Undervisningsopplegg om tobakk

Få ting er forsket så mye på som tobakk og helseskader. Likevel blir stadig nye generasjoner avhengig av nikotin. Og mens «alle» vet at røyking dreper, er det mindre kjent hvordan tobakk og nye nikotinprodukter påvirker miljøet.

TOBAKK

«Tobakksindustriens kyniske metoder og miljøavtrykk»

Undervisningsopplegget er gratis og passer best for 10. trinn, VG1 og VG2. Det består av en 10 minutters filmet presentasjon, samt oppgaver og aktiviteter hvor elevene kan reflektere, diskutere, lese, være kreative eller forske.

Opplegget kan brukes som én skoletime eller som et større prosjekt elevene jobber med over tid, alt etter hvilke oppgaver dere velger.

Elevene lærer om

  • at tobakksindustrien jobber på en kynisk måte for å tjene mest mulig penger
  • at tobakksproduksjon og bruk av tobakksprodukter, inkludert snus og nye nikotinprodukter, er skadelig for miljøet og for en bærekraftig utvikling

Se forelesningen

En filmet presentasjon på 10 minutter gir et overordnet innblikk i temaet. La elevene se denne før dere går i gang med oppgaver.

UNDERTEKST: Filmen er tekstet. Du kan vise filmen med undertekst ved å klikke på symbolet for teksting i videoavspilleren.

Elevoppgaver

Velg én eller flere av oppgavene. Du kan ta en titt på oppgavene under, og laste ned alle oppgavene samlet. Vi setter stor pris på at du setter av to minutter til å gi oss en tilbakemelding om undervisningsopplegget.

Tobakksindustrien er kynisk og vet hva de gjør i markedsføringen sin, til tross for forskning og kunnskap om hvor farlig produktene er.

Industrien tilpasser produktene til ulike målgrupper og tidligere kunne de gjøre dette med design på snus- og røykpakker. Nye regler om standardiserte røykpakker og snusbokser ble innført fra 1. juli 2017, men tobakksprodusentene fikk ett års frist på å innføre nøytral emballasje på tobakk- og snusprodukter. Etter 1. juli 2018 må sigaretter, rulletobakk og snus som selges i Norge ha standardisert innpakning. Bakgrunnen for å inkludere snus var den dramatiske økningen i snusbruk blant unge. Det overordnede formålet med tiltaket er å bidra til at barn og unge ikke begynner med røyk og snus.

Men fortsatt tilpasser de produktene sine ved å tilsette smaker som de mener unge liker, som mint og lakris. Snusposer kommer også i ulike størrelser og med ulike nivåer av styrke.

Diskuter og snakk sammen:

  1. Har du selv vurdert/brukt tobakk, i så fall; hvorfor/hvorfor ikke?
  2. Se filmen om nøytrale snus- og røykpakker på fristedet.no, og svar på disse spørsmålene: Hva handler filmen om? Er det andre produkter hvor design er med på å påvirke dine beslutninger?
  3. Hvem påvirker deg? Har du tenkt over om du blir påvirket uten å være klar over det? Diskuter i hvilken grad utvalgte grupper har påvirkningskraft eller ikke. Se rapporten Tobakk i sosiale medier, om hvordan påvirkere fronter tobakk i sine innlegg.
  4. Hvorfor er det viktig å være kritisk til industrien bak dette? Er det andre lignende industrier samfunnet bør være kritisk til, hvorfor/hvorfor ikke?

Sigaretter og snus inneholder nikotin, som er sterkt avhengighetsskapende. Nikotin skaper sterkere avhengighet enn stoffer som heroin og kokain.

Røyking er den viktigste enkeltstående risikofaktoren for kreft og hovedårsaken til lungekreft, den kreftformen som tar flest liv i Norge. 6000 mennesker dør på grunn av røyking hvert år i Norge. 95 000 krefttilfeller i Norge kunne vært unngått innen 2045 om ingen røykte. Få ting er farligere enn å røyke, men det betyr ikke at snusing er ufarlig.

Bruk av snus er langt mindre skadelig enn røyking, men er likevel forbundet med økt risiko for alvorlige helseskader. I tillegg til nikotin, som er sterkt avhengighetsskapende, inneholder snus kreftfremkallende stoffer.

