210 millioner til kreftforskning – gir nytt håp til fremtidens pasienter

For som generalsekretæren understreker: Hver eneste krone kommer fra Kreftforeningens givere. De er samlet inn gjennom medlemskontingenter, aksjoner, testamenter og rause gaver fra privatpersoner og næringsliv.

Totalt mottok Kreftforeningen 141 søknader som ble vurdert av uavhengige internasjonale eksperter. 27 toppforskere nådde gjennom det syltrange nåløyet og mottar opptil 8 millioner kroner hver.

– Prosjektene som får støtte, holder skyhøy kvalitet. Ikke minst med tanke på at Norge bare har 5,5 millioner innbyggere, fastslår ekspertene.

Immunterapi dominerer

Carina Strell er en av hele åtte forskere fra Bergen som nådde opp i tildelingen.

For to år siden fikk hun 2 millioner kroner fra Kreftforenigens pionerprosjekter, satsingen på spenstige, potensielt revolusjonerende ideer. Da ønsket hun å utvikle et verktøy for å kartlegge hvordan kreftceller reagerer på immunterapi.

– Denne tildelingen gir oss nå muligheten til å teste ut verktøyet, som vi håper skal gjøre det mulig å identifisere hvem som vil ha nytte av behandlingen og hvem som ikke vil ha det. Jeg er veldig glad og takknemlig, sier hun.

Forskjellige former for immunterapi – å mobilisere kroppens eget immunforsvar til å angripe kreftcellene – dominerer både blant de innsendte og de innvilgete prosjektene.

Kristin Aass ved NTNU skal for eksempel undersøke hva som kreves for at pasienter med beinmargskreft skal respondere på en spesiell type immunterapi.

– Jeg skrev faktisk søknaden uken etter at jeg hadde født, i ledige øyeblikk mellom amming og pass av en treåring. Nå blir det utrolig gøy å komme tilbake fra mammaperm etter jul! sier 33-åringen.

Hun er en av de unge som viser at det gror godt i norsk kreftforskning. Yangyiao Li er en annen.

– Min beste bursdagsgave noensinne, sier forskeren ved Oslo universitetssykehus. Han fikk den gode nyheten om tildelingen på 35-årsdagen sin.

Det er under tre år siden han var ferdig med doktorgraden. Men fagfellene lot seg besnære av prosjektet hans, som tar sikte på å besvare et av forskningens store spørsmål:

– For snart 100 år siden påviste nobelprisvinner Otto Warburg at kreftceller bruker glukose til energiproduksjon også når de har nok oksygen tilgjengelig. Foreløpig har ingen kunnet gi et tilfredsstillende svar på hvorfor. Men nå mener vi ha utviklet teknologien som gjør det mulig å plassere alle brikkene i dette puslespillet, sier han entusiastisk.

Gentesting

Ved siden av immunterapi domineres tildelingene av presisjonsmedisin –persontilpasset, treffsikker behandling.

Midlene som kom inn i Kreftforeningens store innsamlingsaksjon i fjor, går til fire prosjekter som benytter gentester av kreftsvulsten for å skreddersy behandlingen av hver enkelt pasient.

Åslaug Helland leder allerede Norges største kliniske studie IMPRESS-Norway. I den får pasienter som ikke lenger har nytte av standardbehandling, tilgang til ny behandling på grunnlag av en slik gentest.

– Men det er kjent at effekten ofte er bedre tidligere i sykdomsforløpet. Med de åtte millionene fra Kreftforeningen, kan vi tilby pasienter med sjeldne og alvorlige kreftdiagnoser nettopp en slik mulighet, sier hun.

Det er ord som faller i smak hos Ingrid Stenstadvold Ross.

– I Kreftforeningen jobber vi for at alle pasienter som har kreft med spredning, skal tilbys en gentest. Ingenting er bedre enn at det skjer så tidlig som mulig, slutter hun.