Det finnes flere typer hjernesvulst (Tumor cerebri). Den gir ulike symptomer avhengig av størrelse, beliggenhet og hvor raskt svulsten vokser.
Symptomer
- Hodepine kan komme gradvis, og er hos noen mest uttalt om morgenen.
- Kvalme og brekninger kan ofte følge hodepinen.
- Nevrologiske utfallssymptomer er tap av en eller flere funksjoner som styres fra området hvor svulsten ligger. Dette kan være symptomer som taleproblemer, synsfeltutfall, hukommelsesvansker, halvsidig lammelse, svimmelhet eller balansevansker. Symptomene oppstår gradvis og forverres oftest over tid.
- Epileptiske anfall er ofte det første symptomet hos mange med hjernesvulst.
- Hormonforstyrrelser kommer av at svulsten ligger i eller i nærheten av hypofysen. Hypofysen produserer en rekke hormoner.
I starten kan symptomene være vage, og variere fra dag til dag, noe som gjør det vanskelig å stille en diagnose.
Hjernesvulst kan også få vevet rundt til å hovne opp (ødem). Det kan føre til økt trykk i hjernen og ulike symptomer som hodepine eller nevrologiske utfallssymptomer.
Symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Vårt råd er at man bør ta kontakt med lege dersom symptomene varer i over tre uker.
Snakk med oss om kreft
Mandag–fredag: 09.00–15.00
radgivning@kreftforeningen.no21 49 49 21 Chat med ossOm rådgivningstjenestenUndersøkelse og diagnose
Klinisk, nevrologisk undersøkelse vil kunne gi holdepunkter for hvor i nervesystemet svulsten ligger. Det betyr undersøkelser som: karlegging av om pasienten er orientert om tid, sted og egen situasjon, hjernenerveundersøkelse for å se om syn, hørsel, lukt, smak og øyebevegelser/pupillereaksjon og ansiktsbevegelser er påvirket. Bevegelse, balanse og koordinering, følsomhet – berøring, smerte og temperatur, reflekser og om det er utfordringer i stående stilling og ved gange.
Blodprøver kan være av stor betydning ved noen former for hjernesvulst. Spesielt for å se på hormonnivå i blodet og ved enkelte svulsttyper kan enkelte tumormarkører være av interesse.
MR (magnetisk resonans) er særlig velegnet i diagnostikk av hjernesvulster fordi de gir detaljerte bilder av hjernestrukturene. Ved noen tilfeller blir det gitt kontrastvæske i forbindelse med undersøkelsen, noe som kan gi enda tydeligere bilde av svulsten.
Hos noen er det nødvendig med spesial-MR, særlig som planlegging før operasjon (funksjonell MR, traktografi).
CT (computer tomografi) kan brukes, men gir mindre nøyaktig informasjon enn MR.
PET (positron-emisjon-tomografi) kan brukes. Etter strålebehandling mot svulster i hjernen, kan det være vanskelig å se forskjell på forandringer som normalt følger med behandlingen (for eksempel arrvev) eller om det er en oppblussing av den opprinnelige svulsten. PET kan i en del tilfeller bedre skille mellom dette.
Celleprøver og vevsprøver Vevsprøve (biopsi) av svulsten er svært nyttig. Hvis hele eller deler av svulsten kan fjernes, får man en vevsprøve samtidig. Hvis svulsten ligger vanskelig til for en vanlig operasjon, vurderes det ofte å ta en vevsprøve i stedet. Dette gjøres også som en operasjon, men er et mindre inngrep. Vevsprøven gir sikker svulstdiagnose og er av betydning for videre kreftbehandling, hvis det er aktuelt.
Ulike typer hjernesvulster
Både godartede og ondartede svulster i hjernen kan være alvorlige og vanskelige å behandle. Årsaken er at en godartet svulst kan sitte på et sted som er vanskelig å operere, den kan ha vokst inn i normalt vev og den kan komme tilbake igjen. Skader på grunn av en godartede svulster, eller operasjonen, kan være like alvorlige som ved ondartede svulster.
Det finnes mange typer hjernesvulster med forskjellig klassifisering og stadieinndeling. Disse svulstene – som utgår fra hjernen, hjernehinner, hypofysen eller hjernenerver – sprer seg nesten aldri til andre organer.
- Glioblastom: Ondartet svulst med opphav i støttevevet i selve hjernen. Svulsten vokser raskt og kan bare delvis fjernes med kirurgi, fordi svulstvevet vokser inn i hjernevevet rundt svulsten.
- Meningeom: Svulst som utgår fra hjerne- eller ryggmargshinne. Svulsten vokser langsomt og er oftest godartet.
- Astrocytom: Hjernesvulst som utgår fra astrocytter, som er nervesystemets støttevev. Astrocytomene kan være både lavgradige (lite aggressive) og høygradige (aggressive). Glioblastom er den mest aggressive og vanligste form for astrocytom.
- Hypofyseadenom: Godartet hjernesvulst som utgår fra hypofysen. Svulstene produserer ofte hormoner. Pasienter med hypofysesvulster får derfor ofte symptomer på økt hormonutskillelse.
