Årets største tildeling i 2018 – 160 millioner til kreftforskning

Utvikling av ny type cellulær immunterapi med effekt mot solide svulster.

Prosjektleder: Anders Tveita, Oslo Universitetssykehus
Støttes med: 7 878 000 kroner fra forskningstildelingen 2018

Immunterapi representerer et av de største gjennombruddene innen kreftbehandling de siste årene. Ved å modifisere immunceller til å angripe kreftceller kan man instruere immunsystemet til å angripe kreftceller med stor grad av spesifisitet. Denne behandlingen (CAR T-celleterapi) har radikalt bedret prognosen for enkelte typer blodkreft.

Vi har utviklet en helt ny strategi for CAR T-terapi mot solide svulster og prosjektet er fokusert på en bred utprøving og optimalisering av behandlingen i ulike kreftformer ved bruk av dyremodeller og celler fra kreftpasienter. Dette vil danne basis for klinisk utprøving av en helt ny type immunterapi med effekt mot solide kreftformer.

Forbedring av kroppsvæskeanalyser – løsninger på nåværende utfordringer.

Prosjektleder: Guro Elisabeth Lind, Oslo universitetssykehus
Støttes med: 7 933 000 kroner fra forskningstildelingen 2018

Kreftsvulstene avgir materiale – biter av celler eller arvemateriale – til omgivelsene. Dette kan oppdages via kroppsvæsker som blod, urin og galle. Selv om det er knyttet store forventninger til bruk av kroppsvæsker for blant annet å oppdage og overvåke kreft, er få slike tester i klinisk bruk.

I dette prosjektet adresserer vi fire nåværende utfordringer ved denne typen analyser, med mål om å forbedre analysene og øke sannsynligheten for at de kan komme kreftpasienter til gode.  

Hvorfor er spredningssvulster til bukhinnen så aggressive og lite reaktive på behandling?

Prosjektleder: Kjersti Flatmark, Oslo universitetssykehus
Støttes med: 6 582 234 kroner fra forskningstildelingen 2018

Kreftspredning til bukhinnen oppstår når kreftceller løsner fra svulsten og kommer direkte ut i bukhulen. Slik spredning er vanlig ved tykk- og endetarmskreft, og har svært dårlig prognose hvis ikke all kreft kan fjernes ved en operasjon.

I prosjektet vil vi foreta genanalyser av spredningssvulster fra bukhinnen hos pasienter med tykk- og endetarmskreft for å forstå hvorfor de er så aggressive og hvorfor de ikke reagerer på behandling. Det langsiktige målet med prosjektet er å kunne tilby ny behandling til denne sårbare pasientgruppen.

Kartlegging av endringer i kreftsvulster over tid kan gi bedre behandling av GIST-pasienter.

Prosjektleder: Leonardo Meza Zepeda, Oslo Universitetssykehus
Støttes med: 5 675 000 kroner fra forskningstildelingen 2018

Kreftceller har genetiske forandringer i arvestoffet som gir kreftsvulstene ulike egenskaper. Endringene og egenskapene er ikke alltid konstante, og kreftsvulstene kan forandre seg under behandling og ved spredning. Hvilken type behandling en pasient får, bestemmes av svulstens egenskaper og genetiske forandringer.

Prosjektet har som mål å gi en mer individualisert behandling og oppfølging av pasienter med GIST (Gastrointestinal stromal tumor – en sjelden type svulst i fordøyelseskanalen). Dette gjennom å kartlegge genetiske forandringer i svulsten over tid som kan fortelle om pasienten vil ha en aggressiv sykdomsutvikling eller blir frisk av behandling. Det vil også være mulig å oppdage tilbakefall på et tidlig tidspunkt med mulighet for å tilby ny behandling.

Kartlegging av medikament-resistens i beinmargskreft.

Prosjektleder: Therese Standal, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Støttes med: 7 273 000 kroner fra forskningstildelingen 2018

Myelomatose, også kalt beinmarskreft, er en kreftform som skyldes opphopning av maligne plasmaceller i beinmargen. Pasientene utvikler ofte en alvorlig form for beinsykdom, og de har et svekket immunforsvar, noe som gir økt risiko for infeksjoner.

