Bøsseaksjonen Kreftforeningens innsamlingsaksjonen i 2018 fikk inn 30 millioner kroner til forskning på senskader etter kreftbehandling. Midlene fordeles på åtte forskningsprosjekter.
– Kreftbehandlingen må videreutvikles slik at den gir minst mulig bivirkninger og senskader, sier generalsekretær i Kreftforeningen Anne Lise Ryel.
Fredag 18. januar delte Kreftforeningen ut 30 millioner kroner til forskningsprosjekter som har som mål å gjøre nettopp det. Aldri før har Kreftforeningen hatt en så stor enkeltbevilgning på forskning på senskader etter kreftbehandling.
Over en kvart million nordmenn lever med eller etter kreft, men å overleve er ikke det samme som å leve. Minst 1 av 3 lever med senskader av varierende grad. Vi vet at mer forskning vil føre til at færre får langvarige skader av behandlingen. Derfor er denne satsingen så viktig.
Anne Lise Ryel
Hvert år får nesten 34 000 personer kreft i Norge. Stadig flere overlever kreft. Det betyr også at senskader vil ramme flere i årene som kommer. Midlene Kreftforeningen nå gir til forskning er penger fra bøsseaksjonen Kreftforeningens innsamlingsaksjon i 2018.
– Jeg vil gi en stor takk til alle som har gitt på våre bøsser. Vi er veldig ydmyke over at folk over hele landet velger å gi til vår sak. Folk engasjerer seg og gir så det monner. Det gjør de fordi de har tro på betydningen av ny kunnskap. Kunnskap som kan kurere kreft, gi bedre diagnose og bedre behandling, sier Ryel.
Prosjektleder: Camilla Hanquist Stokkevåg, Haukeland Universitetssykehus
Støttes med: 2 000 000 kroner fra innsamlingsaksjonen i 2018
Svekket kognitiv funksjon er en alvorlig senskade som kan følge etter strålebehandling hos barn, og kan i stor grad påvirke naturlig utvikling og livskvalitet for pasienten.
Protonterapi er en presis form for strålebehandling som i mange tilfeller vil kunne skjerme friske deler av hjernen fra stråling. Det er imidlertid lite kjennskap til hvordan vi best kan utnytte protonterapi for å redusere graden av senskader hos barn etter strålebehandling.
Hjernen er et komplekst organ bygget opp av mange mindre strukturer, og en del av disse er knyttet til ulike kognitive funksjoner. I dette prosjektet vil vi undersøke hvor følsomme disse strukturene i hjernen er for stråling. Vi vil spesielt undersøke forskjeller mellom tradisjonell strålebehandling og avansert protonterapi. Denne kunnskapen vil vi bruke til å utvikle metoder for å levere stråledosen slik at den i større grad unngår de følsomme strukturer, og dermed bidra til å bevare kognitiv funksjon hos barn etter strålebehandling.
Prosjektleder: Guro Giskeødegård, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Støttes med: 4 000 000 kroner fra innsamlingsaksjonen 2018
Økt forekomst av brystkreft og redusert dødelighet resulterer i et økende antall brystkreftoverlevere, hvorav flere lider av senskader etter behandling. Brystkreftoverlevere har høyere dødelighet sammenlignet med populasjoner uten tidligere kreftsykdom. Mange sliter også med funksjonshemminger som følge av behandlingen, noe som også kan redusere arbeidsaktivitet. Å forstå utviklingen av senskader etter behandlingen kan bane vei for målrettede tiltak for å hindre slike skader. Trening under behandling er en måte å hindre eller redusere senskader etter behandling på. Det kan også forbedre pasienters livskvalitet.
I denne studien vil vi undersøke serum-, urin- og avføringsprøver fra 600 brystkreftpasienter, og karakterisere tarmflora, energiforbrenning og grad av betennelse i pasienter før, under og etter kreftbehandling. Det kan gi større forståelse for effektene av kreftbehandlingen og kartlegge hvordan man kan motvirke negative effekter. Resultater fra denne studien kan forbedre personrettet behandling ved å gi verdifull informasjon om mekanismene som fører til senskader og hvordan disse kan motvirkes.
Prosjektleder: Tormod Nilsen, Norges Idrettshøgskole
Støttes med: 5 151 500 kroner fra innsamlingsaksjonen 2018
Det er kjent at flere av behandlingene som tilbys pasienter med brystkreft og lymfomer kan føre til økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Kan trening bidra til å redusere denne risikoen?
Vi har ikke tilstrekkelig kunnskap om dette i dag og ønsker derfor å gjennomføre en randomisert kontrollert treningsstudie, hvor vi vil inkludere inaktive kreftoverlevere som har gjennomgått behandling som er assosiert med forhøyet risiko for hjerte- og karsykdommer. De vil gjennomgå omfattende kartlegging før de plasseres enten i en treningsgruppe eller til en kontrollgruppe. Treningsgruppen vil trene utholdenhetstrening med instruktør tre ganger i uken, mens kontrollgruppen kun vil få aktivitetsanbefalinger. Etter seks måneder kartlegges alle på nytt. For å gi perspektiver på funnene våre, vil vi også inkludere en treningsgruppe med alders- og kjønnsmatchede personer som ikke har hatt kreft.
Resultatene fra denne studien vil gi ny kunnskap om hvilken effekt trening kan ha i forebygging av hjerte- og karsykdommer etter kreftbehandling.
