Røyking er den viktigste risikofaktoren for kreft og hovedårsaken til lungekreft, den kreftformen som tar flest liv i Norge. Røyking er også den viktigste enkeltårsak til sykdom og tidlig død i Norge. Snusbruk øker også risikoen for kreft.
Årlig dør rundt 5000 personer i Norge på grunn av røyking. Røyking er årsak til cirka 80 prosent av all lungekreft. Lungekreft er den kreftformen som tar flest liv både blant menn og kvinner i Norge.
80 %
AV ALL LUNGEKREFT
skyldes røyking
I 2022 ble det registrert 1804 nye tilfeller av lungekreft blant menn og 1730 nye tilfeller blant kvinner. 1156 menn og 1046 kvinner døde av lungekreft (2021). Kilde: Kreftregisteret
5 års relativ overlevelse har økt blant begge kjønn, men er fortsatt lav. Det skyldes først og fremst at lungekreft ofte oppdages sent. Det er derfor viktig å satse på bedre metoder for tidlig oppdagelse, som for eksempel screening av høyrisikogrupper.
Basert på en grafikk laget av Cancer Research UK.
Slik kan du redusere risikoen for kreft
Det finnes en rekke farlige stoffer i tobakksrøyk, blant annet tjære, som inneholder størstedelen av de kreftfremkallende stoffene.
Ikke begynn å røyke eller snuse
Sigaretter og snus inneholder nikotin, som er sterkt avhengighetsskapende. Nikotin skaper sterkere avhengighet enn stoffer som heroin og kokain.
Det er nikotinen i tobakken som får deg til å bli avhengig, ikke tjæren. Men nikotin er også i seg selv et giftig stoff som får muskulaturen i blodåreveggen til å trekke seg sammen og blodtrykket til å stige. Det øker belastningen på hjertet og blodårene.
Abstinenssymptomene fra nikotin er engstelse, uro- og stressfølelse. Hovedforklaringen på at de som røyker opplever bedret humør og økt yteevne, er egentlig at de fjerner abstinenssymptomer.
Stump festrøyken også
Hvis du røyker og vil redusere risikoen for kreft, bør du slutte. Det å inhalere selv små mengder tobakksrøyk kan skade DNA, som igjen kan føre til kreft.
Å slutte å røyke er nyttig selv for de som allerede har fått kreft. Røykeslutt før kreftbehandling øker blant annet sjansen for god effekt av kirurgi, strålebehandling og cellegift.
Selv om mange lykkes i å slutte på egen hånd uten hjelpemidler, er en kombinasjon av røykesluttmedisiner og røykesluttveiledning «beste praksis». Du kan be om hjelp ved frisklivssentralen (helsenorge.no) i kommunen. Fastlegen og annet helsepersonell kan også hjelpe deg med å bli røykfri (eller snusfri).
Slutta.no er et nettsted for deg som vil bli uavhengig av røyk og snus. Her finner du blant annet sluttetips, informasjon om bruk av legemidler, og flere gratis hjelpeverktøy som du kan bruke så mye du vil.
Appen Slutta (tilgjengelig i App Store og Google Play) er gratis å laste ned. Den sender deg motivasjonsmeldinger og regner fortløpende ut hva du sparer på å holde deg snus- og røykfri.
På Facebook-siden Slutta kan du dele dine erfaringer med å slutte eller få tips av andre som har klart å slutte.
28-dagers røykesluttkalender (pdf) sender deg daglig en e-post med lenke til dagens luke i motivasjonskalenderen.
Passiv røyking
Å røyke passivt vil si å puste inn luft som er forurenset med tobakksrøyk. I Norge dør flere hundre personer hvert år av sykdom som skyldes passiv røyking, og fortsatt utsettes anslagsvis 100 000 barn under 14 år for passiv røyking daglig.
Når du utsettes for røyk fra andre (passiv røyking), får du i deg de samme helseskadelige stoffene som de som røyker. De skadelige stoffene blir værende i omgivelsene, for eksempel hjemme eller i bilen, lenge etterpå.
Å puste inn luft med tobakksrøyk utgjør en helserisiko for voksne med kroniske lungesykdommer (inkludert astma og KOLS). Ved lengre eksponering kan også passiv røyking gi lungekreft.
Passiv røyking øker risikoen for hjertesykdom med 25-30 prosent. Større doser gir økt risiko, men selv små mengder passiv røyking kan forårsake hjerte- og karsykdom og utløse for eksempel hjerteinfarkt.
Røyking i svangerskapet
Røyking i svangerskapet øker risikoen for krybbedød, spontanabort, dødfødsel, for tidlig fødsel, redusert fødselsvekt og risikoen for at barnet utvikler astma.