De siste årene har det kommet flere nye medikamenter som virker godt i behandlingen av myelomatose. En stor gruppe av disse medikamentene virker ved å stresse cellene slik at nivået av skadelige reaktive oksygen forbindelser inne i cellene øker, og cella dør. Dessverre er effekten av medikamentene ofte kortvarig fordi kreftcellene utvikler resistens. En kreftcelle som har blitt resistent mot et medikament har forandret seg på en slik at den bedre kan tåle «stresset» som påføres av medikamentet.

Vi har identifisert et signalmolekyl (protein) som lages av kreftcellene selv, og som endrer cellene slik at de bedre tåler reaktive oksygenforbindelser. Kreftcellene til nesten halvparten av pasientene som utvikler medikament-resistens lager mye av dette proteinet. I dette prosjektet skal vi undersøke hvordan dette proteinet virker, og om vi kan øke medikament-følsomheten og hindre resistensutvikling ved å hemme det. Proteinet øker også danningen av beinspisende celler, så å hemme det vil også være gunstig for beinkvaliteten.

Identifisering av prostatakreftpasienter som vil ha utbytte av kombinasjonsbehandling.

Prosjektleder: Alfonso Urbanucci, Oslo universitetssykehus
Støttes med: 8 000 000 kroner fra forskningstildelingen 2018

Prosjektet bygger på nyvunnet kunnskap i hvordan man kan påvirke uttrykket av gener gjennom å hemme spesifikke proteiner som er vist å påvirke utviklingen av prostatakreft.

Målet med prosjektet er å identifisere pasienter som har ønsket utbytte av å kombinere eksisterende, godkjente behandlingsregimer med hemmere av disse proteinene. Behandling med bruk av slike hemmere (PARP, BRD) gir muligheten til å øke effekten av stråling og hormonbehandling.

Immunterapi og stråleterapi for flere lungekreftpasienter.

Prosjektleder: Inigo Martinez, Universitetet i Tromsø
Støttes med: 7 994 000 kroner fra forskningstildelingen 2018

Prosjektets målsetning er at flere lungekreftpasienter skal ha nytte av kombinasjonsbehandling med strålebehandling og immunterapi. Resultater fra vårt prosjekt vil fungere veiledende for hvilke stråleregimer som gir forsterkende effekt på pasientens immunforsvar, og kan på den måten bidra til å øke antallet pasienter som oppnår positiv respons på immunterapibehandling og langtidsoverlevelse.

Maskinell tolkning av MR-bilder for utredning av prostatakreft.

Prosjektleder: Tone Frost Bathen, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Støttes med: 7 680 000 kroner fra forskningstildelingen 2018

Prostatakreft er den vanligste kreftsykdommen blant norske menn. Pakkeforløp for prostatakreft ble innført av Helsedirektoratet i 2015. Dette innebærer at alle menn hvor prostatakreft mistenkes (basert på PSA verdi og undersøkelse hos fastlege), får utført en MR-undersøkelse som første ledd i utredning i spesialisthelsetjenesten. Formålet med dette prosjektet er å utvikle dataverktøy basert på maskinlæring av MR-bilder for raskere og mer nøyaktig diagnostikk som vil føre til bedre behandling og livskvalitet for pasientene.

Kan bedre bildediagnostikk gjøre behandlingen enda bedre?

Prosjektleder: Kathrine Røe Redalen, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Støttes med: 4 000 000 kroner fra forskningstildelingen 2018

Strålebehandling er viktig i moderne kreftbehandling og gis ofte i kombinasjon med cellegift, immunterapi og kirurgi. For å tilby persontilpasset behandling er det viktig med god diagnostikk av sykdommen. De siste årene har medisinsk avbildning, og spesielt magnetisk resonans (MR)-avbildning, blitt sentralt i diagnostikk. MR gir detaljerte bilder og godt overblikk over sykdomsutbredelse, og kan også gi informasjon om hele kreftsvulsten. Likevel utnyttes ikke alle mulighetene som MR gir.

