– Da jeg fikk kreftdiagnosen i fjor høst, hørte jeg bare historier om det som går gærent. Jeg vil fortelle en annen historie. En der man får rask behandling, blir tatt vare på, blir hørt, og det går bra.
– Både pappa og farmor døde av kreft. Bare ordet får meg til å tenke på døden, og jeg fikk fullstendig panikk da jeg kjente en hard kul i venstre bryst mens jeg sto i dusjen i høst.
Legen henviste meg til pakkeforløp med det samme, og i løpet av en uke hadde jeg tatt biopsi, ultralyd og MR.
Jeg må innrømme at jeg gikk litt i svart i starten. Jeg gikk rett i krisemodus, og det var ganske mørkt. Jeg tenkte på pappa og farmor, og på alle som trenger meg. Jeg var bare 39 år, jeg er mor til to ungdommer, jeg har mann og bikkje.
Legene tok frykten min på alvor. De tok seg tid til å forklare hva som skilte min sykdom fra pappas og farmors. Jeg skulle leve, sa de. Og jeg kjente at skuldrene senket seg mer og mer.
En måned etter at jeg oppdaget kulen, var den fjernet i dagkirurgi på Ahus. Allerede samme kveld kunne jeg legge meg hjemme i egen seng, med åpen telefonlinje til sykehuset og forvissning om at jeg kunne kontakte dem når som helst. Etter jul var jeg tilbake på poliklinikken for stråleterapi.
Behandlingen har vært vellykket, og jeg har fått beskjed om å tenke at jeg er kreftfri.
Det har overrasket meg hvor bra alt har gått. Man hører gjerne mest om det negative. Jeg har følt meg så trygg og ivaretatt av alle jeg har møtt i helsevesenet. Og den historien, den vil jeg at de som kommer etter meg skal få høre.
Stine Kjærstad (39), Aurskog
Hva er viktig for deg?
65 % av pakkeforløpene for kreft gjennomføres innen fristen. I 2024 fikk over 1300 kreftpasienter forsinket oppstart av behandlingen sin.
Vi har mye å ivareta i helsetjenesten, men pilene peker feil vei på en rekke områder.
Fortell oss om din hjertesak ved å stemme i skjemaet under.