Barn som puster i røykfylt luft er oftere syke
En rekke helseskader hos barn kan ha sammenheng med passiv røyking: krybbedød, infeksjoner i nedre luftveier, ørebetennelse, hoste, slimdannelse og piping i brystet, astma og nedsatt lungefunksjon gjennom barndommen. Passiv røyking resulterer i mange legebesøk og sykehusinnleggelser.
Vannpiperøyking kan forårsake lungekreft, hjertesykdom og andre sykdommer. Produksjon, innførsel og omsetning av vannpipetobakk er forbudt i Norge.
Røyking med vannpipe (fhi.no) blir ofte oppfattet som mindre skadelig enn vanlig røyking, men er sannsynligvis minst like helseskadelig som sigarettrøyking.
Forskning i Danmark har vist at røyking med vannpipe kan være en inngangsport for ungdom til vanlig tobakksrøyking.
Røyking sammen med andre stoffer
Røyking i kombinasjon med andre kreftfremkallende stoffer forsterker kreftrisikoen betydelig.
Personer som har vært utsatt for helseskadelige stoffer som for eksempel nikkel eller asbest i arbeidslivet, er mer utsatt for å få kreft hvis de i tillegg røyker. Asbestpåvirkning på jobben gir femdoblet lungekreftrisiko. For en som røyker vil risikoen være tidoblet.
Røyking og radon
Det er anslått at radon medvirker til at rundt 370 nordmenn får lungekreft hvert år. De fleste av disse tilfellene skyldes en kombinasjon av dagligrøyking og radoneksponering over tid.
Hva betyr røyking for korona og luftveisinfeksjoner?
Røyking svekker immunforsvaret mot en virusinfeksjon, og øker derfor risiko for luftveisinfeksjoner, influensa, og sannsynligvis også for covid-19.
Røyking er en veletablert risikofaktor for hjertesykdom og KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom), sykdommer som gir risiko for mer alvorlig sykdom hvis man skulle få covid-19.
Å slutte å røyke er noe av det viktigste man kan gjøre for å redusere risiko for sykdom og styrke helsen generelt, og det er spesielt viktig under en pandemi. Dette gjelder også under koronapandemien.
Få ting er farligere enn å røyke, men snus er også helseskadelig. I tillegg til nikotin, som er sterkt avhengighetsskapende, inneholder snus kreftfremkallende stoffer. Mest kjent er stoffene som kalles tobakksspesifikke nitrosaminer.
Den nye studien bekrefter det man tidligere har vist i rapporten Helserisiko ved snusbruk (Folkehelseinstituttet, 2019), at snus øker risikoen for kreft i spiserøret og bukspyttkjertelen, kreft i magesekken og endetarmen. Dessuten at bruk av snus øker dødeligheten etter en kreftdiagnose (alle typer kreft samlet).
Når du snuser, vil nikotinen stresse hjertet og blodkarene. Blodårene trekker seg sammen så hjertet må jobbe hardere og både puls og blodtrykk stiger.
Snusbruk kan gi økt risiko for å dø etter hjerteinfarkt eller hjerneslag. Snusbruk kan også gi uopprettelige slimhinneforandringer med blottede tannhalser. Hvis bruken overstiger fem bokser i uken, øker også risikoen for diabetes type 2.
Snusing under graviditet
Nikotin er svært skadelig for fosteret, som får i seg like mye nikotin når moren snuser som når hun røyker. Snusing i svangerskapet kan øke risikoen for svangerskapsforgiftning, redusert fødselsvekt, for tidlig fødsel, plutselig fosterdød og dødfødsel.
Det kan i tillegg øke risikoen for:
forstyrrelse av hjerterytmens regulering hos barn
leppe-kjeve-gane-spalte
åndedrettsnød hos nyfødte, som trolig kan føre til plutselig spedbarnsdød.
Det aller meste er mindre farlig enn røyk. Men også snus er helseskadelig og avhengighetsskapende, og øker risikoen for alvorlige sykdommer, inkludert kreft. Det beste er å ikke bruke noen tobakksprodukter.
Den største økningen i snusbruk ser vi blant de unge, aldersgruppen fra 16-34, både blant kvinner og menn. Mange av disse har aldri røykt, men gått rett på snus.
