– Takket være kreftforskning, kommer jeg til å bli en lykkelig, gammel krok

Høsten 2017. Tore Langballe (59) fra Oslo hadde nettopp startet i ny jobb som kommunikasjonsdirektør i Aker BP. Han hadde passert 50, og formen var på topp. Han var godt trent, han løp nesten hver dag, og året før hadde han gjennomført maraton. At en kreftsvulst hadde tatt bolig i kroppen hans var det ingenting som tilsa.

– Kreften kom som en stor overraskelse. Jeg oppdaget det over natten, forteller han.

Tore hadde en hektisk dag på jobb. Mellom to møter så han en luke til å fylle på kaffekoppen og svippe innom toalettet. I doskålen lyste symptomene mot ham. Tisset var blodrødt.

– Da tenkte jeg bare «oi». Jeg skjønte at jeg måtte ta kontakt med bedriftslegen med en gang, minnes Tore.

– Måtte stoppe bilen

Derfra tok livet raskt en ny retning. Han ble undersøkt, og en svulst på størrelse med en golfball ble oppdaget i blæra. Diagnosen var blærekreft.

– På veien hjem fra sykehuset måtte jeg svinge ut til siden og stoppe bilen. Da gråt jeg ordentlig, sånn at jeg ristet. Jeg gråter sjeldent, men da var jeg redd, forteller topplederen, og legger til:

– Man får mange tanker i hodet med en gang: «Skal jeg stryke med innen kort tid, eller kan jeg leve lenge med dette?» Man rekker å tenke mye på bare få minutter når man får en slik diagnose, sier Tore.

«Dette skal du ikke dø av»

I 2024 fikk 1904 mennesker blærekreft i Norge, 1441 menn og 463 kvinner. Når sykdommen oppdages tidlig uten spredning, er prognosen god. Er svulsten av den aggressive sorten og kreftcellene har rukket å spre seg, er det kun én av fire menn og én av ti kvinner som lever etter fem år.

19 dager etter de første symptomene kunne Tore puste lettet ut. Kreften ble oppdaget tidlig, og det hadde ikke spredd seg.   

– Jeg tok med meg kona og den yngste sønnen vår for å snakke med legen. Han sa blant annet at «dette skal du ikke dø av». Det var ålreit for oss alle tre å høre.

Stor sjanse for tilbakefall

I løpet av de siste åtte årene har Tore gjennomgått flere operasjoner og behandlinger. Lenge var det ikke tegn til kreft i kroppen, men da det hadde gått fem år så legene noe de ikke likte. Tilbakefallet var et faktum.

Blærekreft er den kreftformen som gir hyppigst tilbakefall, men med tiden har Tore lært seg å ikke tenke for mye på det.

– Jeg klarer å fortrenge tanken om at jeg kan få tilbakefall. Jeg kan ikke tenke på det hver eneste dag, da blir jeg gæren.

Takker arbeidsgiver

Å jobbe har vært den beste medisinen for Tore. Få være sosiale med gode kolleger og la hodet få bryne seg på både store og små faglige oppgaver. Få tankene vekk fra sykdom. Det har vært viktig for ham.

– Jeg har en veldig forståelsesfull og god arbeidsgiver, som har latt meg legge til rette ut fra behovene jeg har hatt. Også har jeg mange gode kolleger som har steppet inn når det har vært nødvendig.

Takknemlig for kreftforskning

I dag lever Tore som normalt. Topplederen trives med hektiske dager på jobb, og på fritiden dyrker han interessen for ishockey som supporter for favorittlaget Vålerenga. Han får fortsatt immunterapi etter tilbakefallet for tre år siden, og han vil få livslang oppfølging. Det takker han kreftforskningen for.

Vi er helt avhengige av forskning for å kunne skape flere gjennombrudd. Jeg ser at pengene gjør nytte for seg – det er jeg et levende eksempel på.

Derfor betyr det ekstra mye for Tore at hans arbeidsgiver bidrar i Innsamlingsaksjonen hvert år, som er Kreftforeningens årlige dugnad for kreftforskning.

– Takket være innsamlede midler til forskning kommer jeg til å bli en lykkelig, gammel krok, bedyrer han.

Innsamlingsaksjonen pleier å skape stort engasjement blant de ansatte i Aker. Det blir interne konkurranser om å samle inn mest mulig penger, og for hver krone som blir samlet inn dobler Aker beløpet. Tore vet hvor viktig denne støtten er.

– Vi er helt avhengige av forskning for å kunne skape flere gjennombrudd. Jeg ser at pengene gjør nytte for seg – det er jeg et levende eksempel på.