Prosjektets mål er å forbedre MR-basert bildediagnostikk for å kunne gjøre behandlingen enda bedre, noe som også krever en utvikling av automatisk og brukervennlig bildeanalyse. Det vil også bli gjort helseøkonomiske beregninger for å vise nytten av forbedret diagnostikk.

Kan dobbel hemming av proteinnedbrytning i cellene gi bedre behandlingseffekt ved myelomatose?

Prosjektleder: Tobias Schmidt Slørdahl, St. Olavs hospital HF
Støttes med: 5 100 000 kroner fra forskningstildelingen 2018

Prognosen ved myelomatose (beinmargskreft) er bedret de siste årene, men det er fortsatt kort forventet levetid og ingen kur. I løpet av sykdomsperioden opplever mange pasienter ofte ubehag og smerte. 

Ved beinmargskreft dannes store mengder antistoffer som er proteiner. Denne produksjonen av proteiner krever at kreftcellene har en effektiv metode for å bryte ned proteiner. I dag har vi medisin mot en av to mekanismer cellene bruker til å bryte ned proteiner og på den måten hemme antistoffproduksjonen. Ikke alle pasienter har effekt av denne behandlingen, og denne studien vil undersøker effekten av en kombinasjon: Dagens medikamentelle behandling og et nytt medikament som ytterligere hemmer nedbrytningen av proteiner i kreftcellene. Det langsiktige målet er å kunne tilby optimal behandling og livskvalitet for pasienter med denne uhelbredelige kreftformen.

Forlenger immunterapi overlevelsen hos pasienter med småcellet lungekreft?

Prosjektleder: Bjørn H. Grønberg, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Støttes med: 3 500 000 kroner fra forskningstildelingen 2018

Lungekreft er den kreftsykdommen som tar flest liv. Småcellet lungekreft utgjør bare 15% av tilfellene, men antallet pasienter er likevel høyt. I dag behandles disse med en kombinasjon av cellegift og strålebehandling. Noen blir kurert, men de fleste får tilbakefall, og det er derfor behov for mer effektiv behandling. Immunterapi representerer det største fremskrittet i kreftbehandling de siste årene, og er etablert som behandling ved flere typer kreft. Studier viser at immunterapi er effektivt også hos pasienter med småcellet lungekreft, men det er ikke undersøkt om den forlenger overlevelsen.

I samarbeid med danske, svenske og litauiske leger er det i gang en studie hvor pasienter med småcellet lungekreft som har fullført standard cellegift og strålebehandling skal følges med regelmessige kontroller (som er dagens standard) eller få tilleggsbehandling med immunterapi i 12 måneder. Deretter skal overlevelsen mellom de to gruppene sammenlignes. I tillegg vil respons på behandlingen sammenlignes, samt bivirkninger og livskvalitet.

Kan cellegiftbehandling før operasjon forbedre overlevelsen?

Prosjektleder: Knut Labori, Oslo universitetssykehus
Støttes med: 3 300 000 kroner fra forskningstildelingen 2018

Kreft i bukspyttkjertelen er den fjerde hyppigste årsaken til kreftrelatert død, og i Norge dør ca 750 pasienter hvert år. Prognosen er dårlig på grunn av sen oppdagelse, motstand mot cellegift og fordi få pasienter kan tilbys kurativ operasjon (ca 15 %) – som er eneste mulighet for langtidsoverlevelse.

Prosjektet består av to norske multisenter studier (NorPACT 1 og 2). NorPACT-1 evaluerer om cellegiftbehandling før operasjon forbedrer overlevelsen hos pasienter med kreft i bukspyttkjertelen som i utgangspunktet kan opereres. NorPACT-2 evaluerer om bruk av nye typer cellegift øker andelen pasienter som kan tilbys kurativ operasjon, og derav økt overlevelse.

Kan hjerteskade forebygges ved behandling med hjertesviktmedisin under og etter cellegift?