- Vestibularisscwannom (kalles også acusticusnevrinom): Godartet svulst som utgår fra balansenerven. Symptomer kan være hørselsnedsettelse, øresus og balanseforstyrrelser.
- Spredningssvulster (metastaser): Kreft som oppstår i et annet organ og sprer seg til hjernen.
Møte med legen
Det er lurt å forberede seg til møtet med legen.
- Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
- Skriv ned på forhånd det du lurer på.
- Ta med deg noen – det kan være lett å glemme det som blir sagt.
- Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
- Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.
Pakkeforløp for kreft
Pakkeforløpet for hjernekreft (helsedirektoratet.no) har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid. For noen vil nødvendig utredning og spesialundersøkelser ta lenger tid. Dette vurderes fra pasient til pasient.
Psykiske reaksjoner
Livet endrer seg når kreft blir en del av det. Mange opplever uvisshet og bekymring. Vi har samlet noen råd og forslag til teknikker som kanskje kan hjelpe.
Å være pårørende er utfordrende, og det er mange måter å reagere på. Her er noen råd spesielt til pårørende.
Hjelp, støtte og møteplasser
Kreftkoordinator i kommunen har oversikt over tilbud i nærheten og kan hjelpe til med å tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende.
Kreftforeningen har en rekke tilbud som kan være til hjelp, blant annet gratis rådgivning og rettshjelp, mulighet for økonomisk støtte samt møteplasser, arrangementer og kurs.
Vi jobber også for at flere som kan og vil skal få mulighet til å stå i arbeid, både under og etter kreft. Se rådene våre om arbeid, utdanning og kreft.
Behandling
Hvilken behandling som velges bestemmes blant annet av svulsttype, hissighet, beliggenhet og størrelse samt pasientens alder og allmenntilstand. Kirurgi, strålebehandling og cellegift er det vanlige behandlingsformene.
Kirurgi
Kirurgi vil i stor grad ta sikte på å fjerne hele svulsten. Dette er ikke alltid mulig, og da, forsøker man å fjerne så mye som mulig. Målet er å fjerne nok svulstvev uten at viktige funksjoner går tapt.
Ved en del svulsttyper er pasientens prognose avhengig av en så god svulstfjerning som mulig. I slike tilfeller gjøres derfor ny MR-undersøkelse umiddelbart etter operasjonen, for å vurdere om hele svulsten er fjernet og for å vurdere om det er behov for ny operasjon.
Ulike operasjonsmetoder
- Fjerning av hjernesvulst gjennom hodeskallen
- Fjerning av hypofysesvulst gjennom nesen
- Fjerning av svulst via endoskop (Endoskopi er en metode der man fører et rør forsynt med elektrisk lys og speilanordning (endoskop) inn der svulsten er.)
Strålebehandling
Strålebehandling kan gis med mål om å helbrede pasienten (medulloblastom, germinom og lymfomer). I andre tilfeller er målsetningen å få sykdomskontroll så lenge som mulig.
I tilfeller der kirurgisk behandling er umulig på grunn av svulstens beliggenhet, og der kirurgi er forbundet med uakseptabel høy risiko for funksjonsskader, kan strålebehandling erstatte kirurgi. Dette gjelder særlig små svulster (under 3 cm i diameter) med begrenset innvekst i omgivende vev. I slike tilfeller kan stereotaktisk stråleteknikk («strålekniv»/gammaknivsbehandling)») benyttes for å gi nøyaktig bestråling mot et begrenset område.
Behandlingsområde, antall behandlinger, totaldose og dose per behandling tilpasses hver enkelt pasient ut fra alder, svulsttype, hvor svulsten befinner seg og normalvevets toleranse for stråling.
Cellegift
Blodkarene i hjernen er anatomisk innrettet slik at at en rekke stoffer ikke kan passere direkte fra blodet over i hjerne-ryggmargsvæsken. Dette kaller vi blod-hjernebarrieren, og det gjør at de fleste cellegifter ikke når frem til normalt hjernevev.
I svulstvev er denne barrieren ofte skadet, og slike svulster kan dermed i varierende grad være følsomme for cellegift. Dette gjelder også ved spredningssvulster til hjernen fra andre organer. Ved lymfomer og germinomer har cellegiftbehandling en sentral plass i behandlingen.Cellegift kan gis både intravenøst (rett i blodåren) og i tablettform til behandling av hjernesvulst.
Viktig å vite om sepsis (blodforgiftning)
Kreftpasienter kan være utsatt for å utvikle sepsis, særlig ved cellegiftbehandling. Sepsis er en alvorlig infeksjon som kan gjøre pasienter svært syke. Det er derfor viktig å kjenne symptomene og vite hva man skal gjøre ved mistanke om sepsis.
Medikamentell behandling
Strålebehandling og operasjon kan gi hevelse (ødem) i hjernen. Steroider (Glukokortikoider) er medikamenter som reduserer hevelse i hjernen.
