I fjor løp Stine Benjaminsen for å støtte sin kreftsyke far. I år må hun og resten av Fjordgård løpeklubb delta på stafetten til minne om han.
Stine Benjaminsen (34) ble født da Rune Benjaminsen var 20 år. Han har vært en trygg havn hele hennes liv, frem til han døde av kreft i vår.
– Han var en person som så menneskene rundt seg. Han var svært aktiv, elsket å springe på mølla og i fjellet. Han jobbet i brannvesenet, og var en dyktig og kunnskapsrik brannmann og redningsdykker.
Slik beskriver Stine sin pappa Rune. Hun forteller at han kjente folk overalt.
– Folk kom alltid til han, enten de var i livskrise eller om det var motoren som trengte en ny pakning.
I begravelsen sa presten det så fint: «En av de beste har gått av vakt».
En aktiv mann
Rune hadde fem barn, og Stine forteller at faren har jobbet både på verksted og på fiskebåt, men at det var brannmann som var det yrket han elsket høyest og som han hadde frem til han døde. Brannmenn er blant de yrkesgruppene som er mest utsatt for kreft.
– Det er vanskelig å vite om det var jobben som ga han kreft, men det er nærliggende å tro det. Han røykte ikke, drakk sjeldent og løp ofte ti mil i uka. Han var superaktiv og kjempesterk. Han levde et sunt liv, og alle fikk bakoversveis over at pappa fikk kreft, forteller Stine.
Kun kort tid før han fikk påvist kreft, gjennomførte han de fysiske kravene til brannmenn. Og det til tross for at han uvitende hadde flere blodpropper i lungene.
– Kreften startet i gallegangene og spredte seg til leveren, forteller datteren.
Han ble først bedre etter cellegiftkurene, og svulstene krympet. Da fikk de håp. Kanskje kunne han leve noen år med kreften?
– Han var i så god form at hele storfamilien dro til Kreta i august i fjor, forteller Stine.
Men så ut på høsten begynte svulstene å vokse og spre seg. Siden han var ung og sterk, fikk han tilbud om en annen type cellegift.
– Pappa ville så inderlig leve, så han følte at han måtte si ja og prøve. Men den cellegifta brøt han ned, og han ble dårligere. De siste månedene ble kjempetunge.
– I begravelsen ba vi om penger til Brannmenn mot kreft, istedenfor blomster. Da kom det inn 150.000 kroner, forteller Stine rørt.
Laget egen stafett
Et søskenbarn foreslo i fjor at de burde laget et lag for Rune på Stafett for livet i Tromsø. Den ideen likte Stine godt, og hun kalte laget for «Fjordgård løpeklubb» for Rune.
– Det er fordi han flyttet til Fjordgård på Senja som ung og fant sitt hjem der. Han elsket fjellene, folkene og livet i den lille bygda. Det er også der har han har lagt ned mange av milene han har løpt opp gjennom årene.
Folk i bygda Fjordgård var glad i Rune, og han var engasjert i alt mulig der ute. Det var mange i Fjordgård som ikke hadde mulighet til å dra til Tromsø for å delta i stafetten. Da tok Stine og flere friheten med å lage en egen Stafett for livet helgen før arrangementet i Tromsø kun for Rune.
Alle i bygda var med. Det ble laget banner. Folk bakte. Det ble laget tale. Alt var en overraskelse for Rune.
– Kjæresten sa til pappa at nå skulle de på butikken, og da sto hele bygda der som en overraskelse for han. Alle gikk sammen, med rullator, barnevogner og sykler. Han ble så overrasket og glad, forteller Stine rørt.
På Stafetten i Tromsø deltok også mange brannfolk for Rune – og totalt gikk Fjordgård løpeklubb 1.400 runder. Noe som tilsvarer 54 mil.
Dro til Svalbard for å si ha det
Rune var i såpass god form da Stafett for livet ble arrangert i fjor, at han og kjæresten dro til Svalbard for å si ha det til kollegaer og venner der. For han jobbet i brannvesenet på Svalbard de siste årene av yrkeslivet, og da han ble sendt til fastlandet for undersøkelser på UNN visste han ikke at han aldri skulle å komme tilbake på jobb.
– Men vi sendte bilder og video av stafetten, og han var kjempestolt, forteller Stine.
– Det er fra pappa jeg har lært at man aldri må gi seg. Vi kan godt snuble, men vi blir aldri liggende nede.
Skal hedre han i år
I år blir Stafett for livet annerledes. I år løper de for å minnes Rune.
– Jeg vet mange har lyst å springe i år. Det blir en fin måte å samles på. Det blir fint å gjøre sammen det pappa likte aller best, å løpe.
Selv er Stine glad i å springe.