Prosjektleder: Torbjørn Omland, Akershus universitetssykehus HF
Støttes med: 5 300 000 kroner fra forskningstildelingen 2018

PRADA II er en norsk studie som vil inkludere 300 pasienter med tidlig brystkreft som skal behandles med cellegift og eventuelle tilleggsbehandlinger som stråleterapi og antistoffet trastuzumab.

Studiehypotesen er at cellegift-indusert hjerteskade og hjertedysfunksjon kan reduseres eller forebygges ved samtidig behandling med hjertesviktmedisinen Sacubitril-valsartan under og etter cellegiftbehandlingen. Denne medisinen har i en stor hjertesviktstudie vist seg å redusere dødelighet og sykelighet i forhold til konvensjonell hjertesviktbehandling.

Hvordan kan presisjonsmedisin tilbys som behandlingsform til flere pasienter?

Prosjektleder: Jørgen Wesche, Oslo universitetssykehus
Støttes med: 5 455 000 kroner fra forskningstildelingen 2018           

Ved målrettet medisinsk behandling utnytter man kunnskap om kreftcellen for å angripe spesifikke mål inne i cellen. Dessverre får ikke alle pasienter tilbud om denne typen behandling, da deres kreftceller ikke er mottagelig for dagens målrettede medisin. Prosjektet har som målsetning å finne ut hvordan denne typen behandling (presisjonsmedisin) kan bli tilgjengelig for flere pasienter.

Et dataprogram for undersøkelse av DNA som gir bedre kreftbehandling.

Prosjektleder: Anthony Mathelier, Universitetet i Oslo
Støttes med: 4 614 000 kroner fra forskningstildelingen 2018

Persontilpasset behandling er av mange betegnet som fremtidens kreftbehandling. Men for å kunne tilby dette, må behandlende lege ha detaljert kunnskap om den enkelte pasients DNA. Dette prosjektet har som mål å utvikle et dataprogram som kan tolke og prioritere personlige variasjoner i DNA-et som på sikt vil hjelpe legene til å stille riktig diagnose og gi riktig behandling til hver enkelt pasient.

Vil optimalisere framtidig behandling hvor stråleterapi og immunterapi kombineres.

Prosjektleder. Randi Syljuåsen, Oslo universitetssykehus
Støttes med: 6 986 107 kroner fra forskningstildelingen 2018

Stråleterapi er veldig viktig i kreftbehandling, men kreftceller har noen ganger evner til å reparere stråleskaden. Resultatet er at noen kreftceller blir motstandsdyktige overfor behandlingen.

Målet med prosjektet er å finne medikamenter som gjør at stråleterapi virker bedre for kreftsvulster som blir motstandsdyktige mot behandlingen. Det langsiktige målet er å optimalisere framtidig behandling hvor stråleterapi og immunterapi kombineres.

Økt forståelse av sammenhengen mellom blodtilførsel og immunrespons i lungekreft.

Prosjektleder: Tom Dønnem, Universitetet i Tromsø
Støttes med: 7 162 000 kroner fra forskningstildelingen 2018

Immunforsvarets evne til å bekjempe kreftsvulster, og hvordan en kreftsvulst sikrer seg blodtilførsel, er to sentrale mekanismer i kreftutvikling som utnyttes ved målrettet kreftbehandling. For lungekreft er immunterapi den største nyvinningen de siste årene. Medisiner som påvirker blodtilførsel er også forsøkt, men har begrenset effekt.

En ny forståelse av biologien taler for at det er en sammenheng mellom type blodtilførsel og immunrespons, og det er knyttet stor spenning til om det er gunstig å kombinere disse prinsippene i behandling av lungekreft. Prosjektets mål er å øke forståelsen om immunrespons og blodtilførsel i lungekreftsvulster. Dette vil bidra til å kunne plukke ut pasienter som kan behandles med immunterapi kombinert med medisin som hemmer blodtilførselen til svulsten.

Hvordan hindre at kontakt mellom blærer i celler fører til utvikling og spredning av kreft?

