Som tiåringer flest har Vardesenteret og Pusterommet på St. Olavs hospital vært gjennom en enorm utvikling i løpet av sine ti første leveår. Og også denne tiåringen er opptatt av å være mest mulig digital.
– Vi har blitt mye mer enn et fysisk mestringssenter. Vi har hatt over 75 000 besøkende disse ti årene, forteller senterkoordinator på Vardesenteret Laila Grøthe stolt.
– Det har vi greit med å alltid ha fokus på et bredt og godt faglig tilbud. Slik har vi skapt en god møteplass. Men vi har også fått mange digitale tilbud som gjør at vi når enda flere enn de som går over dørstokken vår.
Digitale samtaler og tilbud
Som mange andre ble det et før og etter koronapandemien, også for Vardesenteret og Pusterommet.
– Koronapandemien satte fortgang i planene våre om å gjøre flere av tilbudene våre digitale, forteller Grøthe.
Smittevern og pålagt isolasjon gjorde at mange kreftpasienter ikke ville eller kunne oppsøke viktige mestringsarenaer som Pusterommet og Vardesenteret. Bekymringene for egen kreft var en ting, men bekymringer for å bli smittet av korona, gjorde belastningen og behovet for å snakke med helsepersonell og likepersoner ble enda større.
– Det var viktig å vise at vi var tilgjengelig og behjelpelig. Vi kunne trygge og gi råd, selv om vi ikke kunne møtes fysisk, forklarer Grøthe.
Under pandemien fikk besøkende mulighet til få digitale oppfølgingssamtaler med klinisk ernæringsfysiolog, fysioterapeut, likepersoner og helsepersonell fra senteret. Flere temamøter og foredrag ble også streamet.
Utvidet målgruppe
Digitaliseringen har vært en viktig del av utviklingen av hele senteret. Digitaliseringen har gjort mestringstilbudene mer tilgjengelig, også nå i årene etter nedstenging og pandemitid.
– Vi vet at det er mange som bor langt unna Trondheim, som har hatt lyst og behov til å benytte seg av tilbudene våre. Men reisevei og helseutfordringer har gjort det vanskelig, sier Grøthe. – Nå er har de muligheten til å få veiledning og foredrag rett hjem i stua og godstolen.
I tillegg har senteret fått et digitalt bookingsystem. Påmelding til treningstilbud og andre aktiviteter og kurs gjøres av besøkende selv, på en egen nettside. Dette har frigjort mye ressurser og gitt de ansatte et bedre overblikk i hverdagen.
Samarbeid i utvikling
Siden 2013 er det over 75 000 kreftrammede, pårørende, etterlatte og helsepersonell som har besøkt Vardesenteret og Pusterommet. Besøkstallet har steget jevnt og trutt siden åpningen, og har de siste årene ligget på rundt 9 000 årlig, sett bort ifra pandemiårene.
Senteret er etablert som en god møteplass, men det er også et sted for faglig påfyll og mestring. Samlokaliseringen av Vardesenteret og Pusterommet har gitt en synergieffekt til begge parter som har vært utelukkende positiv.
Samarbeidet mellom Kreftforeningen, Aktiv mot kreft og St. Olavs hospital vært godt og utfyllende. På disse ti årene har partene fokus et bredt og variert mestrings- og rehabiliteringstilbud. Og samtidig har de mestret å utvikle tilbudet etter nye behov som dukker opp.
Bedre samhandling
Helt konkret vises denne utviklingen gjennom at Pusterommet har økt fra én til to fysioterapeuter den siste fem års perioden. Dette gjør at tilbudet på Pusterommet klarer å nå ut til enda flere og det er mulig å gi tettere oppfølging av hver enkelt.
– Fra 2021, må pasienter nå få henvisning fra lege før de kommer til oss. Det gjør at vi en mer synlig del av pasientforløpet. Vi dokumenterer i pasientens journal. Med innføring av Helseplattformen, har også pasientene tilgang til disse notatene. Da får de selv følge med på «referat» og kommende avtaler, forklarer ansvarlig fysioterapeut Kristine H. Haugen.
– Slik når vi en større region, en bredere målgruppe og har utvidere muligheter for oppfølging.
Et mangfold av besøkende
– Vi opplever at mange som kommer for å benytte seg av treningstilbudet på Pusterommet, gjerne kommer litt før treningen for å kunne sitte ned på Vardesenteret å slå av en prat. I tillegg sitter de gjerne ned med en kopp kaffe og vaffel etter trening også, forteller Haugen.
Selv om alle de besøkende har en krefterfaring, brukes senteret svært ulikt. Mens noen kun deltar på et kurs. Er det andre som er innom flere ganger i uka for å slå av en prat og lese avisen med en kopp kaffe. Andre begynner å trene på Pusterommet, og bruker etter hvert Vardesenteret på jevnlig basis. Pårørende er innom for å slappe av, under lengre sykehusopphold, eller mens behandling av partner pågår. Eller så er noen forsiktig innom med en «unnskyldning»; jeg venter bare på bussen. Det er også etablert flere samtalegrupper for etterlatte og pårørende på senteret.
Forskningsprosjekt
Vardesenteret og Pusterommet er en arena som er godt egnet for rekruttering til forskning og fagutvikling. Flere forskningsprosjekter regionalt og nasjonalt har hentet forsøkspersoner herfra, innen ulike områder av kreftbehandling og -omsorg. Også egeninitierte prosjekter fra St. Olavs hospital bruker senteret som forskningslaboratorium. Et eksempel er FAKT-studien, en treningsstudie som gjennomføres på flere sykehus i Norge, og som i Trondheim rekrutterer pasienter fra Pusterommet.
Vardesenteret sammen med rådgiver i Kreftforeningen fikk også midler fra Stiftelsen Dam til et prosjekt for å komme tettere i dialog med fremmedspråklige. Prosjektet har gitt god innsikt for hvordan informasjonen bør tilpasses målgruppen.
Ikke uten frivillige
– Vi som senter har blitt stadig bedre kjent disse ti årene. Det har gjort at vi har fått en posisjon og en sentral stemme inn i kreftomsorgen her i byen. Vi får stadig tettere kontakt med samarbeidspartnere, kommunen og sykehuset for å utvikle tilbudene våre, forteller senterkoordinator Grøthe. – Vi et tverrfagligteam her på senter som jobber strukturert og spisset. Særlig med markedsføring og på innsatsområdene våre. Vi er til stede på Facebook og har gode nettsider, som gjør at vi er lett å finne for alle besøkende. Vi er fast inne på avdelingsmøter på sykehuset og nyansattdag for å nå helsepersonell, som er viktige veivisere til oss.
– Det jeg er mest stolt over er at vi har en stor gruppe frivillige som tar et stort ansvar for å være vertskap og bidra til drift av senteret. Uten dem hadde vi ikke klart å ha åpent hver dag i så mange timer. Det har vært en bevisst og viktig satsing. Vi er så stolte av å ha et så veldrevet og godt frivillig vertskap på senteret vårt, avslutter Grøthe.