– Jeg tok opp løpingen igjen etter at pappa ble syk. Jeg og pappa har hatt mange mange treningsøkter og timer i fjellet sammen. Det var en greie vi hadde. Jeg tenker på pappa hver eneste gang jeg løper. I år skal jeg løpe stafetten for å hedre og minnes han.
Stine synes jobben Kreftforeningen gjør er veldig bra. For de som blir syk og de pårørende er det viktig å ha et støtteapparat rundt – og midlene som Kreftforeningen samler inn til forsking betyr mye.
– Det gjør det ekstra meningsfullt å delta på Kreftforeningens Stafett for livet. Det å kunne bidra på en mer aktiv måte føles bra ut.
En sterk opplevelse
For Stine var det en sterk opplevelse å løpe på natta i fjor.
– Det var aldri stopp, og det var veldig sterkt. Man samler så mye kjærlighet og styrke den helgen.
– Og som Kreftforeningen sier så bra, det er med på å vise at man «er på banen 24-7» for den som er syk.
– Som pårørende blir man veldig hjelpeløs. Men nå får en lov å bruke av tiden sin, løpe, samle inn penger og fysisk vise at man er der.
Etter at faren døde har Stine blitt mer bevisst på hvordan hun bruker tiden sin, og hvem hun bruker den på.
– For pappa var en vanlig middag med familien rundt langbordet i Fjordgård det aller fineste han kunne tenke seg. Det å være til stedet i øyeblikket med de man er glad i. Det var det som betydde noe. Det prøver jeg å ta med videre i livet.
Hun oppfordrer alle til å bli med. Uansett fysisk form. For selv om det heter stafett, så er det ingen konkurranse. Man går, sykler eller triller så mange runder man klarer. Og man trenger heller ikke å være ute på banen. Bestemoren hennes bakte boller og moren kom innom med varm kakao på natta.
– Du behøver heller ikke å kjenne eller ha kjent vedkommende godt for å være med. Flere av mine venner kjente ikke pappa, men kom innom for å støtte meg eller dele ut en klem. Det er en fin måte å bidra på, synes Stine.
Dette er Stafett for livet Tromsø
TID: 6. -7. september klokken 12-12
STED: Charlottenlund Tromsø
Kreftforeningens Stafett for livet er en hyllest til alle som er rammet av kreft. Her stiller familier, venner, foreninger, arbeidsplasser og andre opp med lag for å støtte eller minnes noen de bryr seg om.
Sammen skal deltakerne gå eller løpe i et helt døgn for å vise at det alltid bør være noen på banen for den som er syk.
Dette er ingen konkurranse, men arrangementet er på 24 timer for å vise at kreften aldri tar pause.
Lagene kan leie telt, som de har som et samlingssted i pausene. Det er også salg av mat og drikke i løpet av hele arrangementet.
Det hele starter med en åpningsseremoni med stor festivitas. Det blir musikk, taler og fighter-middag. Det bli underholdning på ettermiddagen.
Det bli en stemningsfull lysseremoni på kvelden.
Det er også et eget arrangement for barn og ungdom med ulike aktiviteter.
Bli med du også
Alle som vil kan delta. Enten å melde seg på et lag eller danne sitt eget.
Hvis du har eller har hatt kreft kan du her melde deg som fighter og bli med på middagen lørdag.
Vi trenger også flere frivillige. Bli med å bidra. Meld deg her
Marita er en av fighterne i Tromsø i år. For henne blir det spesielt å gå fighter-runden sammen med sin far
Les mer om våre stafetter
LES OGSÅ: Det er også Stafett for livet i Harstad. Der har blant annet alle Blålysetatene (brann, politi og ambulanse) et felles lag. Les mer om dem her
LES OGSÅ: Advokat Øystein Sagen er fighter på Stafett for livet i Harstad. Han gleder seg til å møte andre som er i samme situasjon. Les mer om hans historie her
LES OGSÅ: For å arrangere stafettene trenger vi mange frivillige. Ivar (76) er en av dem.
Stafett for livet
Dette er en hyllest til alle som er rammet av kreft
Familie, venner, skoler, foreninger, arbeidsplasser og andre danner lag for en person de vil støtte eller minnes
Sammen skal de gå eller løpe i et helt døgn for å vise at det alltid bør være noen på banen for den som er syk
Arrangementet er i 24 timer for å symbolisere at kreften aldri tar pause
På alle stafettene er det åpningsseremoni, fighterrunder, lysseremoni og avslutningsseremoni
Du går/løper så mange runder du vil og deltar så lenge du orker. Dette er ingen konkurranse
Fightere er personer som har eller har hatt kreft. De er hedersgjester på arrangementet
Det er gratis å delta
Frivillige er med på å gjennomføre og planlegge stafetten