Medikamenter mot epilepsi er aktuelt der man har hatt ett eller flere epileptiske anfall.
Kliniske studier
Kliniske studier, eller utprøvende behandling, er studier som utføres på mennesker for å undersøke virkningen av nye medisiner og behandlingsmetoder.
Etter behandling
Oppfølging etter avsluttet behandling blir tilpasset den enkelte. Legen med ansvar for din behandling på sykehuset, skisserer et opplegg for oppfølging og kontroller i etterkant. Det er viktig å avklare hvor ofte du skal til kontroll, hva kontrollen innebærer og hvor kontrollen skal gjøres.
Rehabilitering
Rehabilitering skal gi pasienten mulighet til å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig – og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen. Det vil variere hva slags rehabilitering den enkelte trenger. Rehabiliteringsbehovet kan også endre seg etter hvor i sykdomsforløpet man er. Spør legen eller sykepleieren om råd.
Individuell plan
Ved behov for langvarige og koordinerte helse- og/eller sosiale tjenester, har man rett til å få utarbeidet en individuell plan. Planen skal inneholde en oversikt over mål, ressurser og behov for tjenester, og du har rett til å delta i prosessen med å lage planen. Helsepersonell i kommunen skal hjelpe til med å lage en slik plan
Senskader
Flere opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne, energinivå og seksualfunksjon kan bli redusert, og noen får senskader. De fleste vil ikke få alvorlige senskader, men mange vil oppleve noen plager.
Epilepsi
Epilepsi er en samlebetegnelse anfall som skyldes at svulsten, eller svulstbehandlingen, forstyrrer hjernens normale elektriske aktivitet. Epileptiske anfall kan arte seg på mange ulike måter. Du kan lese mer på epilepsi.no.
Kognitiv svikt
Svulsten og behandlingen for hjernesvulst kan føre til kognitive vansker. Kognitive vansker er en samlebetegnelse på vansker i en rekke mentale funksjoner vi bruker hver eneste dag. Blant dem er forskjellige typer hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon, planlegging og språkfunksjon. Selv en mild svikt i disse funksjonene kan få alvorlige konsekvenser. Noen ganger er dette forbigående, andre ganger er det skader som fører til varige endringer.
Å være pårørende til en med hjernesvulst kan derfor være ekstra utfordrende. Det er viktig at pårørende ber om den hjelp og avlastning de trenger.
Forebygging og risiko
Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft.
Ioniserende stråling (fhi.no) (stråling fra verdensrommet, radioaktive bergarter eller stråling i yrkesmessig sammenheng) er en av få kjente miljøfaktorer som er forbundet med utvikling av hjernesvulster. Det er derfor lite den enkelte kan gjøre for å minske risikoen for hjernesvulst. Men noen få faktorer kan påvirke risikoen.
Faktorer som kan gi økt risiko
- Røntgenstråling, radioterapi, CT-skanning og annen stråling fra radioaktive stoffer. Det gjelder spesielt de som har hatt behandlinger og skanninger for barndomskreft. Røntgenbilder og CT-skanninger er svært viktige for å diagnostisere sykdom, slik at du får riktig behandling. Leger og tannleger holder medisinsk stråling så lav som mulig.
- Annen kreftsykdom og tidligere behandling for kreft
- Enkelte sykdommer som kan gi redusert immunforsvar, blant annet hiv og aids.
Generelle råd:
- Ved mye bruk av mobiltelefon er et enkelt føre-var-tips å bruke håndfriutstyr. Elektromagnetisk stråling fra mobiltelefon, trådløse nett og høyspentanlegg har vært diskutert som mulige risikofaktor for hjernesvulst, men det er ikke vist noen sikker sammenheng.
Arv
I noen tilfeller foreligger det en arvelig disposisjon for å få hjernesvulst, men det er heller unntaket enn regelen.
Utbredelse og overlevelse
I 2023 fikk 1026 mennesker kreft i hjernen/sentralnervesystemet i Norge, 487 menn og 539 kvinner.
Hjernesvulster hos voksne deles inn i godartede og ondartede (kreft). Om svulsten er godartet eller ondartet har stor betydning for prognosen.
Fem år etter at pasienten har fått diagnosen er det totalt 57 prosent av mennene og 75,6 prosent av kvinnene som fortsatt lever.
Når svulsten er godartet er det 95,7 prosent av mennene og 97,7 prosent av kvinnene som fortsatt lever etter fem år.
Når svulsten er ondartet (kreft) er det 27,5 prosent av mennene og 30,7 prosent av kvinnene som fortsatt lever etter fem år.
Årsaken til at både godartede og ondartede svulster registreres i Kreftregisteret er at disse svulstene har en del felles trekk.
Krefttallene er hentet fra Kreftregisteret, som samler inn data og utarbeider statistikk om kreftforekomsten i Norge. Kreftregisterets tall for 2023 kan du lese om i denne rapporten (kreftregisteret.no)
Snakk med oss
Vi er her for å hjelpe deg med alle spørsmål om kreft. Rådgivningstjenesten er gratis, og du kan være anonym.