Prosjektleder: Camilla Raiborg, Oslo universitetssykehus
Støttes med: 7 700 000 kroner fra forskningstildelingen 2018

Vi trenger mer kunnskap om hvordan celler regulerer sin evne til å vokse og bevege seg. Dersom vi undersøker dette nærmere, kan vi bedre forstå hvordan kreft oppstår og blir mer aggressiv. Det kan også bidra til at vi finner nye metoder for kreftbehandling. Foreløpige resultater viser at kontakt mellom blærene i celler kan føre til at cellene spiser seg inn i hverandre. Dette likner på den prosessen som foregår i kroppen når kreftceller fra en svulst sprer seg til andre organer. Prosjektet skal derfor studere hvordan blærer i kreftceller kan føre til at kreft sprer seg til andre organer.

Hvordan påvirker cellens gjenvinningsstasjon kreftutvikling og -behandling?

Prosjektleder: Cinzia Progida, Universitetet i Oslo 
Støttes med: 4 420 000 kroner fra forskningstildelingen 2018

Lysosomer fungerer som cellens gjenvinningsstasjon, der cellen bryter ned sitt eget avfall og materiale den har tatt opp. Det har nylig blitt oppdaget at endringer i lysosomene er assosiert med kreft. Dette prosjektet skal studere hvordan disse lysosomene opptrer i kreftceller. En bedre forståelse av dette vil kunne ha betydning både for diagnostisering og behandling av kreft.

Hvordan kontrollerer muterte gener hvilke gener som er «skrudd på»?

Prosjektleder: Sandra Lopez-Aviles, Universitetet i Oslo
Støttes med: 3 000 000 kroner fra forskningstildelingen 2018    

Dette prosjektet skal studere hvordan hyppig muterte gener i brystkreft kontrollerer hvilke gener som er «skrudd av eller på» – det vil si om de virker som de skal, eller ikke. Bare når den riktige beskjeden (næringsstoffer, hormoner) kommer, aktiveres et bestemt gen og blir til et protein med en bestemt funksjon i en celle. Da blir genet skrudd på. Prosjektet skal også studere hvordan brystkreftceller unnslipper mangelen på næring som finnes i en svulst. 

Hva har de til felles? Og kan det hjelpe oss å oppdage kreft tidligere?

Prosjektleder: Kaisa Haglund, Oslo universitetssykehus
Beløp: 4 957 000 kroner fra forskningstildelingen 2018

Hva har bananfluer og mennesker til felles? I alle fall såpass mye at man kan studere celledeling i bananfluer for å bedre forstå kreftceller i mennesker. Målet er ny kunnskap om mekanismene bak ukontrollert celledeling i kreftutvikling som kan bidra til at kreft kan oppdages på et tidlig stadium.

Hvilken påvirkning har «Mikrotuber» på spredning av kreft?

Prosjektleder: Hrvoje Miletic, Universitetet i Bergen
Beløp: 4 000 000 kroner fra forskningstildelingen 2018   

Kreftceller bruker såkalte mikrotuber, rørformede forlengelser inne i cellene, til å danne et kommunikasjonsnettverk for ondartede kreftceller i hjernen. Dersom vi bedre forstår hvordan mikrotuber dannes, hva som utveksles mellom kreftcellene og hvordan kreftcellene kommuniserer gjennom mikrotuber, kan vi finne ut hvilken påvirkning dette har på kreftutvikling og -behandling. Prosjektet har som mål å identifisere gener involvert i dannelse av mikrotuber som kan være viktige for målrettet terapi av hjernesvulster. Det langsiktige målet er å kunne tilby ny behandling til hjernesvulstpasienter som hindrer kreftspredning og utvikling av resistens mot behandlingen.

Vil utvikle nye immunterapier som kan ha effekt på flere.

Prosjektleder: Alexandre Corthay, Oslo universitetssykehus
Støttes med: 5 500 000 kroner fra forskningstildelingen 2018

Immunterapi er en særdeles lovende behandlingsstrategi, men foreløpig virker behandlingen på bare cirka 20 prosent av pasientene. I dette prosjektet vil forskerne forsøke å utvikle nye immunterapier som kan ha effekt på flere pasienter.  Ikke-småcellet lungekreft er den vanligste formen for lungekreft og har dårlig prognose. Dette prosjektet kan ha betydning for utvikling av behandling av sykdommen.

