykket her, sier Madelen.
Pål Eriksen (65) fikk inspirasjon til å male da han lå på isolat på Ullevål sykehus i 2006 med leukemi og så et tv-program om kjente kunstverk. Overlever jeg dette, skal jeg begynne å male, tenkte Pål. Det tok en rekke år fra isolat til utstilling var en realitet.
Pål Eriksen er styreleder i Blodkreftforeningen i Oslo og omegn. Etter en krevende sykdomshistorie med blant annet stamcelletransplantasjon, leukemi og tarmkreft, begynte han å male. – Livet hang i en tynn tråd. Jeg bestemte meg for å begynne å male, hvis jeg overlevde, sier Pål. – Det er historien bak som er viktig å fortelle, og kan gi motivasjon og styrke til andre. Håp og livsmot til tross for motgang. Bildekunst har vært enormt viktig for meg, faktisk helt avgjørende for meg, og en av grunnene til at jeg er der jeg er i dag. Siden jeg ikke hadde erfaring med maling gjennomførte jeg et halvårlig kurs på Nydalen kunstskole, forteller Pål. – Jeg er for det meste selvlært, jeg kjøpte bøker om kunst og lærte mye av dette. Det blir mest landskaps bilder, jeg er inspirert av de store italienske mestrene. – Det er stort å få realisere drømmen om en utstilling, og jeg ser frem til å stille ut bildene i Vitensenteret på Verdens kreftdag, avslutter Pål.