Prosjektleder: Sigmund Anderssen, Norges Idrettshøgskole
Støttes med: 2 243 000 kroner fra innsamlingsaksjonen 2018
Stadig flere overlever barnekreft, og det finnes nå mer enn 5000 barnekreftoverlevere i Norge. Senskader etter behandling rammer tre av fire og kan i varierende grad påvirke fysisk og psykisk helse, livskvalitet og overlevelse. Økt fysisk aktivitet viser lovende resultater på forebygging av senskader, symptomdemping av helseplager og bedret livskvalitet for denne gruppen. Men gode studier med muligheter til å trekke konklusjoner, er en mangelvare.
Hovedmålet med denne internasjonale studien er å evaluere behovet for fysisk aktivitetsrehabilitering i en stor gruppe av unge barnekreftoverlevere. Først ved å kartlegge aktivitetsnivå, fysisk form, fatigue, psykologiske og metabolske helsevariabler – samt å studere sammenhenger mellom disse faktorene. Deretter, basert på resultatene, testes gjennomførbarheten for ulike rehabiliteringsprogram. Brukermedvirkning er høyt prioritert og vurdert som nøkkelen til prosjektets mulige suksess.
Prosjektleder: Silje Reme, Universitetet i Oslo
Støttes med: 5 459 000 kroner fra innsamlingsaksjonen 2018
Hvert år opereres flere tusen norske kvinner for brystkreft. Nærmere halvparten av dem vil slite med smerter og utmattelse i lang tid etter operasjon. Det finnes per i dag ingen effektive måter å forebygge slike senskader på, men vi vet at psykologiske faktorer spiller en viktig rolle.
Målet med prosjektet er å undersøke om en kort psykologisk behandling før og etter operasjon kan forebygge utviklingen av langvarige smerter og utmattelse. I studien vil det undersøkes om hypnosebehandlingen har effekt, og videre – om hypnosen sammen med en psykologisk oppfølging etter operasjon kan bidra til bedre funksjon og livskvalitet. Prosjektgruppen vil også undersøke om behandlingene har effekt på jobbfunksjon, behovet for medikamenter og stressnivået blant kvinnene.
Prosjektleder: Inger Larsen, Kreftregisteret
Støttes med: 2 630 000 kroner fra innsamlingsaksjonen 2018
Årlig rammes mer enn 4000 nordmenn av tarmkreft. Prognosen har blitt betydelig forbedret, og to av tre pasienter overlever nå sin kreftsykdom i fem år eller mer. Men, den tøffe behandlingen kan gi senskader som urin- og analinkontinens, seksuell dysfunksjon, og skader på beinmarg, nyrer og nervesystemet. Samlet sett kan behandlingen av tarmkreft ha betydelig innvirkning på pasientens livskvalitet, arbeidsevne og trivsel.
I denne studien skal prosjektgruppen kontakte alle nordmenn som får tarmkreft i en treårsperiode, samt en kontrollgruppe uten tarmkreft og be dem fylle ut spørreskjema om livskvalitet, senskader og funksjon. Studien utgår fra Nasjonalt kvalitetsregister for tykk- og endetarmskreft.
Målet med prosjektet er å analysere type og grad av senskader og komplikasjoner rapportert fra pasientene selv. Opplysninger er viktige for å forbedre behandling og oppfølging for av denne pasientgruppen, både for de som blir friske og de som må leve med kreftsykdommen.
Prosjektleder: Trude Reinfjell, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Støttes med: 4 561 000 kroner fra innsamlingsaksjonen 2018
Voksne som ble behandlet for akutt lymfatisk leukemi (ALL) i barnealderen er sårbare for å utvikle kognitive vansker. Dette innebærer at man i hverdagen kan ha problemer med å huske, utføre oppgaver, gjøre jobben sin eller være til stede i en samtale.
I dette prosjekter ønsker forskerne å undersøke effekten av hjernetreningsmetoden Goal Management Training. Målet med hjernetreningsmetoden er å lære personer med kognitiv svikt strategier for å planlegge aktiviteter bedre, samt til å strukturere handlinger i hverdagen. Denne kunnskapen er verdifullt i rehabiliteringen av unge ALL-syke slik at de kan fungere bedre i oppveksten, i en utdanningssituasjon og i arbeid.
Prosjektleder: Hege Haugnes, Universitetssykehuset Nord-Norge HF
Støttes med: 3 955 500 kroner fra innsamlingsaksjonen 2018
Prostatakreft er den vanligste kreftformen blant menn, og årlig får over 5000 norske menn påvist prostatakreft. I dag er kirurgi og stråleterapi kombinert med hormonbehandling likeverdige behandlingsalternativer.
Gjennom et kvalitetsregister ved Universitetssykehuset i Nord-Norge rapporterer prostatakreftpasienter bivirkninger som tarm-, blære- og seksualfunksjon. Dette forskningsprosjektet skal blant annet kartlegge de selv-rapporterte bivirkningene og sammenligne grad av bivirkninger ved kirurgi, stråleterapi og kombinert kirurgi og stråleterapi. Prosjektgruppen skal også utvikle en algoritme for behandling av bivirkninger, samt etablere en biobank for lagring av blod og urin.
Kreftforeningens innsamlingsaksjon
Aksjonen byttet høsten 2023 navn fra Krafttak mot kreft til Kreftforeningens innsamlingsaksjon.