Med mål om å finne behandling som hindrer spredning.

Prosjektleder: Siver Moestue, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Støttes med: 4 200 000 kroner fra forskningstildelingen 2018

Spredning av kreft er hovedårsak til mange kreftdødsfall. Nye behandlingsstrategier for å unngå spredning er derfor et viktig bidrag til bedre kreftbehandling. I dette prosjektet vil forskerne identifisere biokjemiske reaksjoner i kroppen som er avgjørende for spredning av kreft. Det langsiktige målet er å utvikle legemidler som hindrer spredning.

Skal undersøke om det er sammenheng mellom kosthold og livsstil, og tarmflora og tarmkreftutvikling.

Prosjektleder: Paula Berstad, Kreftregisteret
Støttes med: 5 600 000 kroner fra forskningstildelingen 2018

Tarmkreftsymptomer er ofte uspesifikke. Derfor oppdages sykdommen ofte for sent til at behandlingen kan forlenge livet. Screening reduserer tarmkreftdødeligheten, men dagens tester er enten omfattende og ubehagelige, eller unøyaktige. Det er et sterkt behov for bedre screeningtester.

Derfor vil prosjektgruppen utvikle nye tarmbakterie-tester som kan avdekke hvilke bakterier som spiller en rolle i tarmkreftutviklingen. Testene kan brukes i det planlagte screeningprogrammet, slik at prøvetagning forenkles og resultatet blir sikrere. Det kan føre til at forstadier og kreft oppdages tidlig.

Kosthold og livsstilsvaner som røyking, fysisk aktivitet, alkoholkonsum og overvekt påvirker risikoen for tarmkreft. Prosjektet skal derfor også undersøke om det er sammenheng mellom kosthold og livsstil, tarmflora og tarmkreftutvikling. Disse resultatene kan forbedre råd om forebygging av kreft, samt øke nøyaktigheten på testene.

Vil finne ut om fysisk aktive er en spesielt utsatt gruppe for føflekkreft.

Prosjektleder: Marit Veierød, Universitetet i Oslo
Støttes med: 2 600 000 kroner fra forskningstildelingen 2018

Føflekkreft er krefttypen med sterkest økning i Norge, vi har høyest dødelighet i Europa, og internasjonalt er Norge topp fem i forekomst, tapte friske leveår og dødelighet.

Nylig fant en stor studie at fysisk aktive er en utsatt gruppe for føflekkreft. Dette er lite studert og prosjektgruppen vil undersøke UV-eksponeringen blant fysisk aktive og inaktive, og avklare sammenhengen mellom fysisk aktivitet og føflekkreft.

Vil tette kunnskapshullene i hvordan Norge forebygger livmorhalskreft på best mulig måte.

Prosjektleder: Emily Burger, Universitetet i Oslo
Støttes med: 5 000 000 kroner fra forskningstildelingen 2018

I Norge rammes omlag 350 kvinner av livmorhalskreft hvert år og rundt 80 kvinner dør av kreftformen. De som overlever sliter ofte med seneffekter og redusert livskvalitet i mange år etter behandling. I dag har Norge flere metoder for å forebygge livmorhalskreft, som HPV-screening og HPV-vaksine, men det utpeker seg noen kunnskapshull i bruken av disse metodene.

Prosjektets mål er å finne optimale strategier som forebygger livmorhalskreft og reduserer sykdomsbyrden for alle sosiale grupper, samtidig som man sikrer at ressursene brukes effektivt. Prosjektgruppen vil gjennomføre en rekke analyser, samarbeide tett med kliniske eksperter og beslutningstakere, og ha sterkt fokus på implementering og kommunikasjon av resultatene.

Hvilke barrierer har nordmenn for å ikke møte opp på tarmkreftscreening, og hva må til for at deltakelsen bli god?