Det finnes røykere som har byttet ut røyken med snus, mens mange røykere bruker både røyk og snus. Enkelte studier har vist at snus kan bidra til røykeslutt, men det anbefaler vi ikke. Snus er svært avhengighetsskapende og øker risikoen for flere sykdommer. En norsk studie viste dessuten at snus ikke er til hjelp i røykeslutt. Det er derimot godt dokumentert at den mest effektive metoden for røykeslutt er å bruke legemidler sammen med profesjonell veiledning. Da kan sjansene for å lykkes mangedobles.
Det er forsket lite på helseskader av snusbruk sammenliknet med forskningen på røyking. Det henger blant annet sammen med at det er så få i verden som bruker snus sammenliknet med de som røyker. De fleste studiene fra snus er fra Sverige. Det var først på 2000-tallet at snusbruk ble utbredt blant unge i Norge og Sverige. Derfor vet vi fortsatt mindre om helseskadene ved snusbruk som ved røyking.
Norge er det landet med høyest andel i hele verden av kvinner som snuser. Men selv etter så mange år med stadig økning i snusbruk, har vi fortsatt ingen studier som kan si noe om kvinners snusbruk og kreftrisiko. Vi kan fortsatt ikke si noe om kreft og dødelighet blant kvinner. Det vi vet er at snusbruk i svangerskapet kan øke risikoen for svangerskapsforgiftning, redusert fødselsvekt, for tidlig fødsel, plutselig fosterdød og dødfødsel.
E-sigaretter
E-sigaretter defineres som tobakkssurrogat i den norske tobakksskadeloven (lovdata.no), og er blant annet forbudt å markedsføre. På steder hvor det er forbud mot røyking, er det heller ikke lov å bruke e-sigaretter. Det er kun e-sigaretter og e-væske uten nikotin som er lov å selge i Norge i dag. Les mer om e-sigaretter på helsenorge.no.
E-sigaretter inneholder et batteri, en batteridrevet fordampningsenhet og en ampulle med væske. Ved innånding aktiveres fordampningsenheten og e-sigarettvæsken varmes opp. Det dannes så damp (aerosol) fra væsken, som deretter pustes inn. Helsekonsekvenser av langtidsbruk er ikke kjent.
Foster, barn og ungdom anses som særlig følsomme for nikotin, og nikotin bør unngås i forbindelse med svangerskap og amming. E-sigaretter med nikotin ser også ut til å øke risikoen for skadelige effekter på hjerte- og karsystemet hos personer med kjent eller ukjent hjerte- og karsykdom.
Det er viktig å jobbe for å at unge og andre som ikke bruker tobakk unngår å bli nikotinavhengige. Røykere som ikke klarer å slutte å røyke på andre måter, og som erstatter tobakksrøyken helt med e-sigaretter, vil høyst sannsynlig minske risikoen for kreft.
Ideelt sett bør e-sigaretter kun brukes i en overgangsfase i forbindelse med røykeslutt, etter som helserisikoen ved langtidsbruk ikke er kjent.
En forsterket innsats på mange nivåer er nødvendig for å redusere tobakksbruken ytterligere. Det er fortsatt store sosiale forskjeller i tobakksbruk. Halvparten av dem som røyker over lengre tid, dør av røykerelaterte sykdommer som kreft, hjerte- og karsykdommer (helsenorge.no) og lungesykdommer (helsenorge.no), som blant annet KOLS.
Tiltak som gjør det lettere å velge sunt er å gjøre tobakk mindre tilgjengelig i samfunnet, kombinert med økt støtte til røykeslutt.
Høye priser på tobakk er et av de mest effektive tiltakene for å forebygge tobakksbruk blant unge. Tobakksfri taxfreehandel og lavere kvoter for grensehandel vil støtte oppunder et slikt tiltak og være bra både for folkehelsen og norske arbeidsplasser.
Røykfrie uteområder er et annet viktig tiltak som vil bidra til at færre unge starter å røyke og til at vi får en røykfri generasjon. Kreftforeningen jobber for røykfrie uteområder hvor barn og unge ferdes – som lekeplasser, idrettsarenaer, friluftsområder, badestrender, uteserveringer, holdeplasser og festivalområder. Sverige innførte røykfrie uteområder i 2019, noe som raskt ble populært i befolkningen.
Tobakksindustriens markedsføring på sosiale medier er avansert. Den retter seg spesielt mot unge og går ofte «under radaren» på voksne. Det må bevilges ressurser til kartlegging og overvåkning, slik at forbudet mot markedsføring kan håndheves.
01: 7 av 10 er enig i at uteserveringer burde være røykefrie02: 8 av 10 ønsker seg flere røykefrie uteområder03: 7 av 10 vil ha røykefrie festivaler & konserter04: 8 av 10 vil at kollektivholdeplasser skal være røykefrie
Bildegalleri (8)
