Han skal lede ny storsatsing på hjernekreft

– Dette er en viktig dag for norsk hjernesvulstforskning, sier generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross.

Kreftforeningen bevilger nå 15 millioner kroner til å opprette Kreftforeningens ekspertgruppe for hjernesvulst. Ledende norske forskere og klinikere samles til ett miljø, hvor de blant annet skal dele forskningsdata og kompetanse, samarbeide om kliniske studier og internasjonalt samarbeid og tilby ny og eksperimentell behandling.

Pengene til opprettelsen kommer fra Kreftforeningens innsamlingsaksjon som de siste to årene har hatt kreftformer få overlever som formål.

– Mens overlevelsen har økt for mange andre kreftformer, er det dessverre svært få som overlever hjernekreft. Det ønsker vi å endre på, sier Stenstadvold Ross. 

Viktig innsatsområde

En av Kreftforeningens viktige innsatsområder er kreftformer med lav overlevelse. Hjernekreft er én av disse. Hvert år rammes 200-250 personer i Norge av glioblastom, den mest aggressive formen for hjernesvulst. Under fem prosent overlever. Denne dystre overlevelsesstatistikken har stått nærmest stille i 40 år.

– De ulike norske miljøene innen hjernekreft sitter i dag på hver sin tue og konkurrerer om de samme forskningsmidlene. Ved å samle ekspertene til ett miljø som samarbeider tverrfaglig, legger vi bedre til rette for fremtidens forskningsgjennombrudd, sier Stenstadvold Ross.

Kreftforeningen har fra før opprettet ekspertgrupper for lungekreft og bukspyttkjertelkreft.

– Målet med ekspertgruppene er å øke både overlevelsen og livskvaliteten for dem som blir rammet av disse kreftformene. Dette er langsiktige satsinger som gir håp til pasientgrupper som har sett få fremskritt gjennom mange år, sier Stenstadvold Ross.

Kvalitetsstempel

Mannen som skal lede det nye kompetansemiljøet er Rolf Bjerkvig, professor ved Institutt for Biomedisin ved Universitetet i Bergen. Han har forsket på hjernesvulster i over 30 år, og mottok i 2015 den høythengende Kong Olav Vs kreftforskningspris.

I Norge har forskningen innenfor hjernesvulst vært fragmentert, forteller han.

– Det har vært overraskende lite samarbeid. Opprettelsen av denne ekspertgruppen fører til mer samarbeid og mindre konkurranse. Det vil gi bedre resultater både i forskningen, klinikken og behandlingen. Det igjen er en trigger til økt internasjonalt samarbeid, sier Bjerkvig.

At pengene kommer fra Kreftforeningen er et kvalitetsstempel som gir legitimitet. Dette er en utrolig viktig bevilgning.

– I dag får pasientene standardbehandling etter at hjernesvulsten er fjernet. Få blir friske av det. Det vanlige er at kreften utvikler resistens mot behandlingen. Når dette skjer, er det vanskelig å vite hvilke medikamenter som kan benyttes videre. Det er stort behov for en økt og koordinert forskningsinnsats for å finne ny, persontilpasset behandling for hjernekreft.  

Ny teknologi

Det er flere grunner til at få overlever hjernekreft. Sykdommen har ofte diffuse symptomer og kan dermed ha kommet langt når den først oppdages. Svulsten kan også ligge så vanskelig til at kirurgi ikke er et alternativ. Samtidig er det et sterkt behov for økt kunnskap om kreftformen og bedre behandlingsmetoder.

Hjernekreftceller er ulike fra pasient til pasient, og det vil variere hva slags medikamenter som virker på den enkelte. En behandling som er effektiv på én pasient, kan ha liten, ingen eller negativ effekt på en annen.

Nå som hjernesvulsteksperter fra hele landet samles i et tverrfaglig nettverk, er ny teknologi utviklet i Sør-Korea og Luxembourg noe av det første de ønsker å få på plass i Norge.

– Teknologien gjør at når kreftsvulsten er tatt ut ved kirurgi, kan hundrevis av mikrosvulster lages ut fra denne i laboratoriet. Deretter kan vi teste ut hundrevis av ulike kreftmedikamenter for å finne riktig behandling til den enkelte pasienten, sier Bjerkvig, som mener det er grunn til å håpe på et viktig gjennombrudd.

– Noe av det største jeg kan oppleve

– Dette er fantastiske nyheter! sier Nina Jensen.

Miljøaktivisten og lederen for forsknings- og ekspedisjonsskipet REV Ocean er også blitt en viktig stemme som pårørende og etterlatt.

Etter at hennes samboer Nicolai Roan (38) døde av glioblastom i juli 2019, har hun engasjert seg stort for hjernekreftsaken. Hun har belyst saken i mediene, gått med bøsse under innsamlingsaksjonen, blitt styremedlem i Hjernesvulstforeningen og blant annet jobbet for å realisere den nye ekspertgruppen.

Da jeg mistet min elskede Nicolai for snart et og et halvt år siden, var det nesten umulig for meg å se for meg hvordan jeg skulle klare å leve videre. Men denne nyheten er som en ekspressheis ut av sorgbølgedalen.

Hun forteller at hun gråt av glede da hun fikk høre om tildelingen.

– Et av Nicolais viktigste ønsker var nettopp å hjelpe andre som rammes av hjernekreft. Å kunne oppfylle det ønsket er noe av det største jeg kan oppleve. Denne dagen hadde gledet Nicolai enormt. Og tildelingen gir meg håp om at andre ikke trenger å havne i samme situasjon som oss.

Pengegaver fra folket

Generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross hyller Nina Jensens innsats.

Hun fortjener en stor takk. Åpenheten og engasjementet hennes betyr enormt mye, både for enkeltmennesker og for kreftsaken.

– Tusen takk også til alle som ga penger under Kreftforeningens innsamlingsaksjon. Det nytter å bidra! Nå legges grunnmuren for et solid, kompetent miljø innen hjernekreft. Det gir oss fart inn mot fremtidens kreftbehandling, avslutter Stenstadvold Ross.