Prosjektleder: Øyvind Holme, Kreftregisteret
Støttes med: 1 170 000 kroner fra forskningstildelingen 2018

Screening mot tarmkreft skal innføres i Norge fra 2019, men screeningmetoden er ennå ikke bestemt. For at screeningprogrammet skal være effektivt, er det nødvendig at befolkningen faktisk møter til screening. Prosjektet skal først undersøke om to ulike screeningmetoder – avføringstest eller innvendig undersøkelse av tykktarmens nedre del – fører til ulik deltagelse blant forskjellige grupper i befolkningen. Deretter skal prosjektgruppen intervjue deltakere som valgte å ikke møte til screening for å finne ut hvordan man kan gi balansert, god og tilpasset informasjon på for at flere skal ta screeningen i bruk.

Målet med prosjektet er å gi god informasjon som er tilpasset barrierer mot screeningdeltagelse.

Nye verktøy skal utvikles for å oppdage skader på lungene over tid.

Prosjektleder: Renate Grüner, Haukeland universitetssykehus HF
Støttes med: 3 000 000 kroner fra forskningstildelingen 2018

Formålet med studien er å utvikle verktøy basert på maskinlæring for å oppdage og følge med på skader på lungene over tid. Målet er at verktøyene skal forbedre og samtidig forenkle oppfølgingen av pasienter med primær tumor eller metastaser i lungevev.

Prosjektets mål er å undersøke om trening med høy intensitet er bedre enn trening med moderat intensitet.

Prosjektleder: Truls Raastad, Norges Idrettshøgskole
Støttes med: 3 880 000 kroner fra forskningstildelingen 2018

Under cellegiftbehandling reduseres maksimalt oksygenopptak med cirka 10 prosent hos brystkreftpasienter, og mange forteller om store plager knyttet til redusert fysisk form og dårlig muskelfunksjon.

Prosjektets mål er å undersøke om trening med høy intensitet er bedre enn trening med moderat intensitet, slik at brystkreftpasienter i minst mulig grad mister sin fysiske form og muskelfunksjon under behandling. Det gjøres ved at brystkreftpasienter blir trukket inn i to treningsgrupper; én gruppe som trener med moderat intensitet og én gruppe som trener med høy intensitet under cellegiftbehandlingen.

Fysiske tester, blodprøver, måling av kroppssammensetning, muskelanalyser og selvrapportert livskvalitet og helse vil bli gjennomført både før første cellegiftkur, samt etter avsluttet behandling – i ett, to, fem og ti år fremover, slik at prosjektgruppen kan sammenligne.

Bruk av smarttelefon-app for egenmestring og økt livskvalitet.

Prosjektleder: Ingvild Vistad, Sørlandet sykehus HF
Støttes med: 8 000 000 kroner fra forskningstildelingen 2018

Tilbakefall av gynekologisk kreft gir ofte symptomer, men bare halvparten oppsøker lege. Mange får heller ikke hjelp til å håndtere fysiske og psykiske senplager. I et nytt kontrollopplegg vil halvparten av legekonsultasjonene erstattes av sykepleiere som konsentrerer seg om psykososial helse og teknikker for økt egenmestring.

Som ekstra støtte er det utviklet en smarttelefon-app med kreftspesifikk informasjon, månedlig selv-rapportering av symptomer for tidligere oppdagelse av tilbakefall/senskader, og nyttige tips til bedret livsstil. Hovedformålet er å styrke pasientens egenkontroll og livskvalitet. Andre mål er tidlig rehabilitering, tidligere oppdagelse av tilbakefall, reduserte helseutgifter og økt samhandling mellom spesialist- og primærhelsetjeneste.

Sykepleier/lege-oppfølgingen vil sammenlignes med tradisjonell oppfølging hos 660 kvinner som er behandlet for gynekologisk kreft ved ti norske sykehus i fire år. Studien er et samarbeidsprosjekt mellom Sørlandet sykehus og universitetene i Agder, Oslo, Uppsala i Sverige og Tilburg i Nederland.