  1. Hva kunne samfunnet gjort for at tobakk ikke skal være så populært blant folk?
  2. Kreftforeningen har en visjon om et tobakksfritt samfunn. Hva skal til for å få til det?
  3. Stadig færre røyker, mens flere snuser. Finn tall på hvor mange som røyker og snuser (daglig og av og til) i Norge på SSB sine nettsider. Hva tenker du om tallene? Er det noe som overrasker deg?

Drøft i grupper.

Kunnskap om snus og røyk er varierende. Test din kunnskap!

Tobakkskampanjer kan være effektive for å hindre at unge begynner med tobakk og kan i tillegg bidra til å øke motivasjonen til å slutte hos etablerte tobakksbrukere, ifølge Helsedirektoratet. En slik kampanje kan vise skremselsbilder eller fordelen ved å slutte/ikke begynne med tobakk.

Et eksempel på kampanje er Helsedirektoratets «Stopptober»-kampanje. Målet med Stopptober er å motivere dem som røyker og snuser til å gjøre et slutteforsøk i oktober og klare seg gjennom 28 dager.

Et annet eksempel er en kampanje mot snus Kreftforeningen hadde i 2013/2014. Den var rettet mot ungdom, og det var også et samarbeid mellom Kreftforeningen og Norges Ishockeyforbund.

Lag en kampanje rettet mot ungdom i alderen 13–18 år. Målet med kampanjen: Unge skal vite hvorfor de ikke bør begynne med røyk eller snus.

  • Hva kan budskapet være?
  • Hvem er målgruppen?
  • Hvordan påvirke?
  • Hvilken strategi vil dere bruke – snakke om helse, eller miljø? Bruke «skremmebilder» eller vise fordelene ved å ikke bruke tobakk?

Her kan man lese om snus og røyk på Kreftforeningens nettsider: Røyk, snus og kreft

Det finnes en rekke lover mot tobakksskader i Norge, de er samlet i
«Tobakksskadeloven».

Første versjon av tobakksskadeloven ble vedtatt i 1973 og omfattet blant annet forbud mot tobakksreklame, 16 års aldersgrense for kjøp av tobakk og påbud om merking av tobakksvarer med advarsel om helsefare. Senere har aldersgrensen blitt hevet til 18 år, røykeloven (røykeforbud i lokaler og transportmidler) har kommet og blitt utvidet flere ganger, vi har fått påbud om standardiserte tobakkspakker osv.

Kom opp med nye lovforslag:
Dersom du skulle laget forslag til nye lover mot tobakksskader, hvordan skulle de vært?
Beskriv også hvorfor de bør være slik.

Mange ser kanskje ikke på sigarettsneiper og snusposer som søppel når de kaster det fra seg i naturen eller på gata. Filteret på sigaretter er laget av bioplast som tar mange år, kanskje tiår, å bryte ned. Organisasjonen «Hold Norge rent» fant i en undersøkelse ut at over 60 prosent av det folk kastet fra seg ute på gatene i Oslo kommune var sigarettsneiper og snusposer.

Tenk gjennom følgende spørsmål:

  • Hvordan tror du dette bildet vil se ut om 5 år? Om 15 år?
  • Har du deltatt i en ryddeaksjon og lagt merke til sigarettsneiper eller brukte snusposer?
  • Kaster du, eller noen du kjenner, sneiper/snusposer på bakken i stedet for i søpla?
  • Hva kan man gjøre for å unngå at en så stor del av sneiper og snusposer havner på bakken, strender og liknende? Kom opp med en god idé som kan bidra til å løse dette problemet. Vær gjerne kreativ, men også litt realistisk.

Arranger en opprydningsaksjon på skolen din, eller med klassen. Det kan for eksempel være i skolegården, ved en strand eller et uteområde i nærheten.

Finn ut omtrent hvor mange prosent av søppelet dere plukker snusposer og sigarettsneiper utgjør. Er det over 50 prosent? Hva tenker dere om resultatet?

Hva synes du om opplegget?

Din mening kan gjøre oss bedre. Vi håper du vil bruke 2 minutter på å gi oss en tilbakemelding på undervisningsopplegget.

Mer om tobakk

Var dette nyttig?