– Om noen spør meg om hvorfor forskning er viktig, er jeg et levende bevis på det.
Kjetil Nerland hadde fått all tilgjengelig behandling og nærmet seg toppen av behandlingstrappa. Så fikk han en gentest.
Målrettet behandling holdt Mariann i livet. En levertransplantasjon ble redningen. Og en gentest av kreftsvulsten var forutsetningen for det hele.
Hva har bingo, buldring og boller med kreft å gjøre? I fjor engasjerte eiendomsaktøren R. Kjeldsberg AS en hel bydel gjennom disse aktivitetene for å samle inn penger til kreftforskning.
Fire av Norges ledende forskere er enige: Millionene de har fått fra det norske folk via Kreftforeningens innsamlingsaksjon, veier tyngre og forplikter mer enn andre bevilgninger.
– Da jeg møtte Kjetil, hadde han prostatakreft med spredning. Han var bare 50 år, men hadde oddsene imot seg.
Føflekkreften spredte seg så fort at Thor Magne Engerbakk (52) kunne se det fra dag til dag. Han rakk akkurat å kjenne på intens frykt da legene foreslo behandlingen som har reddet mange i hans situasjon.
Mormor var 45 da hun fikk kreft, men levde til hun var nesten 90. 250 års kreftforskning ga henne et halvt liv.
Joakim Marstrander (53) har kreft i hjernen. Nå håper han og kona Iselin Holmedal Marstrander (35) at forskning fører til nye gjennombrudd – raskt.
